fredag, november 30, 2007

Bring it on.


På åttitallet opplevde man en ulykke ved et kjernekraftverk i Tsjernobyl i Russland. Det var en fryktelig katastrofe og mange omkom, og det var radioaktiv nedbør og alskens bivirkninger i kjølvannet(og drikkevannet).
I Norge fryktet man at sauene skulle bli radioaktive. Og det ble innført bequerel-måling av kjøttet slik at man skulle unngå å få mèn av det. Det var vel tendenser til hysteri når det gjaldt disse tingene her i landet. Noen var veldig bekymret mens andre igjen var fullstendig likegyldige.

Hjemme på holmen ble temaet diskutert av to gamle nabogubber. Den ene sverget på at han 'aldri sko eta sauakjøt meir', mens den andre den andre sa at: 'ååååjoodå, di må berre gje det te oss gamle som snart ska stryga me aligavel'.

Jeg har ledd mye av den diskusjonen. Så forskjellige er vi jo. Det er mange som går og bekymrer seg og bekymrer seg og er redde for terrorister, og polene som smelter, og for om noen skal bli alvorlig syke.
Og dommedagsprofetiene faller tettere enn regndråper en Novemberdag på vestlandet.
Og så er det stråling fra mobiltelefoner eller høyspentmaster, eller spilleavhengighet eller kosthold, eller så er det simpelthen at dommedag nærmer seg, og at stjernene skal falle i hodet på oss.
Det kommer til et punkt hvor man får nok og ikke gidder å forholde seg til det. Så får det komme det som kommer.
Ikke fordi man ikke bryr seg, men fordi bekymringskontoen er full. Bring it on.

torsdag, november 29, 2007

You never know who your friends are.


Påskeharen er ingen unghare.
Jeg har levd i drøyt 37 år, og på den veien jeg har gått har jeg truffet mange mennesker i mange forskjellige sammenhenger.
Man 'mister' mange underveis. Klokken tikker fortere og fortere og noen ganger har det gått ti år uten at man har savnet vedkommende, og når de ti årene har gått, husker man ikke hvorfor man hang med dem i utgangspunktet. Noen ganger er det lettere å bare slippe taket.
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg er blitt mye mer kritisk til de NYE menneskene jeg treffer. Jeg har så mange bra folk i omgangskretsen min at jeg rett og slett ikke TRENGER noen nye som sier ting som irriterer meg, og som ikke er inne på FM - båndet når jeg prøver å kommunisere med dem. Man kan jo også lure på hva som gjør at enkelte sitter med ryggen til når man spiller og synger 'Hurt' for dem. Er det tilfeldig? Eller er det en slags demonstrasjon som ligger bak?
Men jeg har altså truffet en del nye folk i det siste, under Liverpool-flagget. jeg skal endatil på tur til Anfield med noen av dem. Greia er at det går greit så lenge vi snakker om fotball. Men når vi diskuterer musikk, film eller innvandringspolitikk (kanskje særlig det siste) så skjærer det seg gjerne litt. Er jeg da for faen nødt til å BANKE det inn i dere? Hvis du sier: 'I hate fucking Pakkies' er du ikke min venn. Hvis du sludrer noe om hvor takknemlige innvandrere må være for å få 'lov' til å komme til dette gudsforlatte landet, så er du på tynn is.
Under den røde trøya bør det banke et rødt hjerte også.
Syns jeg.

søndag, november 25, 2007

Loftå e for adle.

Jeg hater bøller.
Jeg hater folk som bruker fysikken sin, alderen sin eller statusen sin til å herske over andre mennesker.
Folk som ikke tar seg bryet med å behandle andre med den grunnleggende respekten de har krav på.
Man bør ikke la seg tråkke på.
Loftå e for adle.

lørdag, november 24, 2007

The man who stole the world.


Tenk om det var en kjempe som stjal verden og ristet oss ut av husene våre når vi sov og når vi våknet visste vi ikke hvor vi var.
Det hadde vært ganske kjipt og ihvertfall hvis vi våknet ute og det regnet sånn som i dag.

fredag, november 23, 2007

It's a sin.


Jeg har i mange år vært stor fan av Kristopher Schau. Helt siden han var en del av XL-teamet på radioen.
For tiden er Schau hovedpersonen i en fjernsynsserie som tar for seg 'de syv dødssyndene'. Målet med serien er at hovedpersonen skal begå samtlige dødssynder, og dermed garanteres for en plass som kølskuffer en viss varm plass. Sjelen hans er allerede solgt til 'humoristene' i 'senkveld' på samme kanal. Underveis pekes det på omstendigheter omkring vår vestlige 'sivilisasjon', omkring relegion og på historiske fakta.
Mange ekstreme kristnaser reagerer selvsagt med avsky overfor det de ser på som en latterliggjøring av Bibelen og den hellige treenighet. Påfallende mange av dem som rasler med krusifiksene nå er de samme som mente at muslimer ikke burde føle seg krenket i fjor når karikatur-striden pågikk.
Ytringsfriheten er med andre ord ikke alle forunt.

Jeg liker Kristopher Schau best når han gjør 'bra eller dårlig - hvordan har egenlig dyra våre det? Bra? Eller dårlig?' samt et utall av rolletolkninger som Jim Enoksen fra bråkebeltet, Jon Eirik Døvle (verdensmester i publikum) og steineksperten Viggo Maurset. Med andre ord er det ikke de mest ekstreme stuntsene jeg ler høyest av. Selv om jeg må innrømme at jeg syntes 'Barn av regnbuen' (for kuk og kor) hvor Kristopher spilte på tissen sin med en støvsuger. Ja, jeg syntes det var hysterisk.
Arild Abrahamsen i Aftenbladet mener at Schau er 'ekstrem-junkie', og at han dermed må gjøre eklere og eklere ting fordi han er 'høy' på oppmerksomheten han får. Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Abrahamsen har ikke peiling. Skriv noe om foreldreretten til Britney Spears heller. Eller prøv å se alvoret bak tøyset.

torsdag, november 22, 2007

Other peoples' money.


Man merker seg at en rekke norske kommuner har kastet seg på nyjappe-bølgen og investert fellesskapets penger i risky boligfond i Junaiten. Nå ligger de an til å tape pengene og vel så det, og 'har tatt katta i hekken' som man sier i Ordal.
Er jeg forundret? Tja, jeg er vel egentlig det. Jeg er IKKE forundret over at Terra har pågående selgere som er kapable til å argumentere overbevisende om det grønne gresset på den andre siden. Det jeg derimot stusser litt på er at det ikke har falt lokalpolitikere i disse kommunene inn at man faktisk gamblet med andre folks penger, og at man i verste fall kunne tape dem.
Slik jeg ser det har kommunepolitikerne to muligheter til å komme seg ut av suppa: Hva med å ta alle pengene som er igjen og satse dem på bingo? Eller nettpoker?
Alternativt kunne man få et innkrevningsselskap til å reise til hovedstaden for å knuse noen blåruss-kneskåler.

onsdag, november 21, 2007

Norske Friskuser.

I Norge - kjempers fødeland er heltedyrking en av søylene i nasjonens fundament.
Identiteten vår er bygd rundt superstars som Leiv Eriksson, Fridtjof Nansen, Tordenskjold, Amundsen og Olav den Hellige.
Neste bølge av staute nordmenn er noe blekere, men statsledere som Einar Gerhardsen, Trygve Lie,Jens Evensen, Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch er likevel ikke til å kimse av.
Alle de jeg har nevnt er mennesker som har vært tydelige i sine gjerninger, og faste i sine respektive overbevisninger. Bestemte på å bidra med hva de har kunnet for å gjøre tellus til en bedre plass å bo på. Eller i det minste har de vært først på en pol eller oppdaget et kontinent, eller tvunget landet inn i kristendommens klamme grep.
Dagens helter - klassifisert under A, B og C-stempel og kalt kjendiser viser at det går i kraftig nedoverbakke på heltefronten her i landet. Kjell Inge Røkke, Kurt Nilsen, Lene Aleksandra Øien, Dorthe Skappel, Bjørn Dæhlie og Petter Stordalen. Hvorfor vet jeg hvem dere er?
Screw the public eye.

mandag, november 19, 2007

Menn jeg synes er pene

Phil 'Gris' Neal


Robbie Fowler


Jan Mølby


Peter Crouch


Terry Mc Dermott


Ian Rush



Makan til blomsterbukett skal man lete lenge etter.

søndag, november 18, 2007

Bunny hates rap.


Det er hip hop weekend på MTV. Fyttirakkern.
Jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne.
Jo, la meg begynne med musikken, som ikke er musikk i det hele tatt. Den består vanligvis av en kjede med beats som repeteres. Til beaten danser en hallik-lignende wannabe-gangster med juveler i ørene og juveler rundt halsen mens han 'rapper'. Sammen med smørprinsen danser noen veldig lettkledde damer som smiler og vrikker på rompa.
Det finnes dem som hevder at tekstene i hip hop er så jækla bra, men alt jeg hører er selvhøytidelig vissvass om hvor mye narkotika de tar, hvor mange 'bitches' de renner over, og hvor mange snut de har skutt. Skikkelig poetisk, altså. Og verdifullt for samfunnsdebatten.

fredag, november 16, 2007

Radio


Som mange av dere kanskje ha fått med seg er jobben min av det ikke alt for avanserte slaget. Det er ikke akkurat kvantefysikk, for å si et sånn. Jeg kjeder meg ganske ofte, og har anskaffet meg en slik radio med hørselvern utenpå. Dette gjør at jeg kan stå og glo ut i luften med tomt blikk mens tiden går og Filleskaufet består.
Det kan likevel være en temmelig selsom opplevelse å gå rundt med denne radioen på ørene hele dagen.
Noen av radiokanalene på FM-båndet sitter så tett, at når jeg står på enkelte steder på jobben min kan jeg ta inn tre kanaler på en gang. En eplekjekkas fra P4, en technolåt fra mpetre og andakten fra IMI radio foreksempel. En salig røre.
En annen ting er jo at det ofte skurrer og suser inni der, og at jeg noen ganger har mer enn nok med mine EGNE hodelyder. Den kanalen som ALLTID er klokkeklar er en fransk nyhetskanal. Mine tre uker med fransk på videregående gjør meg på ingensomhelst måte i stand til å begripe et kvidder av hva som er nytt hos franskene.
Jeg er ingen tilhenger av radioreklame, så jeg blir ofte hengende på NRK. Heldigvis har Pitri sparket hun der kvasirebellske-liksomprovoserende, djingle-mastruberende møkkakjerringa som satt som snerk på trommehinnene mine i en lengre periode.
Lenge leve Radioresepsjonen. Bjarte Tjøstheim for president. Av øvrige favorittprogrammer nevnes i fleng: FK-fotball, Lydverket, Kveldsmat. Anbefales.

torsdag, november 15, 2007

I Ørska aldeles.

Jeg er jet-lagged uten å ha flydd en meter.
Ganske godt gjort.

tirsdag, november 13, 2007

Danger!


Leser på nettutgaven av en av akersgata-tabloidene følgende påstand: 'Sex med sjefen på julebordet kan lønne seg'.
Jeg leste selv kun overskriften, da jeg på min sterkt mannsdominerte arbeidsplass straks fikk bilder i hodet når jeg tenkte på hvilken sjef jeg eventuelt måtte ha sodomisert/latt meg sodomisere av.
Takk til dagbladet for de bildene, men ellers takk.
Det er som tidligere sagt en del år siden jeg sluttet å gå på arrangementer i regi av firmaet jeg jobber i.
'Rekeskall-i-håret-båtturen' er en av de avgjørende grunnene. En annen er at jeg rett og slett ikke orker å omgås 90 prosent av dem jeg jobber med. Jeg jobber i noe som har ord på seg for å være tett opp mot en vernet bedrift. Julebord er djevelen selv. Forkledd som pinnekjøtt og ribbefett. Fulle kjerringer som er ute bare to ganger i året - julebordet er den ene - 'gladmaten' den andre. Tikkende bomber på akkevitt-fylla. Så det blir nok til at jeg sparer blomsten min i år også. Jeg tror det lønner seg for alle parter.

mandag, november 12, 2007

Uren luren


I helgen var jeg og samboeren min på en sjelden visitt inne på øya hvor jeg vokste opp. Vi så vel for oss en laidback aften med foreldrene mine, og noen glass rødvin og en sen Søndagsfrokost, men det ble ikke helt sånn.
Storesøster Bergljot var nemlig hjemme med hele klanen sin (klanen=Mann og tre små i alderen 5 uker til 4år+).
Det ble med andre ord tjo og hei, og grining synkront og på skift, men det var likevel veldig hyggelig.
Min gamle far (som jeg respekterer, men ikke har så veldig mye til felles med) sa et par ting på Lørdagskvelden som gjorde meg glad, og ga meg fornyet respekt for den gamle. Dette visdomsordet banker de fleste sitater langt ned i støvlene: ' Jeg vil heller være litt lettlurt enn å gå igjennom livet i konstant mistenksomhet'.
Dette traff selvsagt meg midt i brystet, all den tid jeg er kongen av lettlurt, og alltid har vært det.
Likevel tror jeg at det er en luksus å kunne være lettlurt. Har man lite å rutte med så har man ikke råd til å la seg lure.

søndag, november 11, 2007

Yesterdays Papers



Det var en gang en avis fra Stavanger, en av de større.
En avis som hadde tyngde og innsikt i hva som foregikk såvel lokalt som nasjonalt og internasjonalt. Dette var før avisen gikk til det skritt å bli en tabloidavis (tabloidformen gjorde den lettere å lese på mer enn en måte). Før avisen fikk deadline kl 2300 på kvelden. Før den fikk en nettutgave som smørte kjedisstoff opp på forsiden. Amy Winehouse ruser seg. Britney Spears er stygg på håret. Dette legger lista betryggende lavt før det store kulturby-året 2008.
Det var en gang en avis som plutselig ble et ukeblad over natta.
Heldigvis er dekningen av Idol upåklagelig.

lørdag, november 10, 2007

Kunsten å kunste og kulturere

I dette Frp-infiserte samfunnet vi lever i, blir ordet 'kultur' nærmest ansett som et skjellsord. Penger det offentlige bruker på å fremme kultur (skattebetalernes penger på Frp'sk) skulle helst brukes på de eldre(som tross alt har bygget dette landet), eller på skatte-og avgiftslette til oss.
Det er lett å blogge anti-Frp'sk. Det er så lett at det er såvidt jeg gidder.
Selv er jeg veldig for kultur. Kultur som ikke nødvendigvis selger seg selv også.
Bygg opera, sier jeg. Bygg kulturhus. Bygg noe spektakulært og fabelaktig. Grisesubsidier teaterbilletter og musikkfestivaler.
Jeg er likeledes veldig for kunst i alle former og varianter. Det er ikke alt jeg hverken liker eller forstår. Det er ikke alle kunstverk som er 'fine'. Det er ikke alle kunstverk som SKAL være fine. Noen ganger fungerer ting best når de røsker og river.
Tror jeg.

fredag, november 09, 2007

Du verden


Kom over dette bildet.
Er i tvil om det kan være arrangert.
Det jeg derimot ikke er i tvil om er at det er et bilde med til dels sterke homo/nekroerotiske overtoner.
From all of me to all of you.

torsdag, november 08, 2007

Kjære forsvaret


Eller kjære og kjære..
Jeg vet at dere trenger penger til å drive krig og sånn, og forsvare oss mot alle som truer med å være slemme mot oss.
Jeg stoler fullt og fast på at dere klarer å drepe dem og spikre bjellene deres opp foran slottet til skrekk og advarsel.
Men hvis dere ikke ville ha de jævla båtene - kunne dere ikke sagt fra tidligere? Og nå har dere ikke penger til bensin eller patroner eller noenting.
Fryktelig dumt, synes nå jeg.

onsdag, november 07, 2007

Honda Fitte og Ford Kuga.


Det kan være underholdende med navn på bilmodeller, og tydeligvis er man ikke alltid så nøye med å sjekke ut hva modell-navnet betyr på forskjellige språk.
Honda Fitte kunne man foreksempel ikke selge i Skandinavia når man omsider fant ut at navnet var sammenfallende med det som blir brukt om kvinners genitialier.
Nå har Ford lansert Ford Kuga og dermed har Fitten fått en utfordrer i genitialia-navneklassen.
Selv kunne jeg tenke meg flere versjoner av provokative modell-navn. Just for the heck of it.
Hva med Opel Anal?
Mazda Muhammed?
Nissan Mussolini?
Suzuki Sattan?
Eller Toyota Bin Laden?
Eller hva med en Oldsmobile Judas?

mandag, november 05, 2007

Surfing yeyeyey


Jeg har fått en ny fast leser, han har tidligere vært beboer i rarehuset og har i dette forumet gått under navnet 'Ronny'. Ikke et veldig smigrende navn kanskje, men noe må man jo kalles.
Jeg har ledd mye av og med Ronny. Når vi bodde sammen ble det nesten fullstendig skjærings, men etterpå har ting gått seg til igjen og det er sjelden kjedelig å henge med ham. Ting kan gjerne få et lett surrealistisk preg, for å si det sånn.
Jeg husker den første gangen Ronny skulle surfe. Glemmer det aldri - om jeg blir hundre år.
Turbotom er enn annen venn av meg. TT er aktiv på grensen til det hyperaktive, og fallskjermhopping, skikjøring, surfing, og reising jorda rundt er det kjekkeste HAN vet. Han er en 75 kilos lykkepille Og så digger han tuttifruttifester.
Nåvel. Det var en sommerdag for noen år siden, Tom hadde lokket sin bror bygdadegosen og Ronny ut på surfetur, og Lingling og undertegnede ble med som heiagjeng.
På denne stranda lånte de ut brett og drakter, og hadde et kort innføringskurs for nybegynnere.
Ronny anså all form for kursing som overflødig, i og med at han var et naturtalent. Og sannelig om han ikke hadde rett.
Han iførte seg våtdrakten, grep tak i brettet og strenet målbevisst ut i havet.
.....
Etter en halvtimes opphold i det våte element kom han opp igjen.
Hvis det hadde vært en konkurranse i å kaste surfebrett lengst mulig, så hadde Ronny ligget godt an. Det er noe av det morsomste jeg har sett. Og fjeset hans sa alt om hvor høyt han verdsatte denne sporten. Og resten kom til uttrykk verbalt.
Lingling og jeg drakk sprit og røykte og lo og lo. En fabelaktig dag på stranda.

fredag, november 02, 2007

Satan Claus is coming to town.


Jeg har ved flere tidligere anledninger ytret min motvilje mot shopping.
De gangene jeg MÅ kjøpe noe, foregår det etter prinsippet 'raskt inn, raskt ut'.
Omtrent som når man fjerner et plaster.
Det er November alt, og vi vet hva som snart skal skje.
Det er denne vakre ventetiden som står for døren. Tenk at vi skal få feire Jesusbarnet i krybben i år igjen! Fab.
Nissen svikter vel i år også, tenker jeg, noe som medfører at jeg må ut og kjøpe julegavene selv. Den beste plassen å handle julepresanger er KvadrHat, der har man alt under ett tak. Og der kan man stå i kø mellom bæljende drittunger og feite kjerringer med Jingle bells ringende i ørene, og svetten silende nedover ryggen.
Så kan vi svi av noen høvdinger på å kjøpe noe skrot til hverandre. Skrot som vi egentlig ikke ønsker oss(takk, nissen). Skrot laget av titusener av barnehender i et fattig asiatisk land. '.....og tusener barnehender mot himmelen ljosa held.'
Det er så vakkert alt sammen at man kunne grine.
Jeg gleder meg sånn.