torsdag, mai 31, 2007

Drekking

Jeg har lest så mange dårlige ti på topp-lister av kjedemail-typen i det siste, at jeg bestemte meg for å koke sammen min egen.



Ti grunner til å IKKE konsumere alkohol (Basert på egne og nære bekjentes erfaringer)


1: Man unngår kanskje å bli grisebanket med en laptop eller laptop-lignende gjenstand.


2:Mindre sjanse for å våkne med rekeskall i håret.


3:Man slipper kanskje å bortforklare det faktum at man var bevisstløs når Nirvana spilte på Kalvøya.


4: Man sovner muligens ikke ute i April, slik at man nesten fryser ihjel, og blir fløyet til sykehuset med helikopter.


5: Sjansen for å legge seg OG våkne naken i hybelvertinnens seng minker betraktelig.


6:...For ikke å snakke om at man muligens unngår å tippe på sjøen, bade i sine egne urinbobler, for å bli reddet av tilfeldig forbipasserende.


7:Man kaster ikke Molotov-cocktails inn i hovedkvarteret til Nei til EU.


8: Utsiktene til transvestitt-klining i Skandinaviske hovedsteder blir MYE mindre.


9: Man hopper heller ikke på lastebiler i fart.


10:Man tar ikke med seg 'Welcome to Svaziland'-bilder fra kjente utesteder bare fordi man har LYST på dem.

tirsdag, mai 29, 2007

Pønkesang


I was being mean
drinking pints and
smashing dreams.
I was on a roll
breaking hearts, corrupting souls.

I was being nude and rude,
kicking ass.
I was turning tricks,
attracting chicks,
and swinging fists against the pricks.

søndag, mai 27, 2007

Mitt skip er lastet med...


Folk fra Rogaland er kjent for mye. Det aller meste er knyttet til negative ting-vi er en Høyre-bastion.Noe som indikerer at vi er selvgode og 'bresne'. Jeg har i noen tid vært kjent med at Sørlendinger kaller folk fra dette fylket for 'Pissemaur'. Dette skyldes visstnok at Rogiser med hytte på sørlandet invaderer landsdelen sommerstid- og visstnok 'er over alt og er umulige å bli kvitt'. Fair enough. På 80-tallet fantes det en type bilister som ble kalt 'Rogalandskjørere', dette var bilister som kjørte svin, og som til enhver tid var en fare for seg selv og sine omgivelser. I går snakket jeg med en dame som jobbet på et skip som trafikerer strekningen Hirtshals-kristiansand, eller 'danskebåten', som den kalles på folkemunne ,og sannelig hadde de ikke et kallenavn på fyllearresten - hold dere fast: 'Rogalandssuiten'. Du verden.
For å veie opp litt- jeg kom over et livsmotto fra en utflyttet samfylking som heter Mia Pyrvold: 'Jeg har lovet meg selv at jeg aldri skal stå opp før jeg selv VIL, og bare gjøre det jeg har lyst til'.

fredag, mai 25, 2007

Washing up is hard to do


Her om dagen tok jeg alle oppvaskers mor.
jeg døpte henne Gerda- inspirert av meterologene som gir navn til de mange orkanene som årlig herjer området rundt den mexikanske gulf. Gerda har bygget seg opp siden før påske- noe som er en slags rekord for mitt vedkommende.
Jeg vet ikke om noen av dere har sett kultfilmen 'Whitnail and I'? Det er en scene i den filmen hvor de to hovedpersonene ikke tør å gå inn på kjøkkenet fordi det bor et et MONSTER i vasken. Gerda representerte noe lignende. På slutten ble det litt sånn at jeg unngikk å gå inn på kjøkkenet hvis jeg ikke absolutt MÅTTE.
Forøvrig går jeg svanger med en ide til en barnebok- og den tar opp en stor del av tankene mine. Og så er det langhelg. Igjen.

tirsdag, mai 22, 2007

Please don't let me be misunderstood


Jeg kjente en gang en italiensk jente som het Selena.
Dette var på den tiden hvor jeg bodde i England. Selena snakket brukbart engelsk, men hun hadde en tendens til å snuble litt i ord, og betydning når det kom til den skriftlige biten.
Jeg husker særlig en gang jeg gikk sammen med henne på gata- vi passerte en butikk som solgte rullestoler og krykker, og slike små fancy trehjulinger som pensjonister kan bruke til å blokke fortauene med.. Samt andre effekter som er konstruert for å gjøre hverdagen enklere for mennesker som lider av fysiske handikap.
Utenpå butikken var det montert et skilt med store bokstaver: AIDS FOR THE DISABLED.
Selena og jeg passerer altså denne butikken- hun ser på skiltet-himler med øynene og sier:’ THIS IS HORRIBLE,THIS PLACE’!
’What’? spør jeg.
’THIS AIDS FOR THE DISABLED-DONT THEY SUFFER ENOUGH? SHOULD WE GIVE THEM AIDS?’

mandag, mai 21, 2007

Ymist

Nå har jeg snart skrevet blogg i et år, og det er så rart det der med blogging-noen ganger renner man over med ideer, og spikk og sprell, mens andre ganger står det bom stille. En annen ting, som Frøken Frekkesen fortalte meg om dagen- man kan fort ende opp med å gjenta seg selv- særlig hvis man er litt distrahe- og ikke husker om temaet har vært omblogget tidligere. Undertegnede tilhører absolutt kategorien som gjentar seg selv-både muntlig og skriftlig- en egenskap jeg enten har arvet fra min gamle far, eller pådratt meg i min tidvis skjødesløse omgang med rusmidler de siste tyve årene. Jeg KUNNE selvsagt benytte anledningen til å trampe på et fotballag fra Manchester som gikk på et finaletap på Lørdag, men fallhøyden er så uendelig høy siden det er en viss CL-finale under oppseiling. Sjansen til å få sure oppgulp i retur er absolutt tilstede.
Jeg hadde også den store glede å få være gjest i Beelzebub's bryllup på Lørdag, og det var både vakkert og verdig. Jeg ønsker herr og fru Bubb lykke til videre. En kjekk fest ble det så visst også. forøvrig er internettet mitt føkka.

onsdag, mai 16, 2007

Billie Jean


Satt meg ned for å lese nyhetene, og surfe på nettet.
Plutselig kjenner jeg noe bevege seg inni det høyre ermet på kjeledressen.
Litt kiling, liksom. Så jeg ristet litt, men kilingen ville ikke gi seg.
Da ristet jeg litt til, og ut av ermet kommer en levende BILLE.
Jeg stokk noe voldsomt, og banket den flat med knyttneven før jeg moset den under hælen. Traumatisk. Hvordan i helvete kom den dit? Hvor kom den fra? Er dette et hint om at jeg må ta min personlige hygiene mer på alvor? Eller må jeg begynne å JOBBE mer når jeg er på jobb? Lee litt på armene, liksom?
Fytti.

mandag, mai 14, 2007

Bonde i fra bygda

Kom til å tenke på en kjempemorsom tekst, og når jeg søkte den opp på internettet, viste den seg å være enda morsommere enn jeg trodde. Det er den norske oversettelsen av schlageren 'Okie from Muskogee'. På norsk heter den selvfølgelig 'Bonde i fra bygda', og er en lyrisk perle.
Denne vil jeg gjerne gjøre en coverversjon av, altså:)





Ingen røyker hasjis her i bygda
Den tur vi tar er uten LSD
Vi går aldri rundt og demonstrerer
Vi synger ut og er fornøyd med det.

Vi har ingen sniffing her i bygda
Vi syns frisk luft lukter best av alt
Håret ligner ikke ragg på geita
Vi skiller gjerne mellom rett og galt

Jeg er stolt av å være bonde ifra bygda
Her kan du si du til nabo'n din
Vi vil så gjerne respektere andre
Og leve livet vårt med fred i sinn

Vi kan klare oss foruten porno
Jentene er bra nok som det er
på skolen er det rektor som bestemmer
Og ingen ville stjele biler her

*** SOLO ***

Jeg er stolt av å være bonde ifra bygda
her kan du si du til nabo'n din
Vi vil så gjerne respektere andre
og leve livet vårt med fred i sinn

og leve livet vårt med fred i sinn

Vi lever livet vårt med fred i sinn

fredag, mai 11, 2007

Strange days


Dette har skjedd:
Verdens påstått beste fotballspiller igjennom tidene-senere ambassadør for potenspillen viagra er tatt inn til avhør i forbindelse med en penge-hvitvaskings-sak i Brasil. Hans antatte partners in crime er norske b-gjengen.
Rare verden.

torsdag, mai 10, 2007

First and last and always


Istedenfor å legge ned bloggen min, vil jeg forsøke å utvide rekkevidden av hva jeg har på hjertet. hvis det går som jeg håper, vil dette bli publisert på et fotballnettsted en gang i ikke alt for fjern framtid.

Jeg er glad for at jeg valgte selv, og jeg er glad for at jeg valgte Liverpool fc.
Ådnene Bjeltnes-humorist og Foss’store sønn hevdet i kult-radioprogrammet ’Herreavdelingen’ at det ofte var tilfeldigheter som lå til grunn for hvilket Engelsk fotball-lag man endte opp med å støtte. Det første laget man fikk et stykke supporterutstyr fra var det man var stuck med å følge resten av livet. Man kan som kjent bytte hus, bil, kone- til og med seksuelle preferanser, men man kan aldri, aldri bytte fotballag.
Hjeltnes påpekte at virkeligheten kunne være grusom. Tenk deg bare hvis samvirkelaget kun hadde fotball-bager med emblemer fra storlag som Notts County, Leicester eller Shrewsbury? De andre var kanskje bortgjemt? Eller utsolgt?
Og man hadde en gammel tante som ikke var i byen så ofte, så hun pleide å handle brorparten av julegavene på samvirkelaget..
Det er rart å tenke på at en slik tilfeldighet kan være grunnlaget for så mye håp. Så mye smerte, og i mange tilfeller en livslang vandring i skyggenes dal.
For mange utenforstående kan det virke rart at nordmenn kan ha så sterke følelser for klubber som ikke en gang befinner seg på samme kontinent som oss. Her tror jeg tippekampene på NRK må ta en stor del av skylda. Det var noe magisk ved det hele. Og for meg var Liverpool den stjernen som skinte rødest og klarest på fotballhimmelen. Tanten min hadde fått med seg hvilket lag jeg holdt med, og i en alder av ti hadde jeg både bag og Liverbird-merker som mor ble instruert til å sy fast på gymtøyet mitt. Det er en overdrivelse å påstå at dette hadde noen som helst effekt på mine prestasjoner i kroppsøvingstimene. Jeg var og ble en kløne med ballen, og min drøm om å ta over keeperhanskene etter Ray Clemence ble effektivt knust av at oppmannen på Spjelm IL favoriserte sin egen sønn i målet på småguttelaget.

Men for våre helter gikk det så det suste- og selv om JEG ikke var spillermateriale, så var sytti og åttiårene en fin tid. En fin tid for fotball, altså. At vi vant så å si alt som kunne vinnes kan selvsagt også ha påvirket mitt valg av klubb. Så kunne man heller leve med at man hadde manglende drag jentene.
Jeg tenker tilbake, og ser på dagens unger. Jeg ser en hærskare av snørrunger med manchester united-drakter. Og jeg må innrømme at jeg ofte ønsker både dem og deres eldre artsfrender dit pepperen gror. Som mange av dere andre har jeg valgt å gå ut og redde så mange unger som jeg kan. Mine onkelunger fikk sine Liverpool-drakter før de lærte å gå. Og når jeg ser bilde-seksjonen i The Kopite så ser jeg at andre tenker som meg. Det gjøres mye bra arbeid på grunnplanet der ute.
I skrivende stund er vi kvalifisert til NOK en finale i verdens gjeveste fotballturnering, og verdens beste supportere vil synge YNWA så høyt og vakkert som bare de kan, og jeg kommer som vanlig til å bli blank i øynene. Og uansett om vi vinner eller taper den finalen, så er jeg stolt over å være supporter av Liverpool. Og neste år skal vi hente hjem ligatrofeet.
Jeg kan ikke annet enn å føle medlidenhet med alle Leeds-supportere - de har en tung tid foran seg. Hadde det vært manu hadde jeg frydet meg.

søndag, mai 06, 2007

hjemmeseier


Det er meg en glede å meddele at min fars sekstiårsdag ble en suksess.
Og, joda-min gamle far stilte i bunad MED nikkers og dusker på sokkene og hele pakken.
Han lignet ikke så rent lite på Bør Børson junior, tenkte jeg- uten å våge å si det.
Jeg var så stressa for talen min, at jeg nesten ikke klarte å spise først, men jeg må si at den fikk en aldeles strålende mottagelse. Folk lo til og med av ting som var ment til å være alvorlige. Å fremkalle folks latter er kanskje det aller fineste jeg vet.
Og sånn går nå dagene. Ikke blir jeg bra i ryggen heller.
Etterpå var det fest, og for en gangs skyld var ikke jeg blant de fulleste. Jeg blir litt overrasket over hva folk kan få seg til å si til andre, som de ikke kjenner under påskudd av å seile under promilleflagg. Det ble fremført en god del grisesnakk fra GODT voksne folk , og det synes jeg er pinlig. Jeg er ikke fan av grisesnakk uansett, jeg mener det må skyldes mindreverdighetskomplekser kombinert med dårlig utviklede sosiale antenner.

fredag, mai 04, 2007

For de tykke og de smale


Jeg har skrevet tale til fars sekstiårs-selskap. Det er i morgen, med åtti middagsgjester og pomp og prakt. Far får bunad til sekstiårsdagen, det er en av de tingene jeg gleder meg mest til. Jeg håper inderlig at det er en nikkers-variant. Jeg synes at bunader er både stygge og fjollete-marginalt slått kun av kamoklær. Alle vet at kamoklær er det styggeste som fins.

Jeg har aldri talt til noen før. Det har vært ganger jeg BURDE talt, I mormors begravelse, I min søster Bergljots bryllup, og i mors sekstiårs-selskap. For eksempel. Men jeg blir så nervøs, og i mormors begravelse hadde jeg allerede grått hjertet mitt ut. Jeg hadde ikke fått fram et ord.

Det fordrer å være medlem i familien frekkesen.
Talen jeg har skrevet er i en ganske ’frisk’ form. Ikke ulik den jeg pleier å bruke når jeg ytrer meg i dette forumet. Kjæresten min har godkjent den, og jeg stoler blindt på hennes dømmekraft.