fredag, april 28, 2017

Et farvel til Slaskamarkå



Saxamarkå er den beste plassen jeg har bodd - med et mulig unntak av Snoppaland i Årdal - den perioden Runar bodde hos meg.
Jeg elsker Saxamarkå. Det fins kanskje ikke så mange hippe kafeer og spisesteder som i Stavanger Øst, når jeg tenker meg om, så fins det ingen, hvis man ikke regner med Konditoriet i Svend Foyns gate, men det er strengt tatt ikke en spiseplass, med sine to bord under markisene, ut mot Bekkefaret kirke. Når jeg tenker meg om, så er det strengt tatt ikke i Saxamarkå heller, men i Bekkefaret.
Så der røk den.
Saxamarkå har Prixen, og i samme bygg ligger en frisørsalong som heter Saxen, og begge steder er det framifrå service og god høyde under taket.
En jeg kjenner - en som har gått av med pensjon - sier at i dette området pleide det å ligge to fantastisk fine gårder - før de bygde blokker og rekkehus og motorvei.
Det er vanskelig å forestille seg nå
Slaskamarkå jeg er glad i deg
Og din motorvei - som skapt for siddiser på vei til og fra
Men snart må vi dra
I Saxamarkå har vi ikke kontorfellesskap med kreative unge mennesker som skal redde verden og gjøre den grønnere (eller økoføkks som de kalles), men vi har en kolonihage på den andre siden av motorveien, hvor folk i mange tiår har hatt parseller der de dyrker alskens greier, og folk står med krumme nakker over sitt stykke jord og svetter når det er sol, men det er det ikke så ofte. Regner det, så er det også greit, for da sitter de kanskje innendørs med litt brunt brennevin i en kopp, og hører regnet tromme mot taket.
På Søndagene selger de rømmevafler og kaffe oppe i hovedhuset.
Når sant skal sies, så heter kolonihagen Våland kolonihage, så den ligger strengt tatt ikke i
Saxamarkå. Heller
Slaskamarkå jeg er glad deg
Uten økoføkks,- uten hipsterskjegg
Er du helt okei
Men nå må vi dra
I Saxamarkå kan du gå i joggedress hvis du vil. Det er ingen som skuler på deg av den grunn. Stedet er som skapt for sånne som snobber nedover. Sånne som meg. I Saxamarkå er du velkommen som du er, og her har du kjernen, og det jeg liker aller best - plassen er fullstendig upretensiøs - ingen krever noe av deg, du får være i fred hvis det er det du vil.
Og vil du ikke være i fred, så kan du gå bort til Prixen, og derfra går Firebussen - Fire ganger i timen, og på et kvarters tid er du inne i sentrum, og den stopper nede i Klubbgata, og et halvslakt steinkast oppe i gata, begynner Pedersgata - gateway to funkis og loppis og Michelinstjerner, og et spennende internasjonalt kulinarisk miljø. Og øl så eksklusivt at det bare er fantasien som setter begrensninger.
Hvis det er deg.
I går var jeg på Siffen - og så min nevø sitt Havdur (gutter 14) knuse SIF. Siffen ligger faktisk i Saxamarkå. Kids springer rundt der nede, med guts i blikket og svette i luggen. Hver kveld.
De gyver løs over kunstgresset, lengter etter å treffe ballen - og bare BANKE den opp i vinkelen og feire med innøvde moves - akkurat som stjernene i Premier League gjør.
Normalt hører jeg bare støyen fra Siffen under flomlyset. Men i dag har jeg sett det på nært hold.
Det er fint.
Klubbhuset til SIF heter SIF-brakkå.
Over Brakkå er det en undergang, og der ligger Mosvangen Camping. Og Mosvannet som vi deler med dem fra Eiganes og Tjensvoll og Våland, og der kommer nye gamlingen - utendørs svømmebasseng - som åpner om en måneds tid.
Det kan godt hende at jeg er upresis når jeg insinuerer at hvor man bosetter seg har noe med identitet å gjøre. Det som er et faktum er at ikke alle har råd til å bo overalt. Eiganes, Stokka, og deler av Våland var helt utenfor vår rekkevidde. Så huspriser skaper skiller mellom mennesker i denne byen, og der pengene er, der er også makta. Det betyr ikke at det er dårlige mennesker som bor der, men bredden er mindre. Her i Saxamarkå er boligprisene lavere, og det er ikke til å unnslå at de fleste ikke velger å bo kloss inntil motorveien - i hvert fall velger de ikke å bo der fordi det er nærme motorveien. Svevestøvet og støyen er reservert for dem som har minst å rutte med.
I blokka vår, og i de fleste blokkene i området, eier kommunen flere av leilighetene, og  det synes jeg er en fin ting, det blir en bekreftelse på det jeg har sagt tidligere: her er du velkommen sånn noenlunde som du er.
Det hender at buss-sjåførene ikke gidder å kjøre rundt rundkjøringen i Saxamarkå. Noen ganger kjører de rett over. Som om de ikke kan komme seg ut fort nok. Men området på andre siden av veien kalles Spritslettå på folkemunne.
Selv om den egentlig heter Solsletta.
Jeg kommer til å savne Saxamarkå, vi flytter ikke langt - bare opp på Tjensvoll - som kan skilte med fasiliteter som Tjensvollsenteret og Brustadbua; og lavblokker og rekkehus, og en ganske laidback, men litt streitere sosial profil.
Men det blir nok bra. Det også.
Peace and Love.


















torsdag, april 27, 2017

Glasur og svovel

I undrenes tid går det meste an.
Vårherre har skapt dinosaurene, men glemte å fortelle det til noen.
Det var natt til Mandag.
Og han så at det var greit.
Men vi har solgt leiligheten. Uten syt eller klag. Det er også greit.
Noen vil hevde at det er i en annen målestokk, men jeg sier det likevel: it's a fucking miracle. Nå skal man være forsiktig, så man ikke jinxer det, men: Herregud, så lett!
Alle fra Ryfylke vet at man ikke sier sånt ustraffet.
Men jeg gjør det likevel: Bring it on!
Det beste med å ha ordnet de tingene - de som handler om utveksling av monopolpenger - noen absurde tall på en skjerm - ledsaget av uhorvelige  mengder ord som ingen forstår - det beste er at vi slipper å bekymre oss.
For noen av oss er disponert for bekymringer.
En annen morsom bieffekt er at vi også slipper å groome og pimpe og shine og vaske leiligheten vår for å gjøre den lekker for potensielle kjøpere.
Det er et jævla mirakel.
Han som svinger pisken har garantert skrevet dette i boka si.
Men skit i han.
Jeg har en ny 17. Mai-tale å holde, og det er vanskeligere å få teksten på plass enn jeg trodde på forhånd.
Jeg kan ikke klippe og lime i den i fra i fjor heller, særlig fordi den ligger her på bloggen, og en 17.Maitale må være litt eksklusiv, selv om folk egentlig helst vil spise is og skyte luftgevær. Oppdraget er såpass høytidelig, at man ikke kan ta for lett på det.
Og så må den ikke være kjedelig eller plump eller alt for lang, og så kan den ikke være alt for morsom, og egentlig har jeg lyst til å si det samme som i fjor.
En 17.Maitale må ikke være umusikalsk.
Den må ha en god del glasur. Men ikke så mye svovel.


onsdag, april 12, 2017

Houses of the holy

Det er endelig påske. Endelig fordi jeg har jobba skift og overtid kombinert de siste ukene, og i dag - fem over halv ti - var omsider de siste kiloene med bygg forsvunnet fra lasterommet, kraner og lossearmer var svingt på land, bremsene montert, garasje og pauserom låst, lyset slukka, og kaien og omegn overlatt til duer og måker på desperat jakt etter mat i nesten en uke.
Nå lyger jeg litt, men det er en redaktørs privilegium å vrenge og vri på sannheten. Pressens faglige utvalg har ingenting de skulle ha sagt her. Det eneste kontrollorganet jeg forholder meg til er min egen samvittighet. Og det er egentlig nok. MER en nok.
Men påsken er her, dere.
Påsken er her med sin absurde kombinasjon av påskeharer, korsfestelser, egg, kyllinger, hytteturer, solkrem, marsipan, og kriminalmysterier i både billedlig og boklig form.
Kronet med kristi oppstandelse. For dem som tror på slikt.
Sauebønder er midt i lamminga og våronna, og for mange bønder er det vanskelig å holde alle hviledagene hellige, men det må de, for tenk hva naboen ville si?
Selv skulle jeg ha tatt med meg Rållså og gjengen til min barndoms grønne øy, men så dukka det opp noe som dytta avslapning litt ned på prioriteringslista.
Det som dukka opp var et rekkehus som banken sa at vi hadde råd til, og så slo vi til, og da hasta det plutselig med å få lagt ut vår nåværende bolig for salg.
Det må vaskes og ryddes og shines og pimpes for fotografering og visning. det er ikke feil å si at det er en rimelig omfattende jobb, som utfordrer Rållså og min sin evne til å bli enige og samarbeide.
På generell basis kan man si at Rållså er for pirkete, og at jeg er for brulten.
Men snittet er ganske brukbart. Erfaringsmessig blir det trøbbel, men dette er fjerde gangen vi flytter på ni år, så det burde være mulig å få det til uten alt for mye håndgemeng.
Det er ikke overtakelse før 20. Juni, men mye skal gjøres før den tid.
Nyt påsken!
Påskeharen.

tirsdag, april 11, 2017

Jølsrud

Jeg er en ekte tilhenger av tulling, jeg mener det er livets eleksir.
I disse krenketider er det dessverre blitt vanskeligere å tulle ordentlig. Jeg mimra nylig om Team Antonsen - etter min mening et historisk bra humorprogram - som gikk på NRK for et drøyt tiår siden..I den ene settingen spiller Harald Eia konservativ og veldig påståelig muslim, og Atle Antonsen spiller en litt stusselig oslomann (Jølsrud) som debatterer ulike tema, som blant annet om norske jenter er for lette på tråden. Eia knuser Jølsrud i debatten, og avslutter med denne setningen: ALLE NORSKE JENTER GENERELT, OG DATTRA DI SPESIELT, JØLSRUD- ER HORER!
Det er skuespillerprestasjonene og det drøye innholdet som gjør sketsjen så utrolig morsom..
Men jeg er faktisk i tvil om hvorvidt den kunne blitt laget i dag.
Det er ikke sånt man tuller med lenger, og det gjør verden til et kjedeligere sted.
Enkelte vil kanskje hevde at verden er spennende nok, og at det å spøke på bekostning av folk som blir sinte eller (verre) lei seg bare vanskeliggjør ting.
Hm. God humor er musikalitet, og så vil det muligens være litt opp til personlig smak og preferanser når det gjelder hva som er virkelig morsomt.
Men, altså - noen folk skal man ikke tulle med - ikke fordi de ikke fortjener det, men fordi det kan få konsekvenser for tulleren (en tuller - tulleren).


Myndighetspersoner  - Tollere, securitasvakter, dørvakter, politi, eksamensvakter - alle disse gruppene kan gjøre livet surt for deg hvis du utfordrer eller latterliggjør deres autoritet.
Tannleger - Tannleger kan du tulle med hvis de ikke har spisse gjenstander inne i munnen din, og regningen er betalt.
Religiøse galninger/psykopatiske tullinger/bolefreaks på amfetamin : Disse må tulleren holde en viss fysisk avstand til. Jeg vil tro det er en fordel å være anonym. Gjerne med en sikkerhetssone på 20-30 meter (et alternativ kan være å ha en sterk kamerat. Som for eksempel Åsbjønn).
Mødre - Her bør man i det minste tenke seg godt om.
Jeg kommer egentlig ikke på flere grupper. Det er mye som jeg ikke synes er morsomt også. Promp og rap og incest og de fleste eksplisitte vitser om puling, for eksempel.
Hva synes dere er morsomt? Har jeg glemt noen som ikke bør tulles med? Fyr løs! Dere har hele påsken på dere.