mandag, juni 27, 2011

Gutta

I går var jeg i et stort basseng med Endre for første gang.

Det var Einstein og hans 4-åring og, Endre og jeg. Ingrid var på spel med Rållså.

Det begynte ikke så bra, da Endre avslo sjokoladen han ble tilbudt fra unge Hetle med et bestemt 'NEI!' utenfor svømmehallen.
For understreke alvoret kastet han smilen i bakken.

Jeg syns igrunnen at han tok møtet med offentlig garderobe ganske bra. Det var noen andre folk der også, men ikke veldig mange. Og da vi hadde skiftet til badeantrekk og spylt oss i den litt for skarpe og litt for kalde stråla fra sparedusjen, var vi klar for bassenget.

Det ble forøvrig ganske lett å se hvem som hadde vært i Tyrkia i to uker, og hvem som hadde vært på Sørpis i et år.

Endre var litt usikker til å begynne med. Jeg satte han oppi en badering og lot ham flyte litt, men det ble for skummelt. Det ble bedre da vi gikk over på grunna og han kunne stå bunnen selv. Da kom smilet. Og så ville han ha allslags leker som fløt rundt, og da ble det pappas jobb å sørge for at han fikk akkurat det. Som han til enhver tid hadde mest lyst på. Og så snublet han litt og kom under vann, og den lille kroppen ble helt stiv av skrekk, og øynene kulerunde. Alt skal jo læres når man bare er nesten to år.
Og vi sendte ballen mellom oss alle fire og jeg ble helt rørt da jeg så all den omsorgen Einstein viste for min lille gutt.
Hans lille gutt var som en frosk i vannet. Svømte under vann og boltret seg ordentlig. Hoppet fra stupebrettet i det store (og kalde) bassenget.

Jeg fornærmet et fruentimmer med å kalle ungen hennes for 'jentå'. EG TRUR JENTÅ LEGE MED DEN BÅTEN.

Hele seansen varte ikke mer enn en times tid. Vi kom i garderoben igjen, og etter at vi hadde dusja satte jeg Endre på en av garderobebenkene oppå et stort blått håndkle, og der satt han helt stille. Han føyk ikke rundt og halte og dro i ting slik som han pleier. Han bare satt og kikket. Og ansiktet hans lyste av noe som jeg tolket som en blanding av undring, tilhørighet og stolthet.

Endre var en av gutta.

Snart skal jeg lære ham å drikke øl.

onsdag, juni 08, 2011

Heildagsprøve

Det var vel en måned siden at jeg fikk en mail der det sto noe om eksamen. 'ALLE HJELPEMIDLER TILLATT'.

Minus mobiltelefon og internett. Jahaha? Bra eller dårlig? Det det ikke sto var at hjelpemidlene 50/50 og 'spør publikum' også var fjernet. Ville det hjelpe meg å ha bøkene med?

Det var så lenge siden jeg hadde hatt heldagsprøve at jeg hadde glemt følelsen. Det er mange ting som ikke har forandret seg på alle disse årene. De overnervøse pensjonistene som fungerer som vakter er én ting.

Hun som var 'leder' for dette aldrende waffen ss befalte oss alle å skru av mobiltelefonene og legge dem helt ned i sekken eller lommen. Allerede et kvarter før eksamen skulle begynne. Vi var alle potensielle juksemakere.

Vi satt i en svær sal. Kommende slaktere og pølsemakere og undevannsoperatører og Lars Magnus og jeg. Multiheldagsprøve. Og jeg var helt kvalm av all gruingen. Og så fikk vi oppgaven og det kjentes som grunnen forsvant under meg.

Og mens jeg dalte tenkte jeg og skrev jeg ufullstendige setninger, hvor jeg prøvde å bruke fagtermin for å vise at jeg hadde forstått stoffet. Noe jeg helt åpenbart ikke hadde.

Etter tre og en halv time i svadaland rakte jeg opp hånda for å levere. Og da kom det et nervøst damemenneske og gikk igjennom om jeg hadde revet papirene riktig fra hverandre. Det hadde jeg ikke. Det var noe med kopiene og de stiplede linjene.

HVOR HAR DU OPPGAVEN, DA?

Hæ? TRUR AN E I PÅSEN

JA, DEN KAN DU IJAFFAL IKKE TA MED DEG! DA MÅ DU SITTE TIL KLOKKEN TO!

Jeg ville absolutt ikke sitte til to. Jeg fant papiret mens jeg lurte på hva jeg eventuelt kunne ha misbrukt det til.

Men til slutt fikk jeg gå.

Tenk det.