fredag, juni 11, 2010

Tagging, Magnus og endelig VM

En dag jeg kom hjem fra jobb så jeg at noen hadde tagga på blokka vår.

Jeg ble ikke nevneverdig provosert. Men de hadde glemt igjen en halv halvflaske dawsons whisky oppå søppelcontaineren.
Jeg trodde taggere røykte hasj og hørte på Jay 'oh what a big bling I've got' Z.

Men det ene trenger jo som kjent ikke utelukke det andre. Eller tredje.

Kanskje narkotikaselgeren ikke hadde flere hasjsprøyter igjen og så ble det Dawsons istedet.

Fuglene vet.

I vår husstand har vi fått et nytt medlem. Han er en overpriset kosehund med en historie. Rållså kjøpte ham da Endre var på sykehuset med lungebetennelse. Han heter Magnus Hansen og han er en fredens apostel. Han har en liten sang som går slik som dette:

EG HETTE MAGNUS HANSEN
EG SVINGE MEG I DANSEN
EG SVINSE LITT PÅ SVINSEN
OG SVANSE LITT PÅ SVANSEN
FOR MAGNUS E SNILL MED ALLE

Magnus danser og svinser mens jeg synger sangen hans og deler ut klemmer til våre to små. Og da smiler de godt og jeg tenker at Magnus han har en ting og to å lære vekk til oss alle. Og han kommer til å få en rolle i oppdragelsen til Endre og Ingrid.

Magnus er en kosehund, altså lukter han ikke som en vanlig hund og har ikke en vanlig hunds uvaner. Ikke spiser han bæsj eller humper deg på leggen. Ikke må han luftes. Ikke røyter han eller jager katter opp i trær. Han er uten tvil verdens beste hund.

Og kryss i taket og klamp i traveret for endelig er VM her. Halleføkkinglujah. Han er uppstanden. Men disse publkummerne må slutte å blåse i lurene sine. Jeg blir helt ør i hodet.

onsdag, juni 02, 2010

Dagens høydepunkt (06:15 Onsdag morgen)

I dag sa Endre 'Pappa' for første gang. Til alt overmål smilte han når han sa det.

Det kom en liten tåre i øyekroken da.

Det var såpass stas at jeg følte at jeg måtte gi noe tilbake, så jeg ble sittende med ham på fanget og kom for sent på jobb og greier.

tirsdag, juni 01, 2010

Brainn

I dag har jeg vøri på brannkurs på jobben.
De er pliktet til å arrangere et slikt hvert andre år og alt som minner om kurs og møøte er potensielle innsovingstabeletter for undertegnede.

Temaet 'brann' er iogforseg både fengende og skremmende.

I motsetning til den middelmådige fotballklubben som bærer samme navn.

Kurslederen var av en type jeg hadde glemt at eksisterte. En autoritær trønder med snusleppe som begynte hver setning med FOLKÆÆNS...

Vibbometeret mitt sto i sju steiner.

Han tok oss på en reise i udugelighetsland. Visste vi hva abc betydde? Hva slags røykvarslere vi hadde? Hvor det var best å plassere dem? Hadde vi brannøvelser to ganger i året med familien? Og hvorfor ikke det? FOLKÆÆNS..Hadde vi billige skitapparater fra billige skitland? Visste vi ikke at det ikke fantes deler til disse? Snudde vi på brannslukningsapparatene våre fire ganger i året? Og hvorfor ikke det?

Jeg kjente på en blanding av irritasjon og dårlig samvittighet.

Men når vedkommende forklarte at HAN hadde brainnøvelse to ganger i året med SIN familie og at da måtte kona ha en hette på hodet, og at han holdt en hylende røykvarsler i hånda for å 'stresse dem' - som han sa - da var det bare såvidt at jeg klarte å holde latteren tilbake. Og da tenkte jeg at han her har nok vært befal i det kongelige norske forsvar. Og i hodet sitt er han nok det ennå.