onsdag, desember 31, 2008

Wannabe

Hadde Trønderdegosen, Flanellskjortemannen og Arnstein på besøk i går.
De to førstnevnte hadde med en forsinket julepresang fra Steven Gerrard. 'Greatest Hits' med Pil collins. Det var verre enn jeg mente å huske.

Forøvrig diskuterte vi Dopromantikk i populærkulturen. De aller fleste av de store musikerne og en hel del forfattere og skuespillere som man regner som kremen har på et eller annet stadium kjørt i seg store mengder narkotika. Var det på grunn av narkoen eller på tross av den at de ble 'store'?
'Man blir ikke Keith Richards av å bruke heroin' som trønderbarten sa.
JEG tror at det kunstnerisk geniale består av like deler Talent og hardt arbeid. Å SE ting og ha evne og styrke til å formidle det.

I musikkbransjen og ellers finnes det så utrolig mange folk som har tatoveringer og rastahår og er tøffe i kjeften og har nesene sine fulle med snø og poserer med flasker som inneholder klisjè-spriten Jack Daniels. Som regel er dette folk som har lite og ingenting å melde. Kokain? Kokain er et dop som brukes av eindomsmeglere og realitykjendiser.
Hele verden røyker rev. Oooh så rocka.
Hele LIVSSTILEN er blitt en klisjè. Den hverken skremmer eller provoserer noen lenger, bortsett fra en og annen kristenføkk på sørvestlandet.

Folk elsker mytene. Dyrker dem. Men den kjedelige sannheten er ikke mer rocka enn dette her: 'Du kommer ingen vei uten hardt arbeid'.
Godt nyttår.

tirsdag, desember 30, 2008

Captain Chaos.

På tampen av 2008 kommer det en 'nyhet' om at Liverpool-kaptein Steven Gerrard har vært involvert i et barslagsmål. En person er havnet på sykehus med blått øye og kuttskader i ansiktet. Spekulasjonene omkring hendelsesforløpet er mange - èn går ut på at den fornærmede holdt med et rivaliserende lag fra Manchester og at han overøste vår helt med fornærmelser og ufinheter av ymse slag.
Fair enough - litt pryl for sleivkjeft blir i mange kulturer sett på som en passende reaksjon.
Den teorien jeg egentlig likte minst var den om at Gerrard gikk til håndgemeng fordi 'offeret' ikke ville sette på favorittplata hans....Som er: (Grøsser på ryggen) Best of Phil Collins.
Fy fabian.

lørdag, desember 27, 2008

Peace in the Valley.

Guds utvalgte folk sparer ikke på kruttet men slakter Gaza-Palestinere i hundrevis for sin egen sikkerhets skyld.
Katolikkenes øverste leder rygger inn i nåtiden med rassen først - slik hans forgjengere har gjort før ham.
Uttalelsene om at homofili er en like stor 'trussel' som den globale oppvarmingen viser at han har den mangel på forstand som man MÅ ha for å bekle en slik stilling.
(Klapper ironisk) Godt nyttår din pavesatan. Måtte du bli smartere med tiden.

Selv har jeg vært en familiens mann i Julen - ingen hoppogsprettogtjooghei - ingen uvettig omgang med akevitt og juleøl - ingen fyllekjøring eller julerølp med grønt oppkast i skjegget. Alt dette tyder vel egentlig på at jeg er i ferd med å bli voksen. Russetiden er over som far ville sagt.
Rållså har reist sørpå og i dag har jeg ligget i en kveil på sofaen med den Italienske mafia-serien 'Corleone' i dvd-automaten. Jeg forbanner den lille fettprinsen som la discene oppi coveret. Han hadde ikke vasket seg på hendene, og selv ikke zalo klarte å gjøre ende på fingeravtrykkene på den ene platen. Bunnløst irriterende.
Ellers har det jo vært en del fotball, i morgen er det Njukastl borte og etterpå er det duket for årets Julemattis med Lingling, Pål Øystein og Lars Magnus. Det kommer helt sikkert til å bli en højdare. At jeg skal på jobb på Mandag bekymrer meg egentlig bare sånn midt på treet. Kort uke. Fortsatt god jul med dere.

tirsdag, desember 23, 2008

Null nøtter til askepott.

For en uke siden kjøpte jeg presenning som jeg kan tre over moppasen og dermed beskytte den mot vær og vind. Som dere vet har Nazi-borettslaget vårt sterke meninger om hvor man bør parkere slike kjøretøyer og ikke.
Jeg handlet dette trekket i en butikk som gikk konkurs i sommer og siden har de solgt kinky undertøy for han og henne og jammen har de rukket å gå konkurs med det også på de seks månedene som har gått.
Så nå selger de hjelmer, hansker, mopedtrekk og tangatruser til halv pris.
Velvel. Denne investeringen var en suksess.Så lenge det var vindstille. Men så blåste det opp og så tok vinden tak i presenningen og den fungerte som et segl og mopeden gikk over ende. Så nå virker ikke blinklysene og det er en stor sprekk i kåpa.

...


Og i går så klarte jeg pigede å brulte i stykker antennekontakten i veggen. Så nå har vi ikke fjernsyn heller i jula. Og da har vi plutselig så mye tid til å snakke og sånn. Og da tenker jeg at det må ha vært slik de hadde det i gamle dager. Når de ikke jobbet seg ihjel.

fredag, desember 19, 2008

trelldom


I Fyfylke er atbeidet essensen i livet.
Man lever ikke bare av å arbeide - man lever FOR det - det er det man blir målt etter. Hvis du ikke arbeider er du ingenting.

Jeg er usikker på hvordan det ble slik - men jeg mistenker Luther - snerpepresten fra Tyskland for å ha hatt en finger med i spillet. Kjerneveden i Fyfylkingen er seig og stri og det har gjort ham til ettertraktet arbeidskraft andre steder også.

Som barn kunne jeg ikke skjønne hva som var vitsen med å slite seg sånn ut. Men jeg var Lannas - det var min skjebne - jeg gjorde slik Gamle Dvergbøyen befalte. Som tolvåring hadde jeg træler i hendene etter bøttebæring, siloarbeid og tistelslåing.
Det arbeidet jeg mislikte aller mest var steinhenting på åkeren. Det var som regel et evighetsprosjekt og dessuten tungt.
Og med en Bas som ikke akkurat var motiverende når han ropte : 'Nei, nei, NEI! Dåkke må ta det FØRE dåkke!
En gang jeg visste at det var steinhenting på gang deserterte jeg og tok med meg hunden og gikk laang tur. Og mens jeg gikk var det noe som gnog meg i brystet - og den dag i dag er jeg ikke sikker på om det skyldtes dårlig samvittighet eller frykt - frykt for å bli avslørt og straffet for utilgivelig latskap og unnasluntring. Far har ledd av episoden senere når han har fortalt den som en historie. Men han lo ikke den gangen. Og det gjorde ikke jeg heller.

torsdag, desember 18, 2008

Kan kje finna ringen.

I går så Rållsis og jeg extended-versjonen av 'Ringens brorskap' for n'te gang.
Fytti for en bra film.
LOTR-filmene er filmverdens svar på Pink Floyd. Likevel må jeg si at det finnes logiske brister hist og her. Foreksempel angående den digre ørnen som redder Gandis fra Sarumanns' tårn: Kunne ikke fjærkreet fly Froddien inn til Dommedagsjuvet slik at han slapp å gå den lange veien med de korte beina sine? Den flyr ham jo ut igjen på slutten.
Men da hadde kanskje historien blitt åtte timer kortere og Peter Jackson arbeidsledig og det hadde jo vært dumt.

Og så har jeg en deilig Stavangerensemblet-klistrelåt på lillehjernen og bilder av Froddi når han ligger på gulvet og leter og synger: 'EG LIGGE LANGFLADE PÅ GÅLVE, KAN KJE FINNA RINGEN MIN'.

onsdag, desember 17, 2008

Spam

Flanellskjortemannen sier at datamaskinen hans har bestemt at bloggen min er for drøy. Den er med andre ord stoppet av spamfiltersensuren. Jeg synes det er en kjedelig måte å miste faste lesere på (både han og Marina benytter seg jo av den maskinen).
På den annen side er det smigrende at noen faktisk finner det bryet verdt å sensurere meg. Og så jeg da, som trodde at innholdet her var godt innenfor grensene til ytringsfriheten. Ikke har jeg tegnet bilde av profeten med koranen opp i toeren og ikke har jeg tøyset med jødeutryddelsen heller. Og det er visst de to siste virkelige tabuene som er igjen.

De av dere som kan mer om EDB enn meg og kjenner Flanellskjortemannens kompetanse på området vet selvsagt at årsaken til at han ikke kommer inn hit er at det er noe han har trykket på som han ikke visste hva var - og svupp - der var Påskeharen ute.
Jeg skulle ønske at jeg hadde fulgt litt med i EDB- timene på åttitallet, for da kunne jeg lært han om dir. og pil L. Og da kunne jeg ha hjulpet han tilbake til min lille skare av lesere. Men det var liksom mye kjekkere å spille Pyton.

lørdag, desember 13, 2008

Konstruksjonsfeil?

Hvorfor kommer det så mange rare og ekle ting ut av ansiktet når vi sover?

fredag, desember 12, 2008

Det var en deilig julenatt (Tarzan var på pulejakt)

SMS fra Rållså Fredag morgen kl.0745: 'Vet du hvor all julemusikken er? Jeg hadde lagt den i dvd-skapet, men nå finner jeg den ikke'.
...
Jeg visste ikke at vi hadde en egen avdeling for julemusikk men det er jo iogforseg ikke noen bombe. Det er mange ting jeg ikke vet. Og enda flere jeg ikke forstår.

Selv er jeg ikke noe utpreget julemenneske, jeg blir heller litt stressa over alt jeg burde ha gjort. Og så er det det der med handlemanien folk får og djinglebells i øynene og kredittkort som går varme og griske torghandlere som selger juletre som ble hugget rundt St.Hans.

Men jeg blir glad når kjæresten min er glad og danser rundt til Sinatra og Bing Crosby og synger med på de cheezy koringene.

Mor sier at jeg var høytidsmenneske når jeg var liten, men det er lett å være høytidsmenneske når du er liten. Det kreves ikke noe av deg. Du kan bare sitte i en krok og dytte i deg kaker og sjokkis og le av Disney-tegnefilmene på TV.
Og hvis det ikke er snø eller skøyteis så trenger du ikke å gå ut engang.

torsdag, desember 11, 2008

Dødendøden.

Et sikkert tegn på at man har kommet et stykke ut i livet er når man finleser dødsannonsene i avisen på jakt etter navn man kjenner.
Selv har jeg ikke helt kommet dit, men det hender at jeg kaster et blikk ned i det hjørnet når jeg skummer meg igjennom avisa.
Det som slår meg er at de aller fleste som dør er gamle og at det som står av minneord som regel er noe forbannet platt ræl. Det er ikke noe gøy å lese i det hele tatt. 'Du var oss så veldig kjær, og derfor så tung å miste', 'Gikk hjem til Jesus i dag'. Og jadajada jeg VET at dødsannonsenes fremste formål ikke er å underholde leseren, og jeg har også mistet folk som står meg nær, men MÅ det være så nitrist?
Jeg ser for meg en krysning av en dødsannonse og en Larson's vits, litt tegning og litt tekst som sier noe om dødsårsaken.

Jeg vet at det er flere enn meg som har tenkt slike tanker og komponert hva som skal stå på gravsteinen deres, foreksempel Jakob Sande som ville ha følgende : 'Her ligg Jakob den smukke - oppi ei syltetøykrukke'. Og så var det en eller annen som sa noe om åt og drakk og støvlehæler som var trødd skjeve.
Nå håper jeg at jeg selv lever noen år til - ihvertfall så lenge jeg er i stand til å fungere, men når jeg dør så ønsker jeg ikke å bli husket for hvor mye mine nærmeste evt. sørger over meg. Så jeg vet hva jeg vil ha på steinen min: ET GAMMALT SKINN HAR SOVNA INN. Og hvis noen VÅGER å ikke etterkomme det ønsket, så kommer jeg tilbake og spøøøker for dem.

tirsdag, desember 09, 2008

Rockjeband Heimsend.

Det aller mest myteomspunne Fyfylke-bandet oppigjennom årene må være Tæv-bandet F.O.A.D fra sent på åttitallet.
Bandet som var mer kjent for at de banket folk enn for den musikken de spilte.
Jeg husker godt at de pleide å henge utenfor Folkets Hus på Sørpeland i bikerjakkene sine. F.O.A.D er en forkortelse for FÅKK OFF AND DIE og de var vel mest inspirert av Maiden og Guns'n Roses. De hadde klistremerker med bandlogo og påskriften 'COME AND GET IT, FUCKERS'.
Den første gangen jeg traff disse rebellene et annet sted enn Sørpeland sentrum var på samfunnshuset på Hjelleland.
Jeg hadde alpelue og halvlangt hår og hadde deltatt på en Evert Taube-kabaret og de hadde akkurat spilt en veldig kort og kontroversiell gig på et alkoholfritt arrangement i regi av den lokale Lions - klubben.
Foad-gutta kom, skrudde PA og forsterkere på maks og peiset avgårde på instrumentene sine. Vokalisten ropte ut til de måpende frammøtte : FÅKK YOU, JÆVLA HJELLELANDSBUAR og andre mindre smigrende meldinger. Og etter et kvarter skal arrangøren ha gitt bandet beskjed om å skrue ned bråket.
Høyttalerne ble snudd inn mot scenen og gigen fortsatte i ti minutter til - den ene gitaristen ga melding om at 'ME E SJE NÅGE JÆLA DANSEBAND'. Kort tid etter dro arrangøren ut kontakten og showet var over.
En uke senere sto et lite stykke i lokalavisa. Overskriften var 'ROCKJEBAND HEIMSEND'.
Legenden lever videre.

mandag, desember 08, 2008

Easypeasysugarsqueezy.

For rundt tre år siden sluttet jeg å røyke.
Før det hadde jeg benyttet meg av tobakkens gleder siden fjortenårsalderen.
Jeg husker på ungdomsskolen at vi hadde et hjørne på baksiden av skolen hvor vi pumpet og blåste og noen sto 'vakt' slik at vi ikke skulle bli overrasket av en lærer på antirøyketokt.
Jeg syntes at røyking var veldig karslig, det veide opp litt for den svarte barten jeg aldri kunne få. Og siden gikk det slag i slag med sterkere og sterkere sigaretter og både Prince og Rød Mix ble konsumert i relativt høyt tempo.

Man skal vel være bra tett i toppen for ikke å ha fått med seg at sigaretter ikke er helsebringende og jeg som er sanger også hadde mange gode argumenter for å stumpe røyken.
Og så gjorde jeg det bare. Det var egentlig ikke noen big deal, jeg sluttet på jobb og hjemme og i det hele tatt så var det ikke så veldig vanskelig.

Men om det var lett å slutte så må jeg si at ingenting er enklere enn å begynne igjen.

En halv sigg etter konserten, en sigg i pausen i kampen, en tipakning nå og da når jeg var på fylla, en røyk og to på jobb og SVUPP så er jeg nesten tilbake der jeg var - med begge beina i tjærefatet.

søndag, desember 07, 2008

The ironic outskirts.

Fredag var det masse folk her i anledning trøndelagsdegosens homecoming.
Det var gromt. Det er fint å vite at man kjenner så mange bra folk.
Rållså sa at jeg køyet rundt halv fem og flanellskjortemannen var sistemann ut dørene.

Og i går var det avslutning på kulturhovedstads-året nede i byen. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har trødd ned de mange arrangementene som 2008-året har bydd på. Det at jeg tilfeldigvis var nede i sentrum i går når den høytidelige avslutningen ble markert skyldtes noe så lavkulturelt som en Liverpool-kamp på puben.
Og da tenkte jeg at siden alt skjedde rett utenfor så skulle jeg åpne hjertet mitt og la meg fylle av dette høytidelige.

Hvis jeg skulle gi avslutningen et terningkast så ville det endt på en treer.
Det var som en Pink floyd - konsert uten den bra musikken. Jeg får liksom ikke helt taket på de der pompøse fanfarene og de gigantiske korene som messer OBACHAKKA OBACHAKKA OBACHAKKA WE ARE THE FUTURE, WE ARE THE FUTURE, WE ARE THE FUTURE. Det at vi sto i 'den ironiske utkanten' av begivenhetenes sentrum bidro heller ikke til å gjøre opplevelsen optimal. Det var folk som høylydt hermet etter de tidvis obskure vokalmelodiene, og så var det noen som snakket om at 'driden' endelig var slutt. Ganske mange også, men slik blir det vel gjerne når man kombinerer julebordfyll med høykultur, da vil man heller ha 'Glamaden' eller 'sandvollien', visst. Eller aller helst noe med Mods.
Jeg så en liten gutt som satt og danset oppå farens skuldre. Det likte jeg godt. Og så likte jeg 'Deilig er jorden' selv om den ikke alltid er så deilig.
Men det fineste var når seilskuta kastet loss og seilte sin vei. Det var veldig vemodig og da syntes jeg virkelig at det var trist at det var slutt.

fredag, desember 05, 2008

Lækkert


En del ord og uttrykk jeg ikke savner med 90-tallet.

Støveldans

Think you a little about, Günther

Olav, æ står under misteltein

Foodprofessor

Blæssa tu Bælgen

Det e bærre lækkert


Takk til TV2 som resirkulerer faenskapet.

torsdag, desember 04, 2008

I denne søte adventstid.

Norge har gått i bresjen for å få et verdensomspennende forbud mot klasebomber og det er positivt og kanskje det på sikt vil føre til at verden vil bli en bedre plass å henge ut i. USA, Russland, Kina og Israhell vil selvsagt ikke skrive under på noe som kan spare lidelsene til uskyldige sivile. Men sånn har det nå engang alltid vært.
At Fjonas Bahr Skjøre snakker så dårlig Engelsk er definitivt også en ekstrabelastning for uskyldige sivile. Det er VONDT å høre på. Det er på høyde med Trond Dreyerdahl i hans glansdager.
Onkel Laurits sensurerte Prøysens 'Musevise', leser jeg. Det ble for drøyt at katten spiste alle musene i det siste verset, så den måtte skrives om.
Frp fortsetter å dale på meningsmålingene og Siw Mensen fortsetter med å klysebombe mediene. Og solen går sin gang.

onsdag, desember 03, 2008

Friskuser

Far har alltid hatt en utpreget sans for 'friskuser'. Folk med 'ståpå-vilje' som 'vil' noe.
Det er kanskje fordi han kan identifisere seg med disse, at de er støpt i den samme formen som han selv. Jeg har få eller ingen av de egenskapene som kjennetegner en friskus. Jeg kan godt jobbe mye men jeg legger ikke sjelen min i det. Jeg definerer ikke min eksistens utfra hvor mye jeg arbeider.
Jeg er ingen Duracellkanin.

I gårsdagens avis var det en sak på en 25-åring fra jæren som annonserte etter 'ei sprek odelsjente frå jæren' bak på bilen sin. Han drev eget firma og kunne ikke snart nok få tak i et grepa kvinnfolk med gård med samme syn på arbeid som det eneste salig-gjørende i tilværelsen.
Før dagen var gått hadde han fått over 40 tekstmeldinger fra potensielle beilerinner fra Podlest, Horpest og Vigrest og gud hvet hvor.
At en såpass seriøs avis som aftabladet går Katinka Muholt i næringen som offentlig hallik og kontaktformidler er i grunnen skremmende nok.
At noen faktisk synes at 'tilbudet' virker fristende er enda mer betenkelig.

Det jeg leser mellom linjene her er følgende 'ARBEIDSNARKOMANE JÆRBU SØGE LIGESINNA JENTA MED GARD. MÅ INKJE HE NOGE I MOD Å ARBEIA SÆG IHÆL. ÆG FINNE DÆG INKJE I FJOSE. BILL MRK. STORE PATTA Å FINT TRYNE INGEN HINDRING'.
Lykke til.

tirsdag, desember 02, 2008

'Bønner?'

Lingling - en venninne av meg - ble ved en feiltakelse sammen med en fyr fra byen. Dette skjedde for en hel del år siden på et av byens utesteder. Jeg kan vagt huske at jeg håndhilste på kandidaten, sa navnet mitt og glemte hans slik jeg har for vane.
Senere - når de ikke var sammen lenger - fortalte Lingling meg hva han hadde sagt etter at vi hadde hilst: 'E DI BØNNER DI DER?' 'Nei, koss det?' svarte hun.
'DI HADDE SÅ GRÆLA STORE HENNER'.
'Bønner' har tydeligvis ikke så høy status i det hippe og urbane Stavanger.