Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2016

til ungdommen part 2

Jeg har tenkt og tenkt på hva som kan være like ugunstige valg for unge, talentfulle mennesker som deltakelse i idol.
Husk at dette kommer fra en bitter, halvgammel (men velmenende) mann, som dessuten har deltatt i en talentkonkurranse selv en gang, i regi av vekebladet sjå&høyr.
Her er lista:
Få deg en ansiktstatovering
Bli veganer
Begynn på anabole steroider
Ta opp tungetale
Start med selvskading
Kle av deg for fremmede på Internett

til ungdommen

Først må jeg kanskje presentere meg selv. Jeg er 45 år, sanger med snaut 25 års erfaring fra forskjellige band. Jeg er heldig. Jeg har vært heldig. Jeg har reist over deler av verden og sunget for mange mennesker. Jeg har aldri levd av det. For det, men aldri av det.
Det er mye som er forskjellig i 2016 fra da jeg begynte å synge.
Jeg ser dere på fjernsynet i hundrevis, på vei mot popstjernedrømmen. Den første tanken som slår meg, før jeg skifter kanal, er at det finnes absurd mange talenter der ute. Som er mye mer seriøse, og teknisk perfekte enn jeg noen gang har vært. Enn jeg noen gang kommer til å bli.
Min andre tanke er: hva i himmelens navn gjør de på idol eller ×-faktor eller norske talenter?
Dere er på villspor - helt ute og kjøre - først må dere tenke på hvorfor dere vil holde på med musikk. Er det rein narsissisme? Vil dere ha anerkjennelse? Bli sett? Komme på TV? Bli popstjerner? Hvis det er det dere vil, så er vel slike talentkonkurranser en logisk vei å gå. Og så sier jeg…

Berlinerboller

I 1990 var eg 20 år.
Eg budde i Årdal, og arbeidde som avløysar på full tid. Eg hadde vener, budde i hus for meg sjølv, og kjerast hadde eg òg.
Eg hadde et JVC stereoanlegg med CD-spelar, og to store, buldrande Jamo høgtalerar.
Når nokon spør meg kva som var første plata eg kjøpte, brukar eg å seie Wish you were here av Pink Floyd, men eg trur eg kjøpte Love songs Vol 2 den same gongen. Eternal flame, Toy soldiers. Klining i Volvoen. Tillaup til tafsing.
Eg kjøpte The Wall like etter.
Eg hang med Fjells Angels på denne tida. Gutane I Fjells var òg Pink Floyd-fans, og utanfor denne vesle isolerte dalen, med GEA og sandtaka og Handelslajet og lakseelva midt i Ryfylke, skjedde det store ting i 1990. Til dømes i Berlin, der Roger Waters skulle framføra heile sitt ikoniske album på Potzdamer Platz. Grosse greier. Sterkt symbolsk, sjølvsagt - sidan Berlinmuren vart riven året før.
Fjellsane hadde skaffa billettar. Om eg ville vera med? Sjølvsagt ville eg det.
Fire bondesøner. På busstur frå…