Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2009

Huff.

Seint i går kveld fikk jeg vite at Jon Kåre var død. Han het ikke Jon Kåre, det føles litt respektløst å kalle ham det. Men jeg vet at hvis han hadde visst at jeg brukte et slikt kallenavn på ham så ville han ha ledd så den store kroppen ristet. Hvis jeg skal prøve å beskrive JK slik jeg opplevde ham så vil jeg si at han var som en virvelvind av sang og energi og latter og knibar. Andre ganger av ravende galskap og eksplosivt raseri. Jeg var ikke av dem som kjente ham best, men jeg satte utrolig pris på ham. På hans vinnende vesen og boblende latter. JK latet aldri som han var noe annet enn den han var. Det var utrolig befriende. En fantastisk vokalist og et fantastisk menneske. Jeg har alltid likt tanken på at han fantes der ute. Og nå når han ikke gjør det så føles verden litt fattigere og blekere.

Gøy med satan

I dag kom jeg over en anmeldelse av Gorgoroth's siste skive og den ledet meg videre til wikipedia og der hadde de blant annet en liste over tidligere og nåværende medlemmer i bandet med 'ordentlige' navn og kunstnernavn. Her var det mye gøy: Nåværende medlemmer Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument Roger Tiegs «Infernus» 1992 – i dag Gitarist Frank Watkins «Bøddel» 2007 – i dag Bassist Tomas Asklund «Alzazmon» 2007 – i dag Trommeslager Bjørn Heyerdahl «Tormentor» 1996 – 2002, 2008 – i dag Gitarist Thomas Kronenes «Pest» 1995 – 1997, 2008 – i dag Vokalist Tidligere medlemmer Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument Jan Åge Solstad «Hat» 1992 – 1995 Vokalist Kristian Eivind Espedal «Gaahl» 1998 – 2007 Vokalist Einar Selvik «Kvitrafn» 2000 – 2004 Trommeslager Erlend Erichsen «Sersjant» 1999 Trommeslager Erik Brødreskift «Grim» 1995 – 1996 Trommeslager Kjetil-Vidar Haraldstad «Frost» 1994 – 1995 Trommeslager «Goat Pervertor» 1992 – 1994 Trommeslager Torgrim Øyre «T-Reaper» 1998

A4

Runo var innom i går med Åsbjønn og to små Liverpool-jakker som jeg ble kjempebegeistret for og Rållsis også(selv om hun var noe mer tilbakeholden enn meg). Noen ganger vet man ikke hvor mye man har savnet folk før de med ett befinner seg midt i åsynet. Det har nok gått år. Jeg vet ikke om det egentlig betyr noe. Alle har jo sine egne liv og så rusler man sammen etter den samme stien en stund og så er det noen som går raskere enn andre og noen som stopper for å lukte på blomstene eller svi pissemaur med lighter. En stund hører man kanskje gjenklangen av hverandres stemmer, men så er man plutselig ute av syne og ute av sinn. Det å beholde venner krever noe av en. Det krever vel i det minste at man faktisk bryr seg og et visst engasjement fra minst èn av partene. Jeg tror at vi menn har en hel del å lære av kvinner på dette området. Kvinner ringer hverandre og snakker om følelser og kjøper små presanger til hverandre til jul. De holder oversikten over antall barn venninnene har og når de

Øl (og skuffende få løgne hatter)

I går var jeg på ølsmakebonanza på jæderens flate prærie. Tog for buss, buss for tog, buss for buss og tog for tog og så var vi plutselig på plass i nibbehallen sammen med et par hundretalls andre - hovedsaklig mannlige - ølhunder. Vi fikk noen sjetonger som vi kunne handle øl for og et lite glass til å smake med. Jeg er egentlig ikke typen som synes det er grymt å eksperimentere og drikke mange forskjellige øller i små glass og sammenligne dem med hverandre. Jeg er nok heller den som foretrekker å finne et øl som jeg liker veldig godt - fylle det i et litt større glass - og finne en krok hvor jeg kan sitte med kompisene mine og prate skit til det er tomt - for så å fylle det opp igjen med det foretrukne brygget og så bortetter - til den fete damen synger og man må ta båt for tog for buss hjemigjen. Gårsdagens opplegg var likevel upåklagelig. Ordningen med de små glassene holdt oss bokstavelig talt flytende rundt i hallen for å returnere til bordet for små stopp og skitpreik. Mot slutt

My little pony

Bilde
På slutten av åttitallet kom Lynch-serien om Twin peaks på norske TV-skjermer og med den Trailersjåføren Leo som hadde rutete skjorte og hestehale. Hestehalen skulle bli populær utover nittierne og den første i Ordal som hadde en slik var Sjell Gunnleif Valbjerg. Han var midt i førtiåra og i følge han selv så anla han sin for å irritere en gammel tante. Det må ha virket etter hensikten for han beholdt den i flere år. Jeg mener på at min var nummer to. Den var også ansett som kontroversiell og det var ikke meg i mot. Min daværende kjæreste syntes den var aldeles forferdelig stygg og bønder og andre menn ristet på hodet og syntes det var femi. Det ble mye vanligere etterhvert og i en periode tror jeg nesten de fleste av plommetjuvkompisene mine hadde en hale i sitt eie. Nåvel. Slik er det ikke lenger. Guinnessmannen og jeg er de to siste og jeg ante ikke at jeg var uhipp før Flanellskjortemannen og jeg så fotball her om dagen. De røde fra merseyside gjorde klar til å bytte inn ukraineren

Dreng

Bilde
'Eg har fått meg dreng' sa Pål Øystein på Lørdag og fortalte om en nabogutt han hadde gitt hundre kroner for å hjelpe ham å bære ved. Det fikk meg i godt humør. Det er helt sikkert fint å være dreng hos Pål Øystein. Alltid et smil og ei god skrøne på lur. Uttrykket 'dreng' er nok dessverre på vei ut av vokabularet hos de fleste av oss. Noen har kanskje aldri hatt det i vokabularet en gang. Jeg har vært dreng selv jeg. Som noen vet. Jeg likte godt å stelle dyr. Det kunne være litt pes å komme seg opp om morgenen. Ut fra dyna. Tasse ned i byslaget (et annet lite brukt grom-ord). Henge på seg kjeledress. Ullsokker som ofte var et snev fuktige og luktet litt fønky. Gummistøvler. Jeg pleide å ta med meg hunden og til tross for alt jeg har sagt om at hunder er bæsjespisere og potensielle sodomitter alle som en, så var Laika godt selskap. Alltid glad for å se meg. Hun logret ivrig og pilte avgårde når jeg åpnet grinda til innhegningen hennes. Skrittene våre mot singelen. Henn

Nussnuss

I dag gjorde jeg noe absurd. Jeg kysset min far på kinnet. Han fikk helt kulerunde øyne og sa forskrekket: NEI NÅ STOKK EG. Jeg sa ingenting. Bare gikk ut av bilen og opp stien til Ralf's hus. Etterpå har jeg tenkt ganske mye på det. Jeg tror det var en impulshandling. Jeg nusser kjæresten min og babyene mine hele tiden. Særlig babyene. Kompiser 'kniber' jeg en del på. Men jeg tror jeg hadde fått reaksjoner hvis jeg hadde smasket dem. For meg er ikke det en naturlig ting å gjøre. Men jeg kommer ikke helt over far's sjokkerte ansiktsuttrykk.

'Sånnågen'

Kristiansandsturen for to uker siden resulterte i et lite hyggelig gjensyn med ryggvondtet mitt. Det er ubehagelig, men først og fremst er det upraktisk når man har en slik jobb og familiesituasjon som jeg. Derfor hender det at jeg snylter på kreftene til unge og friske venner og forbundsfeller. Så var også tilfelle på Søndag. Jeg rekrutterte min venn Einstein til å hjelpe meg med å bære en barneseng fra bomberommet og opp i leiligheten hvor Rållsis og jeg bor i fjerde etasje. På veien opp trappa traff vi en av naboene mine. En av den typen man nikker og sier 'hei' til hvis man treffer dem i trappa, eller holder oppe døra for hvis de er på vei inn eller ut. Denne damen i førtiårene fant på Søndag ut at hun ville bryte vår gjensidige stillhetspakt og hun henvendte seg til meg med følgende spørsmål : E DET DÅKKE SOM HAR DEN TVILLINGVOGNÅ NERE I KJELLAREN? Jeg svarte bekreftende at jo, det var det og hvordan det? EG VILLE PASST MEG VISS EG VA DÅKK. Hæ? EG HAR SETT NÅGEN SÅNNÅGEN D

Stampen

Så på teve i går at det blir vanligereogvanligere å 'stampe' ting. Dvs: Hvis man har noe verdifullt så kan man gå til en pantelåner og levere det inn og få utbetalt 25% av den anslåtte verdien. Og hvis man vil ha eiendelene sine tilbake så må man løse det inn i et tilsvarende beløp innen en viss tid. Og hvis man ikke gjør det så blir det solgt på auksjon. Det var mye gull og edle stener det gikk i. Og et helt rom fullt av gitarer. Musikere er ofte blakke. Det vet jeg en hel del om. Det å stampe bunader var også ganske vanlig. Og da tenkte jeg at hvis jeg hadde fått tak på en bunad så skulle jeg faen stampet den på flekken.

Føleri

For halvannen uke siden var jeg i Kristiansand med mine nærmeste. Innbakt i dette oppholdet var et besøk på en fotballpub for å overvære Chelsea - Liverpool. nåvel. De som følger engelsk fotball vet hvordan det gikk og de som ikke gjør det har sikkert annet å slå ihjel tiden med. Enn å gni nesen min i resultatet. Det var i pausen - under et toalettbesøk - at jeg ble oppmerksom på en kondomautomat som hang på veggen ved vasken. FOR EKSTRA FØLSOMHET sto det skrevet med store bokstaver på fronten. Jeg undret meg over om det var akkurat dette slagordet som skulle selge akkurat DISSE kondomene til berusede og/eller amorøse fotballfans i Sørlandets hovedstad. Gudene skal vite at fotballsupportere ofte kunne hatt nytte av litt ekstra følsomhet men om de ville oppnå det med å ikle seg akkurat denne typen preventiver se, det vites ikke. Selv runder jeg firti om et snaut år og har aldri brukt en kondom. Jada, jeg vet at det muligens var mer informasjon enn dere strengt tatt hadde bedt om - men e

Symjing

På barneskolen vi gikk på hadde vi svømming fem ganger hvert semester. Selv om det het symjing og ikke svømming og halvår og ikke semester. Den lille bussen ble fylt med unger i alderen 7-12 år og de fleste gledet seg til å plaske rundt i bassenget på Hjelleland. Badeklær, håndklær og badehetter samt ekstrautstyr som svømmeføtter og dykkermasker og oppblåsbare armringer var medbrakt i poser og bager. Selv hadde jeg en Liverpoolbag som jeg var veldig stolt av. Garderoben på ungdomsskolen luktet svette. Eller det gjorde den ihvertfall de første par gangene før jeg begynte å røyke i niårsalderen. Snut Badla - som var rektor - var sjef i garderoben og sørget for at alle var innom dusjen før de tasset på tynne hvite føtter opp trappene til bassenget. Det var åndssvake badehetter i alle regnbuens farger og selve hallen som rommet bassenget eksploderte i gledeshyl og oppglødde barnestemmer når Snut låste opp døra. De største guttene kastet seg ut i vannet i den dype enden. Og så opp igjen og