Innlegg

Viser innlegg fra april, 2009

Færra te Liverpool.

De siste par dagene har jeg drevet og klasket lakk på en treplate - som skal fungere som en slags 'arbeidsbenk' på badet - til bleieskift og denslags.

Jeg er ikke særlig handy - i motsetning til tidligere generasjoner av Dvergbøyer - både min far og hans far før han har vært nevenyttige.
Morfar var visst også flink så lenge han kunne se.

Det er med andre ord ikke genene det er noe i veien med.

Og så tenkte jeg på neste generasjon da - hvis ikke de er mer enn gjennomsnittlig interessert - så er de føkka. Og det betyr at de selv må søke kunnskap om håndtverk og praktisk problemløsning. Og der har jeg ingenting å skilte med.

Men kanskje Gamle Dvergbøyen kan lære dem et triks eller to. Men det er ikke sikkert, for han er en jækla utålmodig læremester.

Og tankene vandrer videre til hva ungene våre egentlig KOMMER til å bli. Jeg håper de er friske. Og glade.

Men de kommer til å vokse opp som byaser eller sørpiser. Eller begge deler. De vil nok ikke få den nærheten til dyr eller til natur…

Storbyliv.

Bilde
I går ettermiddag banket det forsiktig på døra mi. Det syntes jeg var rart for jeg har ringeklokke og så har vi sånn ropert med døråpner nede ved inngangen.
Hvis vi blir oppsøkt i hjemmet pleier det å være i form av ringring. Dette systemet gjør at selv ikke Jehovas vitner har funnet en måte å komme seg fram til inngangsdøra vår på.
Den første tanken jeg tenkte etter bankingen var at det var noen fra innsida av blokka som kom for å: a) Si fra om at nå måtte jeg komme på dugnad.: b) si fra om at mopeden var feilparkert/stjålet/velta (i akkurat den rekkefølgen).
Jeg var nesten sikkert på at det var en nabo.

Jeg ryddet whiskeyflaska av stuebordet og gikk for å åpne. Man vil ikke at naboene skal vite at man drikker brennevin på en helt vanlig Onsdag. Selv om jeg garantert ikke er den eneste i vår blokk.

Jeg åpnet døra og der sto to guttepjokker i titolvårsalderen. De solgte lodd for.., ja jeg vet ikke helt hva. Men jeg bestemte meg for å støtte formålet uansett. De virka litt nervøse men å…

Heroes and Zeroes.

Da jeg var barn var foreldregenerasjonens helter allerede på hell eller under torva.
Disse 'heltene' besto stort sett av skøyteløpere og polfarere samt en og annen motstandsmann (kjakan og køfta og siffen og biffen og guffen) og Kongen.
Det med Kong Haakon den syvende som sterkt nasjonalt symbol i og etter krigen har alltid forundret meg. Fyren rømte til England med halen mellom beina og regjeringen på slep med èn gang ryktene om en Tysk invasjon forelå.
Han etterlot landet med buksa nede - pyntet med en tegning i sprittusj som sa 'get it here' - klar til en 5 år lang penetrering fra Hitlertyskland.
Slike gutter det vil gamle Norge ha.
Men hva GJORDE de egentlig der borte i UK? Det sies at 'de flyttet til London for å lede motstandskampen derfra'. Ja det må jeg sannelig si. Det var vel ikke noen 'motstandskamp' å lede før helt på tampen, så jeg tipper at han gikk mye og tvinnet tommeltotter mens han snakket gebrokken engelsk med dansk aksent. Og så holdt han…

Tankekors.

Bilde
Da var den årlige epidemien over oss igjen. Jeg skal la være å trivialisere selve sykdommen i seg selv - all den tid det finnes dem som faktisk dør - og dem som faktisk er redde. Det er uansett hyggelig for pressen at de har noe annet å skrike om enn 'russens herjinger' og 'Møtten's' comeback i Sippeligaen.
Det som imidlertid slo meg er at kvinner som bekjenner seg til den Islamske lære ikke er i faresonen for å få svinepest i det hele tatt : Ikke spiser de gris og munnbind har de jo i de tradisjonelle draktene sine.

Planer for pensjonisttilværelsen.

'Når eg blir pensjonist ska eg bruga tiå mi te frivilligt arbeid - te å hjelpa folk så slide å sånn'. Rållså har åpenbart helt andre planer enn meg. Selv har jeg tenkt å kjøpe en gyngestol og en softgun og så skal jeg skyte på alt som kommer innenfor min rekkevidde. Og så skal jeg ta opp piperøyking og generell klaging på heltid.

Jeg velger meg fortsatt PølseDanmark i nioghalvfems tilfeller av hundre.

Bilde
En av de første postene jeg skrev her het 'Jeg velger meg Pølsedanmark' og det er snart tre år siden og det er rart det der med tiden som seiler avgårde som en stripe hvit, nesten gjennomsiktig røyk på himmelen.

Nå har jeg nettopp vært i Danmark igjen - i jobbsammenheng - for å se på en belg - eller en 'bælg' som de kaller det der nede. De fleste ganger jeg har vært i vårt naboland har det vært i forbindelse med Roskildefestivalen og i sannhetens navn har jeg nok oftere vært full i det landet enn edru og det er jeg sikkert ikke alene om.

I så henseende var nok denne rejsen måske en smule anderledes. Jeg og en mekaniker har vært på bedriftsbesøk og sett på en mengde små danskere i snekkerbukser som gjorde tingene sine i rolige bevegelser. Arbeidere i overhall = dansker. I modsætning til os Nordmænd har våre naboer i sør en veldig stolt tradisjon som håndtverkere og det inntrykket ble bekreftet på denne rejsen.

Fint å se på utlendinger som jobber, men enda finere å sitte …

Rosbevegelsen.

I går sto jeg og snudde på hjulet på radio-hodetelefonene mine og så slumpet jeg til å stanse på en kanal som hadde en gjest som hadde startet en 'bevegelse' som hadde til mål å få folk til å gi ros til dem som fortjener det.

Vedkommende mente at vi er raske til å påpeke svakheter når ting ikke fungerer - men når noen gjør en god jobb med noe holder vi fint kjeft.
Dette er en problemstilling jeg lett kan kjenne meg igjen i - helt fra de første usikre arbeidstakene - hjemme på farsgården hvor kjeft var den vanligste formen for irettesettelse - hvis noe ikke var utført på en tilfredstillende måte. Ros - eller 'skrøyd' som det heter på de kanter - var veldig uvanlig. Hovedregelen var at hvis ting gikk dårlig fikk man kjeft og hvis ting gikk bra så var selve MANGELEN på kjeft motivasjon nok i seg selv. Eller skulle ihvertfall være det.

Så hva synes jeg egentlig om denne 'rosbevegelsen'? Tja? I utgangspunktet synes jeg at hele opplegget har noe gladkristent over seg. A…

Spillet.

Bilde
Som medlem av Dvergbøyklanen har jeg en nedarvet forkjærlighet for det verbale. Frekekesen og Bergljot også, selvsagt. Frekkesen har vært blodfrekk siden hun var seks år og på barneskolen kostet nok det en hel del juling. Ikke nok til å stoppe munnen på henne, selvsagt. For den er av grovt kaliber. Hvis Frekkesen er en verbal pumpehagle så er Bergljot et lavmælt, smatrende maskingevær. Minst like effektivt må man si, og vanskelig å verne seg mot

Selv har jeg bare sporadisk vært en 'ekte' Dvergbøy. Som ung var jeg alt for treg til å beherske den frekke tonen og den friske replikken som hersket ved middagsbordet hjemme. Jeg liker å tenke på middagsbordet som en squash-bane hvor den verbale 'ballen' gikk i voldsom fart fram og tilbake over bordet. Min lillebror var heller ikke noen stor spiller. I de senere årene har jeg fått litt bedre tak på det og har et anstendig repertoar av trickshots å velge mellom.

Men uansett hvordan man vrir og vender på ting så er det Runo som er…

Å skuta heter Klara og er veldig vel bekrutta.

Bilde
I vår iver etter å være sinte på sjørøverne utenfor Somalia glemmer vi nesten å være sinte på muslimene. Neiånei. Snakker vi om en 'Sniksjørøverifisering'?
Selv kjenner jeg at jeg heier litt på piratene - hijack en oljetanker - vift litt med et maskingevær - og la de overfeite skipsrederne blø hvor det gjør vondest - i lommeboka.
Det er et meget bra initiativ for sysselsetting og verdiskaping i et karrig land hvor mange sulter. Afrika har vært systematisk utplyndret i mange hundre år, og i et ideologisk perspektiv - Robin Hood i gummibåt - synes jeg absolutt det står respekt av hva disse modige unge mennene utretter. Dig in!

Det at hvert eneste jævla land i den 'vestlige verden' som har en skipsflåte sender krigsskip og skarpskyttere for å 'beskytte skipstrafikken'. Pfff...
Såvidt meg bekjent er blodtørsten større ombord på disse marinefartøyene enn på den andre siden.
Terje Vigen, gå og vogg!

Les Miseràbles.

Bilde
Påsken er over og våren er på vei og det er deilig at det blir lysere og mildere.
Rållså har brukt et halvt BNP på blomster og jeg må - om enn noe motvillig - innrømme at de fargerike plantene bidrar til å løfte meg bittelitt.
Overlevelsesprosenten på potteplanter i vårt hjem er rimelig lav(rundt 20 prosent) og det er først og fremst undertegnedes skyld. Hvis Rålls er borte mer enn to dager på rad kan du ta deg faen på at det er et minst et partre stykker som synker sammen og dør rett under mitt ukyndige blikk.
Min kjære er først og fremst en estetiker - blomster skal være pene - og hvis de ikke er pene blir de degradert til oppgangen eller destruert = kastet i den brune dunken.
De plantene som vokser i oppgangen - ofre for plante-apharteid - de mindre pene, utstøtte som tilbringer sine mindreverdige liv i gjenklangen av skritt i blokka vår lever på et eksistensminimum. Hovedårsaken til dette er at både vår Jazz-nabo og Rållså har begrenset interresse av å holde dem i live (frem til i det…

Mens vi er inne på dobbeltgjenging.

Bilde
Min kjære venn Svennedine påstår at denne ligner veldig på meg. 'Den hunden som egentlig er en drage som kan fly i never ending story'.

Rått parti.

Bilde
Til dere som måtte være i tvil: Påsken har vært en fin, men travel tid. Dette er fra lørdagens party i det hvite hus. I Naftabladets nettutgave har de følgende overskrift i dag: PÅSKEHAREN KNUSER JESUS.
En grei oppsummering.

Hva med dette?

Bilde
Denne posten blir litt intern, men: Er det flere enn meg som synes at disse to er veldig like Pål Øystein og Arnfinn?

Har vårherre stille lempet?

Bilde
Det er fint med påske.
Trist med Jesus for de som tror på denslags, men fint for oss andre.
Vi kan i det hele takke kristnasene for ganske mange fridager. Påsje og Jul og Pinsti og Himlaspretten. Og så kan vi takke arbeiderbevegelsen for første Mai. Alle er i mot første mai og sier den har utspilt sin rolle og de har sikkert rett. Men det er ingen som har noen motforestillinger mot fridagen i seg selv. Fri er bra greier uansett.

Det jeg ikke helt forstår er linken mellom Jesus og marsipan og kryssord og påskefjell og krim og egg og vel - flaut å si det - Påskeharen. Tradisjoner er liksom en lapskaus av allslags.

Kom akkurat på at når tvillingene kommer så må jeg slutte å boikotte syttamai på det nivået jeg har gjort de siste 20 årene. No more Mr. Flagburning man. Fløyser og matrosdresser is og pylsa og brus.

Sjefen over de fleste sjefer.

Bilde
På en uke har Rållsis og jeg sett de to siste filmene til Clint Eastwood. Den ene: 'Million dollar baby' vant jo en haug med Oscarpriser i sin tid - selv om vi alle vet at det ikke trenger å være noe kvalitestegn i og for seg. Men det ER en knallfilm. Eastwood er perfekt i rollen som gammel grinebiter - en meget troverdig grumpyføkk. I Gran Torino - som høres ut som navnet på et playstationspill - er storyen og rollekarakterene ganske like. Ihvertfall Clint Eastwood's rolle. Det at han kunne være så jækla MORSOM kom som en overraskelse på meg. Denne likte jeg enda bedre enn førstnevnte.

Jeg var aldri noen stor fan av spaghettiwestern-sjangeren, men det er klart at når helten rullet cigarilloen ut i munnviken og fyrte løs så gjorde det et visst inntrykk.
Det jeg liker aller best med Eastwood er at han kan filmfaget så godt - han har lært seg alle sider i prosessen - han heiser og hupser og opererer og snurper ikke på kroppen slik andre aldrende filmhelter i Hollywood gjør. Ha…

Walk on through the wind - Walk on through the rain.

Bilde
'Livet er som en kommode. Skuff på skuff.' - Opphavsmann ukjent.


Det som skulle bli den perfekte starten på påsken 2009 - Liverpool - Chelsea - endte med en fryktelig nedtur. Alle illusjoner om å sende blåtrøyene hjem med et stortap i Gucci - bagen ble ettertrykkelig knust. Det er tungt å erkjenne at Chelsea var det beste laget og fortjente seieren.

Folk takler som kjent skuffelse på forskjellige måter. Noen blir innadvendt og gråter kanskje en skvett. Andre kan riste ting av seg med et skuldertrekk - den såkalte teflonmetoden - atter andre blir utagerende og leter etter unnskyldninger til å plante et kne i pungen på folk som ja - som kanskje LIKER Chelsea og gir uttrykk for det med jubel eller sang av høy og skingrende kvalitet.

Undertegnede er som kjent forholdsvis fredselskende og tanken på at noen fra den brokete og overveldende røde majoriteten skulle banke noen blå fordi de 'provoserte' med å synge uskyldige fotballsanger byr meg i mot.
Jeg tror det gikk greit.

Jeg bl…

Hatteleken.

Bergljot's post om leieboing fikk meg til å tenke på hvor preget vi mennesker blir av hvilken hatt vi har på.
Man kan ha en historie som leieboeren fra helvete selv : upålitelig betalende kåk-herper med stort stereoanlegg og dårlige venner, men når man havner på motsatt side av bordet så er man skeptisk til å leie ut til folk med for mye sminke rundt øynene, man vurderer sine kontakter inn i kriminelle nettverk i tilfelle man på et tidspunkt skulle slite med å bli kvitt en leieboer som ikke virker som først antatt.

Jeg har jo møtt meg selv i døra og hyttet med neven jeg også: Jeg var i en lengre periode veldig negativ til kontantstøtte, ja barnetrygd også men når det ble klart at jeg selv skulle tre inn i en papparolle satt jeg sammen med Rållsis og telte på knappene : 'Kanskje vi burde gå for kontantstøtte? Det er jo to?' - 'Vi burde kanskje stemme KRF? spurte Rållså - de vil jo øke kontantstøtten til fem tusen pr. baby.' 'Ikke faen. Ett sted må grensa gå!'.

Fanmail

Jeg gikk akkurat igjennom et arkiv som inneholder spørsmål som fans av Poporkesteret vårt har stilt til oss medlemmer.
Denne var skikkelig morsom: TO PAASKEHAREN:

WOULD LIKE TO KNOW IF LIKE TO READ. BECAUSE IN TRISTINITA'S SONGS ARE WELL WRITTEN AND COOL. YOU ARE THE BEST COMPOSER. MY BROTHER SAYS TRISTINITA SUCKS. I TELL HIM THAT HE DESERVES TO GO TO HEEL BECAUSE HE IS FREAK AND STUPID.
IS TRISTINITA GOING TO COME TO USA?
WHEN?
A DVD?
I WANT TO HAVE IT .
GOTH BLESS YOU.

Jeg kjenner at jeg får et lite snev av dårlig samvittighet ved å utlevere en blodfan på denne måten. Men det var såpass gøy at jeg ikke klarte å la være.

Rølpelørdag.

I går var en Lørdag av den klassiske sorten. Utepils i vågen, fotballkamp på Stadion (akkurat DEN kampen kunne jeg godt ha vært foruten). Men etterpå så jeg Fulham - Liverpool på Rinnan Bistro med kompisene mine. Det var en seier som satt langt inne for de røde. Jeg tror ikke det er veldig vanlig at folk står på stolene sine og synger på den plassen, men det skjedde altså i går. Og så tok vi bussen til byen og jeg traff en svirebror som også er Liverpool-supporter og vi var ganske fulle og gikk på bar og drakk brennevin. De fleste som har drukket sprit har hørt om Gin Tonic (eller GT som den kalles på folkemunne), vel - i går drakk Ørnulf og jeg - den litt mindre kjente GW. Gin Whiskey er GTens Rocka onkel. Sjørøver og Kåbbåi på en gang. 50/50 Brunt og blankt og masse is. Sjempegodt.
Men Ørnulf måtte på jobb på Sevenileven. Han påstår at han jobber bedre når han er full og dessuten er han mye flinkere til å håndtere fulle kunder også.
Velvel jeg har kompiser som er karaokefetisjister …

Boys and Girls.

Bilde
I går var Rållsis og jeg på Hardhaug og hentet babyutstyr og vi fikk en litt sånn Mormor og de åtte ungene meets familien Larkin - feeling der vi humpet gjennom tåka i en liten lastebil. De driftige jærbøndene har fått ferten av våren og lukta av 'hevd' fulgte oss hele veien.
Bakpå planen hadde vi surret to sprinkelsenger.

Det ble i det hele tatt mye babystæsj i går. Jeg ble stilt overfor problemstillinger som jeg på et tidligere tidspunkt aldri i livet hadde trodd at jeg skulle få befatning med. Rållså og hun dama som solgte utstyret gikk igjennom et fjell av klær og jeg var med jeg også - på en måte - denne dama hadde tvillinger hun også og nå var den ene lille gutten vokst ut av senga si. Bokstavelig talt, for føttene hans stakk visst ut mellom sprinklene. Den ANDRE lille gutten var jente fram til det motsatte senere ble bevist (ultralydbom) og det førte til at mora hans måtte bytte alle de rosa tingene hun hadde kjøpt i lyseblå.

Jeg undres litt over hvem som har bestemt at …

Hallelujah, de er tilbake!

Bilde
Musikk-året er reddet!

Kodak Moment

Bilde
Forleden viste Enerkå et program i serien 'landeplage' på fjernsynet. En veldig morsom og interressant serie der man får gjensyn og gjenhør med sanger som har vært monsterhits i kongeriket i årenes løp.
I akkurat dette spesifike programmet - som handlet om - Sivert Halvdansens 'Kjærlighetsvise' - viste de et klipp av Vidar Bønn Bjarnesen når han ledet en allsang. Alle som kjenner Bjarnesen vet at han er Norges mest ukritiske mann. Han ledet 'Ti i skotet' i hundre år uten å si noe negativt om en eneste låt. Han ledet også et program som het 'Dasapo' på åttitallet - sammen med Hunnvor Gals - og det var så koselig å allsangete at det nesten ble litt for mye av det gode.
Uansett: Fjeset til Joviale Bjarnesen i nærbilde når han synger ' ......Å TANKAN BAK E JÆVLI' DÅRLI GJØMT...' er så hysterisk morsomt at hvis 'landeplage' noen gang blir gitt ut på DVD så MÅ jeg ha den. Det er litt vanskelig å beskrive med ord - det er vel slik at han smi…