mandag, april 20, 2009

Spillet.


Som medlem av Dvergbøyklanen har jeg en nedarvet forkjærlighet for det verbale. Frekekesen og Bergljot også, selvsagt. Frekkesen har vært blodfrekk siden hun var seks år og på barneskolen kostet nok det en hel del juling. Ikke nok til å stoppe munnen på henne, selvsagt. For den er av grovt kaliber. Hvis Frekkesen er en verbal pumpehagle så er Bergljot et lavmælt, smatrende maskingevær. Minst like effektivt må man si, og vanskelig å verne seg mot

Selv har jeg bare sporadisk vært en 'ekte' Dvergbøy. Som ung var jeg alt for treg til å beherske den frekke tonen og den friske replikken som hersket ved middagsbordet hjemme. Jeg liker å tenke på middagsbordet som en squash-bane hvor den verbale 'ballen' gikk i voldsom fart fram og tilbake over bordet. Min lillebror var heller ikke noen stor spiller. I de senere årene har jeg fått litt bedre tak på det og har et anstendig repertoar av trickshots å velge mellom.

Men uansett hvordan man vrir og vender på ting så er det Runo som er kongen av verbale utskeielser. Ingen over - ingen ved siden.

6 kommentarer:

Streetsmart-gummi-slange sa...

Hvordan er det mulig å være smatrende og lavmælt? Runo har noen høydare som er rene klassikere. I tillegg har han begått noen ufattelige blemmer som burde stilles ut i Madame Tusseladd, til skrekk og advarsel for nye generasjoner med street-talkers.

The home comming commissioning queen. sa...

Kan Haren snart skrive noe om metaforer i fri dressur. Det er bare så utrolig gøyalt. Kom i gjen...åååå kom i gjen....kom i gjen nå!

paaskeharen sa...

Nebblars!

Haren + Slange = Hetro-love. sa...

Jeg er NebbLars men også din største fan her inne. Er pokker meg avhengig!

paaskeharen sa...

Jeg skal metafôre deg til du blir blå om ögorna:)

Bergljot sa...

Jeg synes iaffall ikke at jeg er smatrende. Eller smattende.