fredag, mai 21, 2010

Var han full?


Om bare noen uker flytter jeg og mine kjære til Sørpeland i Fyfylke.

Fyfylke er kjent for sin storslagne natur, sin tilfeldige arkitektur og sine mer enn gjennomsnitts nysgjerrige innbyggere.

Videre kjennes man på polariseringen mellom verdslige og ikkeverdslige (les:andelege) krefter.

Langs den andelege aksen går avholdssak, uforbeholden og ukritisk støtte til Israeel, gudstro, misjon.

Den verdslige leiren er skeptisk til disse såkalte verdiene. Tradisjonelt sett mingler man ikke med hverandre.

Jeg har i grunnen vent meg til tanken om å flytte. Det blir sikkert bra det har jeg tenkt, men årets syttendemaitaler (dette sto å lese i avisen) kom med et forslag som satte en støkk i meg.

Han ville tenke stort og visjonært. Og lanserte følgende forslag: HVA OM VI REISER EN FEMTI METER HØY JESUSFIGUR PÅ ET HØYDEDRAG OVER SØRPELAND? KANSKJE VILLE TURISTENE KOMME HIT ISTEDENFOR BARE TIL BREKESTOLEN?

Ja, for det kommer jo så mange turister til Rio. Og Rio og Sørpis har jo masse annet til felles også - sånn som........og......ja, og så......

Men hvorfor stoppe der? Hva med å bygge en tro kopi av den hellige stad Jerusaleem? I dekorbetong og fliser fra Europris?

onsdag, mai 19, 2010

Drill


Det er et ubestridelig faktum at likestillingen i norgenasjonen har kommet ganske langt. Til glede for mange og til irritasjon for andre.
I Høyre mener man foreksempel at den har gått så langt at nå går den videre helt av seg selv. Derfor har de vedtatt å avskaffe pappakvoten i foreldrepermisjonen.

Min generasjon menn er flinkere til å gjøre husting enn min fars generasjon og min elskedes generasjon kvinner utfører i dag mange oppgaver som tidligere var reservert oss med med utovertiss. Som seg hør og bør.

Likevel vil jeg si at interresseområdene i vårt tilfelle er temmelig tradisjonelle. Ihvertfall fram til nå.

Rållsis drikker helst vin og ser kjolefilmer. Jeg foretrekker øl og fotball. Men jeg er ikke så god til å ordne praktiske ting som jeg (og flere med meg) gjerne skulle ønske at jeg var.

Utenom helt basic-greier. Bære tunge ting. Denslags.

Forleden spurte jeg min trolovede hva hun ønsket seg til bursdagen som er like om hjørnet.

'DRILL! EG ØNSKE MEG EIN SKIKKELIGE DRILL!'

Jeg måtte spørre en gang til for å være sikker på at jeg hørte riktig.

Drill?

Det må være det minst romantiske ønsket ever. Men det var i det minste veldig konkret.

Og i overkant likestilt.

tirsdag, mai 11, 2010

fashion

Det blir påstått at klær skaper mannen - et utsagn jeg på ingen måte støtter - 'same shit - new wrapping' ligger nærmere min praksis.

Nå er det i midlertid sånn at jeg har gått en hel del kilo ned i vekt etter at jeg ble pappa, så særlig buksene blir litt side og myntinnkastet blir stilt til beskuelse i tide&utide. Jeg er jo ikke så mye ute blant folk lenger så jeg tviler på at det sjenerer så veldig mange. Babyene bryr seg ikke og Rållsis sier ikke så mye.

Likevel er det 'fint å føle seg fin' som Rållså sier og dessuten er det mer behagelig å ha på seg klær som faktisk passer.

Garderoben min er alt annet enn rikholdig. Før var det mye t-skjorter med rockemotiver i fargene sort og charcoal. Nå er det også enheldel Liverpool-relaterte effekter.

Da Rållså her om dagen foreslo at vi begge burde freshe opp våre respektive garderober gikk jeg sporenstreks inn på Liverpool.no og bestilte en nydelig sort t-skjorte med Shankly's skikkelse med armene hevet i triumf og påskriften SUPPORT AND BELIEVE. Da føler jeg meg rustet til å møte våren med splitters ny bekledning. Om dette praktplagget rekker langt nok ned til å skjule myntinnkastet er vel heller tvilsomt, men pytt. Det kan jo hende jeg legger på meg igjen.

onsdag, mai 05, 2010

The number of the beast


Alle som kjenner meg vet at jeg har et diffust forhold til tall. Disse krinkelkrokete tegnene med plusser og minuser og komma og brudden brøk og dividere og multiplisere og analysere og distrahere.
Men de styrer livene våre. Enten vi vil det eller ei.
Sekundene blir til minutter og minuttene blir til halvtimer, trekvarter, timer, dager, uker, måneder, år. Plutselig er man snart førti og klokka sprengtikker inn i den halvdelen av livet som skal bli den siste.

Om to måneder er jeg førti år gammel.

Det kjennes som om det var i går at jeg lot 30-årsdagen min forbigå i den ytterste stillhet. Eller i forgårs.

Denne gangen vil Marina (snart tretti) og jeg slå på stortromma/subsidiært golvtammen og ha fest med dere venner og bekjente som liker slikt. Med andre ord: en syttiårsdag.

Dette har akkurat blitt bestemt, så detaljer om tid og sted følger senere. Eller tid blir vel helga rundt den tredje Juli.

For min del blir det spennende å se om jeg fortsatt har venner. jeg håper og tror det. Beelzebub og jeg spiller til dans med vårt nye prosjekt og alle andre som vil bidra på underholdningsfronten oppfordres herved til det. Men ikke med leker og ihvertfall ikke leker med apppelsiner eller andre grønnsaker. Appelsinleker er djevelen.

Men sett av den helga. For det kan fort bli gøy.