It's a sin.


Jeg har i mange år vært stor fan av Kristopher Schau. Helt siden han var en del av XL-teamet på radioen.
For tiden er Schau hovedpersonen i en fjernsynsserie som tar for seg 'de syv dødssyndene'. Målet med serien er at hovedpersonen skal begå samtlige dødssynder, og dermed garanteres for en plass som kølskuffer en viss varm plass. Sjelen hans er allerede solgt til 'humoristene' i 'senkveld' på samme kanal. Underveis pekes det på omstendigheter omkring vår vestlige 'sivilisasjon', omkring relegion og på historiske fakta.
Mange ekstreme kristnaser reagerer selvsagt med avsky overfor det de ser på som en latterliggjøring av Bibelen og den hellige treenighet. Påfallende mange av dem som rasler med krusifiksene nå er de samme som mente at muslimer ikke burde føle seg krenket i fjor når karikatur-striden pågikk.
Ytringsfriheten er med andre ord ikke alle forunt.

Jeg liker Kristopher Schau best når han gjør 'bra eller dårlig - hvordan har egenlig dyra våre det? Bra? Eller dårlig?' samt et utall av rolletolkninger som Jim Enoksen fra bråkebeltet, Jon Eirik Døvle (verdensmester i publikum) og steineksperten Viggo Maurset. Med andre ord er det ikke de mest ekstreme stuntsene jeg ler høyest av. Selv om jeg må innrømme at jeg syntes 'Barn av regnbuen' (for kuk og kor) hvor Kristopher spilte på tissen sin med en støvsuger. Ja, jeg syntes det var hysterisk.
Arild Abrahamsen i Aftenbladet mener at Schau er 'ekstrem-junkie', og at han dermed må gjøre eklere og eklere ting fordi han er 'høy' på oppmerksomheten han får. Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Abrahamsen har ikke peiling. Skriv noe om foreldreretten til Britney Spears heller. Eller prøv å se alvoret bak tøyset.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta