fredag, juli 08, 2011

Savn/god bok/påskeharen får en idè

Etter at far døde, døde en del av skrivegnisten min også.
Kanskje fordi mange ting blir så små og ubetydelige sammenlignet med døden.
Sorgen sitter fortsatt tung i brystet. Noen ganger løser den seg opp i tårer.

Jeg leser ei fin bok nå: 'Før jeg brenner ned' av Gaute Heivoll. Den er delvis selvbiografisk. Jeg kan så lett relatere meg til outsider-rollen fortelleren beskriver igjennom oppveksten i et lite bygdesamfunn. Og sinnstilstanden, frykten for å gjøre noe 'galt'. Konsekvensene av det.

Hele boka dirrer. Fra første setning. Anbefales på det sterkeste.

Det var mens jeg leste i den - på båten i morges - at jeg plutselig fikk det for meg at jeg skulle begynne å skrive dagbok.

Jeg har jo prøvd det før en gang, men som noen av dere kanskje vet, så kulminerte det i at den forsvant, for siden å bli gjenfunnet under senga til lillesøster Frekkesen. Dagboka til en atten år gammel bror, som attpåtil er i det millitære, og som attpåtil er stormforelsket, det må ha vært snadder for Frekkesen, en temmelig ufordragelig tolvåring med tjukke brilleglass, og utstyrt med en nysgjerrighet som var langt over middels.

Men for meg var det ikke så kjekt.

Den dagboka var ikke skrevet for at den skulle leses av noen andre. Jeg ser ikke bort fra at storesøster Bergljot også hadde snust på den.

Jeg skulle ønske at jeg hadde en kasse med dagbøker fra barne og ungdomsårene. Før jeg ble meg. For jeg husker bare vagt hvem jeg var. Noe er bevisst fortrengt. Noe har bleknet. Noe er farget av hva andre husker.

Denne bloggen har jo forsåvidt vært et redskap i så måte. De siste fem årene. Men nå renner tiden mye fortere enn før. Og livet er så anderledes.

torsdag, juli 07, 2011

Er dette din drømmebolig?



Meldte med Erland på telefonen i går, og antydet at vår støyende kjernefamilie var på husjakt i byen igjen.

Han svarte: BØNDER I BYEN. WHAT THE FUCK? VA DET IKJE SÅ STAS Å BO I HAKKEBAKKESKOGEN LIKEVEL?

Et høyst relevant spørsmål som jeg foreløbig vil la stå ubesvart.

Men så har vi altså vært og kikket litt, da. Alt koster skjorta, helsetrøya og boxershortsen, og i vår prisklasse er det ymse å velge i.

Den boligen som har gjort mest inntrykk så langt er et stort rekkehus/oppussings/renoveringsobjekt oppe i Svæn Foins på rekkefaret.

Det var ikke kommet inn noen bud, så vi tenkte at hvis vi fikk det billig så kunne vi pusse opp for resten.

Rållså ordnet det slik at megleren skulle putte nøklene under matta, men da vi kjente på klinka var ytterdøra ulåst.

Og ikke nok med det. Stuevinduet var knust. Men vi gikk inn, og en eim av gammal røyk og noe udefinerbart reiv i neseborene.

Lars Magnus og svogeren hans var med som bygningskyndige. I det ene hjørnet av stua sto et stort stereoanlegg og en TV.

Det var noen runde små hull i kjøkkenskapene. HAHA DET E SIKKERT KULEHÅL sa Rållså. Det lo vi godt av. Men så åpnet vi skapene og så at det var akkurat det det var. (Hvis dere kikker på bildet - skapet opp til høyre, så kan dere faktisk se dem dere også)

ME MÅ JO SJÅ HEILA HUSET NÅR ME FYSST E HER sa svogeren til Lars Magnus. Vi gikk ovenpå.
Alt var i en skikkelig sørgelig forfatning. I skapet på det ene soverommet sto en hagle. I et annet skap lå det håndvekter (slike som bodybuildere bruker). En svart bag sto på gulvet. I ei hylle lå en pistol. Og det var en glassfiberbue også, men jeg kunne ikke se noen piler.

I hodet mitt satt det bilder av hvordan han som ikke hadde flyttet ut så ut. En svær, skyteglad bolefreak med pistol og dårlige venner.

Vi låste og gikk. Rållså hadde prospektet i hånda. På side 3 sto det en annonse fra megleren. Det var bilde av et vakkert og påfallende lykkelig par under overskriften:

ER DETTE DIN DRØMMEBOLIG?