mandag, juni 26, 2006

Jeg velger meg pølsedanmark


Da var vi tilbake.
Ingen vet-som kjent hvor paaskeharen hopper, og nå skal jeg snart hoppe på et fly, som skal ta meg, kjæresten min- samt en hel hurv av venner til pølsedanmark-kartoflernes og firoghalvtressernes hjemland.
Jeg har alltid likt Danskene- deres bayer og deres laidback syn på livet(jeg liker godt å generalisere, og noen ganger griper jeg meg selv i å være ekstremt fordomsfull).
Noe har liksom skjedd, Danskene er ikke liberale lenger, men de fremstår- med sin høyrevridde regjering som noe av det blå-bruneste i hele Europa. Dessuten kaller de oss nordmenn for 'fjellaber', men det er selvsagt underordnet.
Jeg kan tigi dem det så lenge de slippe oss inn på den fantastiske Roskildefestivalen. Quart-festivalen er en jævla kommersbærumssossejippofestival i forhold. Med en haug med kristne forretningsfolk som ikke vil at byen deres skal skitnes til med berusede og løsslupne festivaldeltakere, men som MER enn gjerne vil ha de skitne Moses-klørne sine i pengene deres. Brenn!
Ah, det var deilig.
Til slutt vil jeg anmode alle mine lesere om å være litt mer aktive. Jeg har installert en teller her, og har bare hatt ti besøkende på en halv uke. Det blir ikke verdensherredømme av slikt.

torsdag, juni 22, 2006

Sauekurs for Byaser




For at dere byaser som er der ute skal kunne gli lettere inn blandt lannasene kan det være lurt å ta et lynkurs i sau.
Denne sauen står med hodet(les framsiden) mot dere. Denne siden blir gjerne hegnet om av en bjelle- helt fremme er det en munn som ofte sier bæææææbæææææ.
Baken er den ANDRE enden, som ender i en hale- under halen sitter rompa- og ut av rompa kommer tidvis noe som kan (men ikke bør) forveksles med rosiner.
Lykke til. Og god helg.

mandag, juni 19, 2006

Fotball og Rock

Etter undertegnedes mening er det laget forsvinnende få gode fotballsanger- her er de fem beste:
1 You will never walk alone

2 Football's coming home

3 Bønda i fra nord

4 Nå skal dem faen meg få

5 Dø for Brann

Når det gjelder gode viking-sanger, så skal man grave dypt i arkivet for å finne noen som er verdt å nevne- den eneste som får ståkarakter er (nå vet jeg ikke helt sikkert hva den heter), men hvis dere nynner inni dere 'det e viking, det'e viking som komme nå, du kjenne vel de mørkeblå'. Så vet dere kanskje hvilken jeg sikter til.
Ellers er lidelses-historien lang. De av oss som har fulgt laget en stund har mang en gang sittet med rødmen i kinnene. Eller kanskje det bare er meg? 'Viking-guttane står på, me e laget fra stavanger, vinne serien i år'...(grøss!).
Fotball og rock har mye til felles, begge deler er altoppslukende, og på sitt beste fungerer det vidunderlige spillet akkurat som god rock- som en gigantisk energi-utladning. På sitt verste er det derimot fælt.(finn en pinsett og napp hår fra innsiden av lårene, og du nærmer deg følelsen)

Det er dette som er bakgrunnen for at jeg har kokt sammen en ny tekst- med en pønka infallsvinkel- Jeg skal få min gode venn Beelsebub til å hjelpe meg med 'tonsetjing' og kanskje noen flere etterhvert. Prosjektet har fått det foreløbige navnet SVARTAN TJALLVESEN.
Det er ganske mange ting jeg liker med Stavanger, og så er det noen ting jeg ikke liker. Og det kommer jeg nok tilbake til i dette forumet ved en senere anledning. Eller to.

fredag, juni 16, 2006

By og land- mann mot mann

I går oversteg jeg min selvpålagte alkohol-limit for ukedager.
Den er på seks pils, men når det er VM i fotball kan det være vanskelig å begrense seg.
Resultatet er at jeg egentlig var litt brisen når jeg våknet i morges, og at jeg egentlig er det enda.
I gårsdagens nedtegnelser lovet jeg å poste den nye Viking- sangen, men det løftet kan jeg ikke holde. Kjæresten min har lest den, og hun har et poeng når hun sier at man ikke kan synge 'faen' tre ganger i hver setning(eller man kan,men man trenger ikke), og at i en fotballsang må man ha et catchy refreng. Jeg må altså jobbe litt med teksten.

På den lille øya jeg vokste opp kalte man folk som kom fra Stavanger for 'byaser'. Det er et uttrykk konstruert utelukkende for å kunne ha et nedsettende samlebegrep på alle som 'ikkje vett bag og fram på ein sau', som ikke kan lukke igjen grinda bak seg, og som er så uforskammede at de kommer på landet og FERIERER om sommeren.Idioter.(de som bor på landet jobber som kjent hele året, og særlig om sommeren) .
De siste årene har jeg bodd i Stavanger selv, og når jeg besøker hjemplassen min pleier min eldgamle,skrukkete far å kalle meg for en byas, det er forsåvidt greit. Folk som kommer fra byen bruker ofte uttrykket 'bønder' om de fastboende- med et litt nedsettende tonefall.I det ligger det en antydning av at folk fra landet er litt 'korte', at de er primitive og sære, og lukter fjøs.
Et annet uttrykk som går igjen er 'å ver litt innante'. Men når jeg skal svare faderen på byas-beskyldningene(jeg har selvsagt glemt hva som er bak og fram på en sau), så kan jeg ikke kalle han 'bonde'. Han vet jo at han er bonde- han syns tilogmed at det er et hedersbegrep. Derfor har jeg tatt meg den frihet å gå språkteigen i næringa enda en gang, og konstruert nok et ord.
'LANNAS'. Og det er jeg umåtelig fornøyd med.
Etter at jeg flyttet til byen har jeg etterhvert fått en ganske stor vennekrets med fantastiske, morsomme, kreative og snodige mennesker. Men nesten samtlige kommer 'innante'- som meg selv. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt slik. Kanskje det er et 'ryfylke-gen' eller noe- som jeg snuser meg fram til i fylla. Eller noe.

torsdag, juni 15, 2006

Dusk i dataen

Jeg har fått henvendelser som stiller spørsmål ved uttrykket 'kuk i computeren', og man ber om et feminint begrep som har samme snerten. Denne spalten er normalt ikke konkurrent til P2's 'språkteigen', men vi kan definitivt gjøre et forsøk på språk- fornyelse. Først tenkte jeg på 'pupp i pc'en', men jeg endte på 'dusk i dataen'. Det er en mac-bruker som hoverer med at man ikke kan få virus på disse 'alternative' maskinene. (folk som bruker mac tror helt ALVORLIG at de er smartere, penere, mer alternative og mer kunstnerisk anlagt enn andre mennesker). Personlig synes jeg at dette er det reneste sludder- I-poddd(som har blitt mac's flaggskip) har blitt mp3-spillernes windows, og om kort tid vil dere få deres egne viruser, og den dagen det skjer vil jeg bli husket for å være den første som ga mac-trøbbel et navn: 'Mens i Mac'en'.
Laptopen min er på klinikk inne i byen, og får kunstig ram-overføring på 'Betty Nærbø's hospital'. Men den er visst på bedringens vei. I morgen skal jeg legge ut teksten på den nye Viking-sangen jeg har skrevet. Knib.

mandag, juni 12, 2006

I do what the fuck i want

Dyssilektker.
Jeg setter umåtelig pris på kommentarer og innspill jeg får til denne (nå må jeg si det igjen) bloggen. Dere må gjerne reagere på rettskrivningen, på det slette moralske innholdet- på dissing av ymse offentlige personer og fotball-lag. Det er kjempefint. Jeg tråkker mer enn gjerne på ømme tær, og hvis jeg har fornærmet noen er det bare helt knall. Når det er sagt, kan jeg vanskelig se for meg at jeg tar kritikken til etterretning- vil dere ha dvaske, feilfrie, Manchester United -befengte, USA-vennlige sider- så er jeg sikker på at dere kan finne det annensteds.
Vil dere derimot ha vindskjeve oppgulp- tilsynelatende uten mål og mening, og definitivt uten sammenheng- og med slagordet: 'Fremad! (i alle retninger)' , så heng ut med meg. Dette er min (nå må jeg si det igjen) blogg. Her gjør jeg som det passer meg.
Det er forresten fortsatt kuk i computeren min, så dette er skrevet på noen annens(takk til Runar for 'hjelpen').
Ser dere snart.

torsdag, juni 08, 2006

Kuk i computeren

Hei hei, alle sammen.
(eller begge to, eller hvor mange det er der ute som leser disse betraktningene)
Først vil jeg kommentere Fredriks innspill i kirkebrennings-debatten som raser.
Personlig vil jeg på ingen måte oppfordre folk til å ta med seg lightere og bensinkanner med intensjoner om å svi av andre menneskers helligdommer. Uansett dato.
Fredrik tar til orde for en 'kontrollert avsviing', hvor han åpner for å kvitte seg med de gudshusene som er stygge å se på, men at de 'pene' kirkebyggene må fredes og dermed beskyttes for flammene. Hmm..Hva er ondest, tro? å brenne et stusselig bedehus på vestlandet- eller å legge en stavkirke i aske? Svaret gir seg selv, synes jeg.
Dessuten kan man ikke bare kvitte seg med ting i sine omgivelser som er uestetisk, og bevare det som er pent å se på. Det stygge har også livet rett. Sarpsborg, foreksempel- er ikke noe kron-eksempel på en vakker by. Det er ikke Østfolds Firenze, for å si det sånn. Men Sarpsborg har sin sjarm, og er hjembyen til minst to personer jeg liker. Nok om det.

Det var meningen at jeg skulle legge inn dette i går, men noe skjedde.
De siste månedene har jeg hatt gjester boende hos meg, og det er på de aller fleste måter hyggelig. Selskapet består av min gode venn Runar og den smellfeite puddelen hans- som lyder navnet 'Tora'. Runar er selvutnevnt PC- kyndig, og behersker ihvertfall mediet bedre enn meg- som bærer diagnosen 'pc-dysslektiker'.
I går tok min venn initiativ til å laste ned et program som skulle være en vaksine mot min 'spyware'-infiserte maskin. Det han imidlertid ikke visste var at vaksinen var et virus- en ulv i fåreklær, og nå virker ingenting. Jeg vet at alt ble gjort i beste mening, men likevel: takk skal du faen meg ha.
Derfor kan det ta en tid før jeg er i sving igjen.
Heng på.

tirsdag, juni 06, 2006

djevelens fødselsdag

Denne årstiden byr på flaggdager, helligdager og merkedager i et utall varianter.
Det starter knallhardt med påske- fortsetter med førte mai, himmlfartsdag, syttende mai, pinse, og ikke før pinsekyllingene er tatt av treet, så dukker det jammen opp enda en merkedag, og i år er det visst rundt tall. Djevelens fødselsdag. Man kan undres over hvorfor svenskene har valgt å legge sin nasjonaldag på akkurat denne datoen. Er det Carl Gustav igjen, den rakkeren- som har vært ute og tusket i buskene? Med noen lubne svenske gladsatanister? Kanskje han har solgt hjernen sin til satan? I ung alder? som en moderne Faust? Hva fikk han i såfall i bytte? Sverige, kanskje. Og Silvia.

Alle dere staute Djeveldyrkere der ute-hvordan feirer dere egentlig dagen? Feirer dere slik Robbie Fowler feiret sin legendariske scoring mot Everton i 99? Griller dere pølser på glørne av nedbrente bedehus? Jeg kjenner at jeg er veldig nysgjerrig.
Til alle der ute som har kjennskap til hva som foregår i de mørke, okkulte krokene av vårt langstrakte, og hedeske land: sidetsidetsidetsidet!!!!
For noen år siden abonnerte jeg på det anarkistiske tidsskriftet 'Gateavisa' (til dere som ikke vet hva gateavisa var- eller er, så var det ei blekke med utspring fra hjelmsgate i Oslo som skrev kontroversielle ting om fri hasj, og ymse inspill om anarkismens fortreffeligheter) - men i ett særskilt nummer på nittitallet fulgte det med et eget bilag som het 'brenn din egen kirke'.
Det var så utrolig genialt! Det var et 'klipp og lim'- byggesett av en gudshus-kopi, som man kunne svi av. under parolen: 'klipp ut- sett sammen- tenn på'. Veldig bra.
Jeg leste i avisen at en Ukrainer just ble løvemat etter at han skulle bevise guds eksistens.
Det er vel forsåvidt lettere å tro på destruktive krefter der ute enn oppbyggelige. Selv fornekter jeg begge deler. Uansett syns jeg at det er på sin plass at djevelen har en dag som er bare hans- la oss gjøre det til en 'rød' dag i kalenderen. Den andre siden har så mange.

gud


Heisann.
Da er vi tilbake. det jeg postet i går var egentlig noe jeg hadde skrevet for lenge siden.
I etterpåklokskapens fluoriserende lys ser jeg at- det muligens er litt tidlig å
legge ut 'repriser' når man bare har kommet til andre avsnitt.
I går prøvde jeg også- flerfoldige ganger å få lagt ut et bilde (et fabelaktig bilde) på denne siden. Nå kjenner jeg at jeg kvir meg litt for å skrive ordet 'blogg'- det ligger litt ekkelt og flatt på tunga, og kan så altfor lett assossieres med 'bløgg'. Å bløgge er (for uinnvidde) å banke en pigg inn i hodet på en fisk. Slik at den dør. Nåvel, det var et sidespor.
Tilbake til bildet- jeg fikk altså ikke til å flytte det satans bildet over på siden min, og så får jeg meg ikke til å spørre noen om hjelp heller, så jeg får heller forklare hva bildet fremstiller.
Det er bilde av en fotballspiller ikledt rød drakt som feirer at han har scoret et mål. 'Javel, og hva er så uvanlig med det'- tenker kanskje du da, og det skal jeg fortelle deg. Året er (ja, hvilket år ER det egentlig?) Året er cirka 1999, det er lokaloppgjør i Englands øverste divisjon- mellom Everton og Liverpool- Liverpools finslepne spissjuvel Robbie Fowler(kalt gud blant l'pool-fansen) har tidligere i uken blitt beskyldt(av representanter for Engelsk tabloidpresse) for å lefle med narkotika. Evertonfansen roper ukvemsord mot Fowler, men dette hindrer han ikke i å score et fantastisk mål- etter scoringen kaster han seg ned på alle fire og simulerer at han snorter krittlinja- foran et vantro publikum. Fowler fikk fire kampers utestengelse av FA.
Det kan hende det blir litt fotball framover- her også. VM nærmer seg som kjent.
Men det er ikke sikkert. Tata.

søndag, juni 04, 2006

deutsch

Tysk
Man kan kanskje si at skoletiden medfører indikasjoner på hvordan livet senere vil utarte seg.
Igjennom arbeid og lek lærer man seg regning, skriving, ballspill, håndarbeid, språk og så videre.
Og sløyd- hvis sløyd fortsatt eksisterer.
Inntrykkene er mange- og mulighetene er uendelige. De fleste unger får seg etterhvert et slags sosialt liv-
venner og fiender. Man finner ut hvem man liker å henge med- hvem man er litt redd, noen blir man
kanskje betatt av, andre kan man ikke fordra.
Man finner ut hva man er god til, og hva man ikke er god til. Les: vanskelig.
Tidlig merket jeg- for min egen del at jeg helst ville gjøre ting jeg behersket. I de første skoleårene slet jeg
voldsomt med matematikk. Ikke at jeg slet mindre med det senere, men på et tidspunkt kunne
man velge det bort- og dermed slippe å forholde seg til det.
Vi fikk noe annet å slite med i stedet.
Tysk (Deutsch
Tysk (Deutsch) var et uforståelig, surkålsduftende, intrikat matematisk system med
rare endinger og stemte s `er som jeg aldri fikk til å stemme.
Jeg husker at jeg satt over bøkene og kjedet meg over alt dette-
som jeg ikke forsto.Men jeg var ikke alene- vi var flere som ikke forsto- og det ga meg en viss
trygghet- en slags tilhørighet nederst- bakerst i klasserommet.
Jeg så at andre-på rekkene foran meg, over meg skrev i de små bøkene sine- rakte opp de små- slanke hendene sine
og stilte spørsmål om slike ting de ikke forsto.
Mens jeg- og flere med meg forsto ikke hva vi skulle spørre om- vi forsto ikke hva vi trengte hjelp til.
Når vi skulle gjøre noe muntlig- holdt vi oss nede- lavt over pultene våre og håpet at klokka på veggen skulle ringe-
slik at vi slapp å delta.
Vi skulket så mye som mulig for å slippe å se problemene i øynene- og alt ble vanskeligere og vanskeligere og vi
forsto mindre og mindre.
Nå var det slik den gangen at man måtte begå et visst antall prøver for å vise hva man dugde til- for å få en
karakter i hvert enkelt fag- en karakter som skulle gjenspeile kunnskapsnivået.
I så måte var tysk( deutsch) intet unntak.
Selv vi- som gjorde oss så små vi kunne- som latet som om vi ikke eksisterte. de små hjertene våre banket febrilsk-
og de ufattelig små hjernene våre ønsket seg bare bort fra alt dette tyske som vi ikke forsto.
Likevel måtte vi til pers- og vi gruet oss fryktelig til disse prøvene.
De som forsto henholdsvis en del- eller litt (heldiggrisene)- skrev små jukselapper som de gjemte i de
digre pennalene sine. Og vi -vi ville jo også skrive jukselapper- men
vi forsto jo ikke hva vi skulle skrive på dem- så vi måtte krype til disse andre- disse pennal-innehavende individene
(vi visste at vi nok måtte låne en penn av noen av dem senere uansett). Vi krøp til dem og spurte om
vi kunne få skrive av de små jukselappene deres. Vi forsto jo ikke hva som sto på dem- men mente likevel
at vi måtte være bedre stilt med en slik liten fasit- enn uten.
Timen opprant- ubønnhørlig.
Vi krøp opp bak de små pultene våre. De knøttsmå hjertene våre dundret i de små brystkassene våre- pumpet det tynne
blodet vårt igjennom de små, dumme kroppene våre.
Vi fikk utdelt prøvene. Øredøvende stillhet. To eller tre oppgaver som vi- ikke uventet ikke skjønte bæret av.
Vi lurte ut de små jukselappene våre- fra de små gule ordlistene våre som het :" Duden- was bedeutet das?"
Jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.
Vi forsto ikke hva vi skulle bruke de små jukselappene våre til.
Det eneste vi forsto var at slaget var tapt.
jeg vil anbefale den/ de som leser denne lille tilståelsen om å lese den høyt inne ihodet med tysk aksent.

torsdag, juni 01, 2006

You will never blogg alone

Hei
Det var kjæresten min som satte meg på denne ideen med blogging.
Og etter å ha tenkt meg om i en seks-åtte måneder så hoppet jeg i det.
Paaskeharen er ikke så impulsiv som kallenavnet indikerer.
Jeg har tenkt litt på hva en blogg egentlig er, og har landet på at det er som en slags dagbok.
Forskjellene fra en 'vanlig' dagbok er imidlertid ganske slående- denne skal legges ut på nettet, og kan dermed leses av gud og hvermann- forutsatt at de kan Norsk (det ekskluderer jo de fleste). Men man trenger ikke være ærlig med hva man skriver hverken overfor seg selv eller andre, og akurat det kjennes veldig befriende.
Jeg hadde en 'ordentlig'dagbok når jeg var sytten- me plutselig en dag forsvant den, og senere ble den funnet under sengen til lillesøsteren min. Da ga jeg opp.

I går var jeg på 'p3-sessions'-konsert i Bjergstedparken, og det var noe så innihelvetes grønnjævlig kaldt at jeg ikke klarte å nyte musikken, jeg sto sammen med Arnstein i 'ølbingen' i den kalde vinden, og når sola gikk ned- gikk jeg hjem.
Nå havnet jeg plutselig i et slags 'postkort-modus'- man sitter med en pappbit med bilde av et motiv (foreksempel en hvit, naken, mann som står og blotter seg for en sau med påskriften 'expose yourself to ireland') på den ene siden, og en hvit flate på en andre- hvor man-foruten adressen til vedkommende som skal få denne i posten skal skrive noen velvalgte ord om hvordan man har det, eller hva man har bedrevet den siste tiden, og så kan man liksom ikke skrive BARE tull heller (hvis man ikke er full- da kan man skrive hva man vil). Mottakeren av disse suverene hilsenene gir i nitti prosent av tilfellene faen. De øvrige ti prosentene er Besteforeldre. Besteforeldre er takknemlige uansett- for å bli husket.
Det er vanskelig å skrive noe med mening. Og jammen er det vanskelig å skrive noe uten mening også. Mer senere.