torsdag, juli 31, 2008

Start me up.


Er det en ting jeg hater så er det maskiner som ikke starter. Primært bensindrevne innretninger som motorsager, påhengsmotorer, biler og mopeder. Men også traktorer, hjullastere, bobcater - you name it - har gjentatte ganger vært gjenstand for min vrede.

Så sent som for et par helger siden, når Rållså og jeg var på Radøy og jeg skulle vise henne skjærgården ved min barndoms grønne ø, slo påhengsen seg vrang og vi måtte ro. Det vil si: vi rodde femti meter hver og så begynte det og regne, og så rodde vi tilbake til naustet og drakk kaffe. Så gikk vi hjem.

For de av dere som ikke allerede har gjettet det : Qingqi'en min vil ikke starte. Jeg ligger på knærne ved moppen med rassen i været og en kledelig rørleggersprekk stilt til skue for kollegene mine.

Det store spørsmålet nå er: Hva pokker er galt? Er det dyseflensen eller gjengetappen?

onsdag, juli 30, 2008

Born to be wild.


Jeg har blitt moped-eier igjen. Og dermed også mopedist.
Den første - og hittil eneste mopeden jeg har eid kjøpte jeg når jeg var 16 år. Den var av merket Tempo Tiger og den gjorde meg i stand til å ta meg fram på egenhånd uten å være avhengig av mine foresattes velvilje eller manuell pedalkraft.
Jeg husker at den var fin å kjøre, men ualminnelig treig i motbakkene.

Min nye moppas er av merket Qing qi, den er helt ubrukt og er mer en scootertype.
Jeg har arvet fars gamle hjelm. Jeg har alltid trodd at han og jeg hadde like store hoder, men det viste seg å være feil. Fars gamle hjelm lukter etterbarberingsvann og er vel romslig rundt ørene. Hvis jeg snur fort på hodet forsvinner sidesynet.

Jeg har foreløbig ikke tatt jomfruturen på det nye kjøretøyet mitt. Har akkurat satt i batteriet, men mangler bensin. Og ikke har jeg skrudd på skiltet heller.
Den ligner en hel del på Halvard Davidsonen som slangen hadde, bare at den er litt mindre droplete.

søndag, juli 27, 2008

Hvaa skal Vææren hete?

'Har du ikkje navn på sauedn dine, du?' Spurte en gang en sauebonde en annen 'Jo, nå ska du høyra: di hette rauhål - å det gjere di ADLE I HOB'.
Det er en av min fars gamle favoritthistorier men den er ikke så morsom for dem som ikke kjenner sauens natur(og dermed har tilbragt uker og år av sine liv på å løpe etter dem og overøse dem med forbannelser for deres dumskap og uregjerlighet).

Det sies at navnet ikke skjemmer noen og på dyrefronten er nok dette sant, for 99.9% av alle dyr kjenner ikke sine egne navn og driter dermed loddrett i betydningen av dem.

De fleste dyr har bare et nummer som de identifiseres etter. Fjørfe har ikke engang det, tror jeg. Men det finnes fortsatt dem som protokollfører navn på hvert enkelt individ. Det er en fin skikk, det er littegrann mer respektfullt når de er i live - selv om det er tilsvarende mer ubehagelig etter at Dagros - snille Dagros ender i en pøl av blod og forvandles til 'Biff' eller 'kjøttdeig'.

Jeg husker at jeg gråt første gang jeg så en av fars kyr bli leid inn på slaktebilen.
Jeg var vel egentlig litt for følsom til å vokse opp på en gård - hvor avstanden mellom mirakel og tragedie er kort og kan forårsake emosjonelle berg-og-dalbaner for den som lar det gå inn på seg. Og har de navn blir det mer personlig.

En som forpaktet hjemme hadde en nervøs ku som han døpte 'Nevrosa', husker jeg. Og alltid når far kjøper ny vær pleier han å kalle dem opp etter dem han kjøper den av. Det har vært en lang rekke: 'An Jens', 'An Nils', 'Hauge'n' og så videre. Jeg er ikke sikker på om de tidligere eierne setter større pris på æren av å få en stor og illeluktende gravær oppkalt etter seg. Men jeg tviler på om han konsulterer dem før dåpen.
En gang på åttitallet hadde han en Svart Spælsau-vær som han kalte 'Khomeini' etter den ekstreme Iranske Ayatollaen. Mest sansynlig fordi de hadde samme farge på ulla, for jeg kan ikke minnes at denne væren var særlig radikal - hverken i sin gjøren eller laden.

lørdag, juli 26, 2008

Small talk.

Jeg satt på jobb og glodde inn i en Pc-skjerm og ventet på at det skulle bli helg.
Det kunne vært verre. Jeg kunne-teoretisk sett-befunnet meg på 'gladmat-festivalen'.
Lillesøster skrev en sjeldent god og snappy liten blogpost om temaet for et par år siden: 'Død over gladmathælvetet'. Jeg lar det ligge.
Mossad er på sporet av 'doktor død', I Serbia har de fanget Radovan Karadzic, og i Argentina er en eks-torturist dømt til livsvarig fengsel.
Det kan nesten synes som det er en trend at man stiller fortidens syndere mot menneskerettighetene til ansvar for sine handlinger. En god trend. Selv ser jeg gjerne at de som dyttet meg i buskene på ungdomsskolen straffes for overgrepene.

I går var fonda, turbotom, Arnfinn, jeg, rållså, slangeleder og enda noen til i Glodalen og grillet. Stort bedre kan man ikke tilbringe en sommerkveld. Og så gikk noen av oss til byen og fonda viste oss kunster på sykkelen sin.
I byen ble jeg litt plingplong, men ikke overstadig. Bare nok til å tenke at det var en god plan å spasere hjem til snekkefaret.
Den skandinaviske fløyels-sommernatten der alt lukter blomster og nyslått gress. Og så tenkte jeg på hvor utrolig mange slike netter jeg har vandret slik - hjem fra festligheter med bare vekten av mitt eget tunge hode å bære på. Og brystet fullt av..jeg tror det har vært lykke. Eller noe ganske nært. Da jeg bodde på Radøy gjaldt det å snike seg inn og opp på soverommet uten å bli avslørt av singel som knaste under skoene eller den forræderisk knirkende trappa. Alt for å unngå konfrontasjon med opphavet og spørsmål om hvorfor man luktet røyk og øl og om jeg visste hva klokka egentlig var.
Men i blokka hvor jeg bor med rållså er det ingen som stiller slike spørsmål.
I morges kom jeg på at jeg hadde gått og nynnet på en vokalmelodi som jeg hadde tatt opp på mobiltelefonen. Og så hørte jeg på det og tenkte at det var ganske fint - småsurt men fint. Det ligner veldig på et eller annet jeg har hørt - uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva.
Men nå har jeg sittet her og surret lenge nok.

Ord for gårsdagen: Drikkesnekke.

fredag, juli 25, 2008

torsdag, juli 24, 2008

Gatelangs i Praha.


Bare for å gni nesene deres i det: Konserten med Tom Waits var vanvittig bra. Et show på to og en halv time med all den autoritet, sjarm og spilleglede som man kunne ønske seg. Syv poeng av seks mulige på terningen. Og en varm applaus til bookingsjefen på operaen i Bjørvika: DUST!

Ellers var oppholdet i den tsjekkiske hovedstaden preget av at Rållså og jeg gikk veldig mye feil. Det var noe med at kartet ikke stemte med terrenget. Og at Arnstein tok meg med på en ellevill og forgjeves jakt på en diskobåt.
Men alle fikk med seg konserten og det var det viktigste tross alt.

Vel hjemme igjen fikk jeg med meg de siste minuttene av Vikings tap for trønderne, men det som virkelig fanget min interresse var nyheten om at helikoptere flyr halvfulle ut i nordsjøen på grunn av alle tjukkasene som jobber der. Kanskje dere skulle prøve å JOBBE litt der ute? istedenfor å bare sitte på rævva og dytte i dere mat?
Bare et forslag, altså.

torsdag, juli 17, 2008

Bill.mrk. 'ensom'.


Denne annonsen sto i et landbrukstidsskrift for et par tiår siden:

Lei av byen?
Bonde, 60 år søkjer dame i passande alder. Gjerne med trygd. Gjerne med godt humør, då eg sjølv har mine tunge stunder.




Jeg tilhører dem som trives best i tospann med andre. Jeg liker bekreftelsen og samhørigheten som ligger i å være i et forhold, ja som dere vet så liker jeg det såpass godt at jeg tilogmed skal gifte meg.
Ikke alle har det på den måten. Mange er mer uavhengige og foretrekker friheten som ligger i singeltilværelsen.
Men jeg er sikker på at det er mange som leter etter noen. Blant disse er dem som går ganske aktivt til verks for å treffe mannen eller kvinnen med stor m eller k.
Det er selvsagt ikke noen enkel sak og jo eldre man blir, jo lettere ser man begrensninger istedenfor muligheter.
Det finnes muligheter for kontaktsøkende mennesker i alle aldre: 'møteplassen', 'fjell&vidde', 'blink', 'bondebladet' og en drøss med andre alternativer. De aktuelle nettstedene gjør det mulig å legge ut profil slik at man kan vise seg fram som den man er eller ønsker å være.

I de mer gammeldagse annonseorganene (kontaktannonsene)later det til å være mye som er ved det gamle. Sjargongen er at man 'liker hjemmehygge', 'en flaske vin eller to i godt lag', at man er 'ferdig med tidligere forhold', 'finner deg ikke på byen' eller 'liker turer i skog og mark'. Jeg leste en plass at det med turer i skog og mark brukes som kodespråk for SM (sadomasochisme). Dette åpner en helt ny verden (bokstavelig talt) for dem som er skogsvandrere av den 'gamle' sorten.

Jeg er glad jeg har funnet den ene for meg.

mandag, juli 14, 2008

Diverse øppdates på det personlige og profesjonelle plan.

Torsdag var jeg og kjæresten på Legendekamp på Viking stadion. Først tok jeg spillerbussen ut sammen med gamle helter som Phil 'gris' Neal, Bruce Grobelaar, Ronnie Whelan og Ian Rush (og en drøss andre). Jeg gjorde meg så liten jeg kunne i hjørnet mitt, blyg som jeg er. Selve kampen var egentlig så som så, mange av heltene hadde nok tilbragt mer tid på puben enn på fotballbanen de siste 20 årene. Men det var veldig gøy å se dem i aksjon likevel.

Senere ble det rockehelg i Tsjekkia som har inneholdt de fleste ingredienser en slik må ha: Alt for mange flygninger, en fin spilleopplevelse foran et stort publikum. Øl.
I dag har jeg 'bangover' som skyldes hodebanging utover det tilrådelige. Menmenmen - NOE må man være villig til å ofre for kunsten. Vi planlegger nå en liten norgesrunde på tidlighøsten og da regner jeg med at dere stiller - begge to.

På veien bortover traff forresten Arnstein og jeg Bygdadegosen, og vi kom opp med en konkurranse oss i mellom. Kategorien er leserinnlegg i dagspressen. Hvor langt kan man trekke dem og fortsatt komme på trykk? Hvor GÅR egentlig grensen for ytringsfrihet? Det skal konkurreres både på innhold og form. Ord delingsfeil og annet snadder trekker selvsagt opp. The sky is not the limit.
Men nå må jeg gå og jobbe litt.

onsdag, juli 09, 2008

Karl I Haugen hadde sex med russisk negerspion!


Jeg slutter vel aldri å forundre meg over tabloidenes valg av hovedsaker på denne tiden av året. Ikke før de har avsluttet sin kollektive jakt på statsråder rundt st.hans, kaster de seg over storsaker som: NÅ KOMMER SOLA! GRISEFYLL OG STRIPPING FOR SPRIT PÅ AIYA NAPA! SE BILDENE FRA NAKENLØPET PÅ ROSKILDE! HER KOMMER MONSTERFLÅTTEN!
Det er smått skremmende at disse sakene som regel er de som blir mest lest på 'avisenes'nettutgaver også. Det er herlig at folk engasjerer seg i de store og viktige sakene her i verden.

mandag, juli 07, 2008

Go get them!


Jeg hadde lenge planlagt å gjøre et nytt slakt av syklismen og alt dets vesen - med plingpling-klokker og latterlig bekledning. Men så tror jeg kanskje at de fleste av dere har tatt poenget.

Så: Over til noe HELT annet. En vesentlig del av min barndoms somre gikk med til å jage kyr og kalver inn og ut av fjøs og fra beite til beite.
Dette forgikk stort sett uten særlig dramatikk - med unntak av vårsleppet, kanskje - hvor kyr og kviger tumlet halvblinde ut i lyset på skjelvende bein etter en lang vinter i det mørke fjøset. Da kunne det gjerne bli litt løping og en hel del banning. Og roping. Og fekting. Særlig fra far, som tok kommandoen over mer og mindre rutinerte mannskaper: svett i pannen og med innbitt konsentrasjon. 'MØD DI! D-D-D MÅ MØDA!' ropte han til oss. Og: 'DITT JEVLA DASS!' Til de dyrene som var mest krakilske. Men når de hadde sprunget av seg de verste nykkene pleide de å roe seg ned ganske greit.
Norsk Rødt Fe er avlet fram for å være melkekyr og derfor er lynnet ganske bedagelig. Den spanske uroksen er derimot avlet fram for å bli pint til døde på tyrefekter-arenaene mens en liten sprett i stramme tights (ikke ulikt sykkelbukser) står og vifter med en rød kappe for å få fram raseriet. En annen vri er de berømte okseløpene i Pamplona, gjort kjent av Hemingway i ørtenhundråtretti. I disse okseløpene springer en haug med turister igjennom de Pamplonske gatene med 16 galne (eller sannsynligvis livredde) okser i hælene. Disse aktivitetene skal visstnok ha noe med manndom og sex å gjøre, uten at jeg helt er i stand til å se sammenhengen. Majoriteten av de som springer er menn og jeg tviler på om kvinner som er ved sine fulle fem kjenner at det rasler i eggstokkene ved synet av disse aktivitetene. Jeg tror heller at de smiler og rister litt på hodet.
Jeg må si at det gleder meg at stutene får satt hornene sine i en bleikfeit nordmann i ny og ne. God jakt, stutapåsar! DERES skjebne er beseglet uansett - gå ut og kverk noen dyreplagere.

onsdag, juli 02, 2008

Amsterdam.

Det naermer seg slutten paa vaart Amsterdam-opphold.

Dette er en by det er lett aa bli glad i. Amsterdammerne er hyggelige mennesker som snakker godt engelsk og de har jamt over et bedagelig gemytt - kanskje bortsett fra naar de sykler. Naar de sykler paa de digre svarte ballongdekk-syklene sine har de det som oftest veldig travelt, og plinger iltert med sykkelklokkene. Jeg fordrar ikke aa bli plinget paa.
Jeg liker de smale gatene, kanalene og de rare, skeve husene. Jeg liker fortauskafeene og eimen av cannabis-roeyk som ligger som et teppe over hele byen.
Men med Eivind og Solveig, Flanellskjortemannen og Marina og kjaeresten min ville jeg nok ha trivdes nesten hvorsomhelst.
Finalen i EM var selvsagt et hoeydepunkt, 'Pojken's' fantastiske scoring varmet flere Liverpool-hjerter enn mitt, og etter kampen var Amsterdam plutselig full av Spanjoler som jublet med flagg og sang oleoleole.
I gaar traadte roeykeloven i kraft men det medfoerte selvsagt ikke noe nytt for oss.
Men det beste med hele gaarsdagen var Radiohead-konserten. For et utrolig fantastisk band!
Carlstein dukket ogsaa opp for konserten, men Radiohead klarte ikke aa smelte metal-hjertet hans. Det hadde jeg egentlig ikke ventet heller. Naar man paa forhaand har karakterisert bandet for 'RadioDEAD' - da kan man ikke akkurat si at man stiller med et aapent sinn.
I morgen flyr raallsaa og jeg til Kristiansand, og saa kommer vi hjem utpaa Soendagen en gang.
Oranjekoos og plingpling fra Paaskeharen.