torsdag, oktober 29, 2009

Huff.

Seint i går kveld fikk jeg vite at Jon Kåre var død.
Han het ikke Jon Kåre, det føles litt respektløst å kalle ham det. Men jeg vet at hvis han hadde visst at jeg brukte et slikt kallenavn på ham så ville han ha ledd så den store kroppen ristet.

Hvis jeg skal prøve å beskrive JK slik jeg opplevde ham så vil jeg si at han var som en virvelvind av sang og energi og latter og knibar. Andre ganger av ravende galskap og eksplosivt raseri.

Jeg var ikke av dem som kjente ham best, men jeg satte utrolig pris på ham. På hans vinnende vesen og boblende latter.

JK latet aldri som han var noe annet enn den han var. Det var utrolig befriende.

En fantastisk vokalist og et fantastisk menneske.

Jeg har alltid likt tanken på at han fantes der ute. Og nå når han ikke gjør det så føles verden litt fattigere og blekere.

tirsdag, oktober 27, 2009

Gøy med satan

I dag kom jeg over en anmeldelse av Gorgoroth's siste skive og den ledet meg videre til wikipedia og der hadde de blant annet en liste over tidligere og nåværende medlemmer i bandet med 'ordentlige' navn og kunstnernavn.

Her var det mye gøy:

Nåværende medlemmer Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Roger Tiegs «Infernus» 1992 – i dag Gitarist
Frank Watkins «Bøddel» 2007 – i dag Bassist
Tomas Asklund «Alzazmon» 2007 – i dag Trommeslager
Bjørn Heyerdahl «Tormentor» 1996 – 2002, 2008 – i dag Gitarist
Thomas Kronenes «Pest» 1995 – 1997, 2008 – i dag Vokalist
Tidligere medlemmer Navn Artistnavn Tidsperiode Instrument
Jan Åge Solstad «Hat» 1992 – 1995 Vokalist
Kristian Eivind Espedal «Gaahl» 1998 – 2007 Vokalist
Einar Selvik «Kvitrafn» 2000 – 2004 Trommeslager
Erlend Erichsen «Sersjant» 1999 Trommeslager
Erik Brødreskift «Grim» 1995 – 1996 Trommeslager
Kjetil-Vidar Haraldstad «Frost» 1994 – 1995 Trommeslager
«Goat Pervertor» 1992 – 1994 Trommeslager
Torgrim Øyre «T-Reaper» 1998 – 1999 Bassist
Ronny Hovland «Ares» 1995 – 1997 Bassist
«Storm» 1995 Bassist
Tomas Haugen «Samoth» 1993 – 1994 Bassist
«Kjettar» 1993 Bassist
Tom Cato Visnes «King ov Hell» 1999 – 2006, 2007 Bassist

Jeg stusser over at Goat Pervertor ikke står nevnt med sitt egentlige navn.
At Gaahl egentlig heter Kristian Eivind og Frost er Kjetil-Vidar - hvem kunne vel ant det?

mandag, oktober 26, 2009

A4

Runo var innom i går med Åsbjønn og to små Liverpool-jakker som jeg ble kjempebegeistret for og Rållsis også(selv om hun var noe mer tilbakeholden enn meg).

Noen ganger vet man ikke hvor mye man har savnet folk før de med ett befinner seg midt i åsynet.

Det har nok gått år.

Jeg vet ikke om det egentlig betyr noe. Alle har jo sine egne liv og så rusler man sammen etter den samme stien en stund og så er det noen som går raskere enn andre og noen som stopper for å lukte på blomstene eller svi pissemaur med lighter. En stund hører man kanskje gjenklangen av hverandres stemmer, men så er man plutselig ute av syne og ute av sinn.

Det å beholde venner krever noe av en. Det krever vel i det minste at man faktisk bryr seg og et visst engasjement fra minst èn av partene.

Jeg tror at vi menn har en hel del å lære av kvinner på dette området.

Kvinner ringer hverandre og snakker om følelser og kjøper små presanger til hverandre til jul. De holder oversikten over antall barn venninnene har og når de fyller året. Og andre ting som foregår i livene deres.

Vi snakker heller fotball og rock - eller det var kanskje mer før - nå snakker vi barn og stasjonsvogn og å pusse opp leiligheter og hus og takst og skatt og styrer unna tema som blir for vanskelige eller personlige. Vi holder oss helst på grunna.

søndag, oktober 25, 2009

Øl (og skuffende få løgne hatter)

I går var jeg på ølsmakebonanza på jæderens flate prærie. Tog for buss, buss for tog, buss for buss og tog for tog og så var vi plutselig på plass i nibbehallen sammen med et par hundretalls andre - hovedsaklig mannlige - ølhunder.

Vi fikk noen sjetonger som vi kunne handle øl for og et lite glass til å smake med. Jeg er egentlig ikke typen som synes det er grymt å eksperimentere og drikke mange forskjellige øller i små glass og sammenligne dem med hverandre.

Jeg er nok heller den som foretrekker å finne et øl som jeg liker veldig godt - fylle det i et litt større glass - og finne en krok hvor jeg kan sitte med kompisene mine og prate skit til det er tomt - for så å fylle det opp igjen med det foretrukne brygget og så bortetter - til den fete damen synger og man må ta båt for tog for buss hjemigjen.

Gårsdagens opplegg var likevel upåklagelig. Ordningen med de små glassene holdt oss bokstavelig talt flytende rundt i hallen for å returnere til bordet for små stopp og skitpreik. Mot slutten endte likevel Lars Magnus og jeg opp med å plukke de samme øllene flere ganger heller enn å prøve noe nytt hver gang.

Ypperlig initiativ fra Ollve og måtte dagens pool-kamp ende like tilfredsstillende som tilsvarende oppgjør i fjor. Og måtte hver eneste scumsupporter som vralter rundt på denne vår moder jord gråte seg i søvn i kveld. Knock on Wood.

torsdag, oktober 22, 2009

My little pony


På slutten av åttitallet kom Lynch-serien om Twin peaks på norske TV-skjermer og med den Trailersjåføren Leo som hadde rutete skjorte og hestehale.

Hestehalen skulle bli populær utover nittierne og den første i Ordal som hadde en slik var Sjell Gunnleif Valbjerg. Han var midt i førtiåra og i følge han selv så anla han sin for å irritere en gammel tante. Det må ha virket etter hensikten for han beholdt den i flere år.

Jeg mener på at min var nummer to. Den var også ansett som kontroversiell og det var ikke meg i mot. Min daværende kjæreste syntes den var aldeles forferdelig stygg og bønder og andre menn ristet på hodet og syntes det var femi.

Det ble mye vanligere etterhvert og i en periode tror jeg nesten de fleste av plommetjuvkompisene mine hadde en hale i sitt eie.

Nåvel. Slik er det ikke lenger. Guinnessmannen og jeg er de to siste og jeg ante ikke at jeg var uhipp før Flanellskjortemannen og jeg så fotball her om dagen. De røde fra merseyside gjorde klar til å bytte inn ukraineren Andrej 'Ravnen' Voronin.

HVORFOR HAR HAN HESTEHALE? Spurte Flanellskjortemannen. 'VET IKKE?' Svarte jeg. 'KANSKJE HAN TRIVES MED DET. DET SER UT SOM OM HAN HAR BLEIKET DET OGSÅ'.
'JA, MEN HVORFOR HAR HAN HESTEHALE? DET ER JO BARE SÅÅ NITTITALLS' repliserte Flanellskjortemannen.
'JA, MEN JEG OGSÅ HAR JO HESTEHALE FRA TID TIL ANNEN' sa jeg.
'JA, MEN BARE PÅ JOBB?' svarte han. 'NEIDA - RETT SOM DET ER ELLERS OGSÅ'.

Det ble ikke noen pinlig pause. Jeg og Flanellskjortemannen kjenner hverandre litt for godt til det. Men helt uten at jeg har merket det har hestehale blitt kontroversielt igjen. Men ikke fordi det er femi. Fordi det er uhipt.

Jeg ser forresten at rutete flanellskjorter er på full fart inn igjen. Så hvem vet? Hvis jeg venter lenge nok så kommer kanskje ponytailen tilbake også.

Det er lov å håpe.

David Seaman (bildet) hadde nok en av historiens mest utskjelte hestehaler. Onde tunger mente han lignet på en Kubansk hallik.

onsdag, oktober 21, 2009

Dreng


'Eg har fått meg dreng' sa Pål Øystein på Lørdag og fortalte om en nabogutt han hadde gitt hundre kroner for å hjelpe ham å bære ved.

Det fikk meg i godt humør. Det er helt sikkert fint å være dreng hos Pål Øystein.
Alltid et smil og ei god skrøne på lur.

Uttrykket 'dreng' er nok dessverre på vei ut av vokabularet hos de fleste av oss. Noen har kanskje aldri hatt det i vokabularet en gang.

Jeg har vært dreng selv jeg. Som noen vet.

Jeg likte godt å stelle dyr. Det kunne være litt pes å komme seg opp om morgenen. Ut fra dyna. Tasse ned i byslaget (et annet lite brukt grom-ord). Henge på seg kjeledress. Ullsokker som ofte var et snev fuktige og luktet litt fønky. Gummistøvler.

Jeg pleide å ta med meg hunden og til tross for alt jeg har sagt om at hunder er bæsjespisere og potensielle sodomitter alle som en, så var Laika godt selskap. Alltid glad for å se meg. Hun logret ivrig og pilte avgårde når jeg åpnet grinda til innhegningen hennes.

Skrittene våre mot singelen. Hennes byks på glade hundepoter og mine tunge støvler.

Når man var igang med stellet var det alltid bra. Alt hadde sin rytme og melkemaskinen duret deilig og monotont. De store dyrene som sto og vagget på seg og kanskje tenkte på en blank sommerdag under eiketrær.

Det er ikke mange ting som er mer fredfullt enn kyr som spiser.

På bussen inn til byen i går var det en ung mann som sa at: 'noen liker grønt gress bedre enn andre'. Gud fader vet i hvilken sammenheng. Men kyr er nok blant de som liker grønt gress aller best.

Og det som nesten var enda bedre enn selve morgenstellet var å være ferdig med det. Ta Laika med opp bakken igjen. Gå inn og spise frokost med mor og bøtte kaffe og røyke rullings.

Det er absolutt ikke alle sider ved drengekallet som er like lystbetont. Arbeidstida er ofte ubekvem og betalinga dårlig. Og mange gjøremål er tunge og illeluktende.

Men akkurat morgenstellet i fjøset hender det at jeg savner.

søndag, oktober 18, 2009

Nussnuss

I dag gjorde jeg noe absurd.

Jeg kysset min far på kinnet.

Han fikk helt kulerunde øyne og sa forskrekket: NEI NÅ STOKK EG.

Jeg sa ingenting. Bare gikk ut av bilen og opp stien til Ralf's hus.

Etterpå har jeg tenkt ganske mye på det. Jeg tror det var en impulshandling. Jeg nusser kjæresten min og babyene mine hele tiden. Særlig babyene.

Kompiser 'kniber' jeg en del på. Men jeg tror jeg hadde fått reaksjoner hvis jeg hadde smasket dem. For meg er ikke det en naturlig ting å gjøre.

Men jeg kommer ikke helt over far's sjokkerte ansiktsuttrykk.

fredag, oktober 16, 2009

'Sånnågen'

Kristiansandsturen for to uker siden resulterte i et lite hyggelig gjensyn med ryggvondtet mitt.
Det er ubehagelig, men først og fremst er det upraktisk når man har en slik jobb og familiesituasjon som jeg.

Derfor hender det at jeg snylter på kreftene til unge og friske venner og forbundsfeller.

Så var også tilfelle på Søndag. Jeg rekrutterte min venn Einstein til å hjelpe meg med å bære en barneseng fra bomberommet og opp i leiligheten hvor Rållsis og jeg bor i fjerde etasje.

På veien opp trappa traff vi en av naboene mine. En av den typen man nikker og sier 'hei' til hvis man treffer dem i trappa, eller holder oppe døra for hvis de er på vei inn eller ut.

Denne damen i førtiårene fant på Søndag ut at hun ville bryte vår gjensidige stillhetspakt og hun henvendte seg til meg med følgende spørsmål : E DET DÅKKE SOM HAR DEN TVILLINGVOGNÅ NERE I KJELLAREN?

Jeg svarte bekreftende at jo, det var det og hvordan det?

EG VILLE PASST MEG VISS EG VA DÅKK.

Hæ?

EG HAR SETT NÅGEN SÅNNÅGEN DER NERE. Hun laget en slags runding med fingrene mot hverandre

Hæ? Jeg forsto fortsatt ikke hva hun siktet til. Hadde hun sett rotter i kjelleren?

EDDERKÅPPAR. Sa hun med skjelvende stemme.

Og det hadde jo vært forferdelig hvis edderkoppene skulle gnafse i seg babyene våre mens vi trillet avgårde og ante fred og ingen fare.

torsdag, oktober 15, 2009

Stampen

Så på teve i går at det blir vanligereogvanligere å 'stampe' ting.

Dvs: Hvis man har noe verdifullt så kan man gå til en pantelåner og levere det inn og få utbetalt 25% av den anslåtte verdien. Og hvis man vil ha eiendelene sine tilbake så må man løse det inn i et tilsvarende beløp innen en viss tid. Og hvis man ikke gjør det så blir det solgt på auksjon.

Det var mye gull og edle stener det gikk i. Og et helt rom fullt av gitarer. Musikere er ofte blakke. Det vet jeg en hel del om. Det å stampe bunader var også ganske vanlig. Og da tenkte jeg at hvis jeg hadde fått tak på en bunad så skulle jeg faen stampet den på flekken.

tirsdag, oktober 13, 2009

Føleri

For halvannen uke siden var jeg i Kristiansand med mine nærmeste.
Innbakt i dette oppholdet var et besøk på en fotballpub for å overvære Chelsea - Liverpool. nåvel. De som følger engelsk fotball vet hvordan det gikk og de som ikke gjør det har sikkert annet å slå ihjel tiden med. Enn å gni nesen min i resultatet.

Det var i pausen - under et toalettbesøk - at jeg ble oppmerksom på en kondomautomat som hang på veggen ved vasken. FOR EKSTRA FØLSOMHET sto det skrevet med store bokstaver på fronten.

Jeg undret meg over om det var akkurat dette slagordet som skulle selge akkurat DISSE kondomene til berusede og/eller amorøse fotballfans i Sørlandets hovedstad.
Gudene skal vite at fotballsupportere ofte kunne hatt nytte av litt ekstra følsomhet men om de ville oppnå det med å ikle seg akkurat denne typen preventiver se, det vites ikke.

Selv runder jeg firti om et snaut år og har aldri brukt en kondom. Jada, jeg vet at det muligens var mer informasjon enn dere strengt tatt hadde bedt om - men etter den lille føljetongen jeg hadde gående i anledning min kronglete vei mot farskapet - så er det innenfor.

Jeg anbefaler absolutt bruk av kondom. Eller som en bekjent av meg èn gang så treffende uttrykte det: 'BRUG KONDOM! DET BLER FØDT EIN HØYREMANN KVAR DAG!'.

Skulle jeg ha laget et slagord akkurat der og da - på toalettet på denne fotballpuben i Kristiansand - så ville det ha blitt omtrent sånn som dette : HYPP PÅ Å SCORE? KJØP EN DONG!

søndag, oktober 11, 2009

Symjing

På barneskolen vi gikk på hadde vi svømming fem ganger hvert semester. Selv om det het symjing og ikke svømming og halvår og ikke semester.
Den lille bussen ble fylt med unger i alderen 7-12 år og de fleste gledet seg til å plaske rundt i bassenget på Hjelleland.

Badeklær, håndklær og badehetter samt ekstrautstyr som svømmeføtter og dykkermasker og oppblåsbare armringer var medbrakt i poser og bager. Selv hadde jeg en Liverpoolbag som jeg var veldig stolt av.
Garderoben på ungdomsskolen luktet svette. Eller det gjorde den ihvertfall de første par gangene før jeg begynte å røyke i niårsalderen.

Snut Badla - som var rektor - var sjef i garderoben og sørget for at alle var innom dusjen før de tasset på tynne hvite føtter opp trappene til bassenget. Det var åndssvake badehetter i alle regnbuens farger og selve hallen som rommet bassenget eksploderte i gledeshyl og oppglødde barnestemmer når Snut låste opp døra.
De største guttene kastet seg ut i vannet i den dype enden. Og så opp igjen og uti igjen og så videre. Og snut låste opp rommet til ekstrautstyret. De gule flytebeltene i plast som man kunne ha rundt magen og de hvite brettene som var laget i et isoporlignende stoff.

Jeg kan ikke huske at det var noe egentlig opplegg for disse timene. I hvertfall klarte jeg å lure meg unna å lære å svømme bryst. Vel, egentlig så lærte jeg aldri å svømme rygg heller. Jeg praktiserte etter seks år en slags crawl som såvidt tok meg fram og tilbake i bassenget uten at jeg druknet. Men jeg svelget en hel del klorvann på turen. De minste barna vasset skjelvende ned leideren og uti i den grunne enden og de var utstyrt med flyteringer og brett.

Jeg tror de fleste syntes at symjing var gøy. Selv likte jeg det ikke noe særlig. Jeg likte best slike fag jeg var flink til. Det begrenset seg med andre ord til Norsk og Engelsk.

Det aller verste med svømminga var dusjinga etterpå. Jeg syntes det var veldig ubehagelig å stå i bare spretten sammen med alle de andre guttene. Og det at Snut også skulle dusje sammen med oss var ganske traumatisk.
Hjemme hos oss pleide vi ikke å gå nakne omkring. far brettet skjorta opp til rett under albuen og åpnet de to øverste knappene. Og det var det.

Jeg ante ikke at mennesker fikk hår på pissen når de ble voksne. Ikke før jeg var sju år og ble eksponert for Snut's hårete skrotum. Fytti.

Etter dusjinga pleide vi å stille oss i kø foran utgangsdøra og vente på tillatelse til å gå til bussen. Det var en kjempefin anledning til å dundre poser og bager med våte håndklær i hodet på hverandre. Èn gang måtte jeg til doktoren og sy etter å ha fått en pose med dykkermaske i over bakhodet.