Innlegg

Viser innlegg fra september, 2013

Blodig alvor. Nananana.

Eg har berre jobba to dagar denne veka på grunn av sjuke ungar. Det var først feber som ikkje  ville gje seg, men i går kom snørret og hosten og harken, og brikkane finn sine naturlege plassar, men det tek tid, og i mellomtida har me oppheva alle restriksjonar og intensjonar vedrørande kosthaldet til Ingrid og Endre. Sukker? Juice? Brus? Ta ein slurk til. Vil du ha vafler? Druer? Bolla? Kakao? Et for faen. Et. Eit tydeleg tegn på sjukdom er når Ingrid ikkje vil ha druer. Då er det blodig alvor. Nananana.

Tradisjonen tru så har eg ikkje oversikt over dei gjeldande reglane for eigenmeldingar og hadde eg hatt det så hadde eg vore like langt, for eg veit ikkje kor mange dagar eg har brukt dei tolv siste månadane. Eg syter litt med å setja meg ned med formannen for å ta ein jønågong og sjå korleis eg ligg an med tanke på framtidige eigenmeldingar og om eg kva eg eventuelt skal gjere for å unngå ein karantene.
Eg har hatt karantene før (rett nok berre ein gong på sytten år, men likevel) sek…

Starstruck

Og forresten: Jeg drakk øl med Arnstein og Beelzebub og Arnfinn og Rånni og Ralf og enda noen til, og det var da vi sto ute og røyka at Rånni sier følgende: EG HAR SNAKKT ME BESTEKAMERATEN TE ODD GRYTHE.
Det er noe av det beste jeg har hørt. Jeg kunne ikke slutte å le.

Testingtesting

I går, medan eg endå ein gong rusla under lauvverket i ein kveldsmørk Vålandsskog fekk eg ein idè.  Eg tenkte at eg kunne kommersialisera bloggen min for å nå fleire lesarar og auka engasjementet hjå dei eg har.
Eg fekk upåklageleg tilbakemelding når eg ba om innspel på tema å skrive om for ei tid tilbake. Vel, denne gongen vil eg gå lenger.
Eg tilbyr produkt-testing. Eg ser at det er i vinden der ute i bloggverda. Eg tenkte at det skulle foregå på følgande måte: Dykk sender ein mail til ei mailadresse som eg vil lage, og så gjer eg opp postadressa mi, og så kan dykk sende meg ting som dykk meinar bør testas. Det einaste eg kan lova er at konklusjonen etter testing kjem til å vera subjektiv.
For å overbevisa dykk om at dette KAN vera ein god plan, så vil eg byrja med å teste produkt som eg allereie har tilgang til.
Kva seier dykk til det? Hæ?

Byas pyas pompompei

Eg undrast på når den dagen kjem, at eg kan reisa heim for ei helg og koma attende til byen og ha ei kjensle i bringa som er meir glad enn trist. Kanskje aldri. Tre år er i alle høve ikkje nok. Banda som bind meg til heimgarden min er sterkare enn eg trudde dei kunne verte. Dei stramar kring strupen slik at det vert vanskeleg å pusta fritt.

Det er fint å sjå ungane leike i ein bekk saman med Rållså. Sjå gleda deira ved å klemma på røyksopp så den grøne osen står som ei sky.
Det er litt skremmande å sjå kor uvande dei er med dyr. Eg tok dei med til ein nabo for å helsa på småkalvane hans, og Ingrid haldt seg for nasen heile tida, og dei torde knapt å ta handa fram for å klappa kalvane, og å la dei patta på fingrane var heilt uaktuelt.

Ungane våre er byasar og det er vår eiga skuld

På grensa til harmoni

Det beste med den jobben eg har er slike morgonar som dette.
Fylle opp kaffikoppen, klatre opp i kranen, setje seg i stolen og akkurat få med meg at Sola strekk seg over ryfylke og lagar ei brei, glitrande stripe i gandsfjorden før ho byrjar på si vandring over himmelen.
Eg opnar vindauget og slepp inn luft som har fått eit skarpt, haustleg drag.
Eg senkar lossearmen ned i lasterommet og let tankane vandre.
Det er vel ro det som fyller meg.
På grensa til harmoni.

Eg har skrive nokon av mine beste tekstar her oppe. Til den monotone duren frå kompressoren. I akkurat denne stemninga.
Og ein heil del bloggpostar

Eg hadde det slik i ein periode, at eg freista å sjå på kva som dreiv folk til ekstreme handlingar og kva som kverna inni dei.
Mange tekstar vart for utvatna, vokabularet mitt på engelsk vart for skrint, slik at prossessen med å lage sangen endra innhaldet. Klemte inn eit ord her eller ei staving der. Vart halvt drukna i rockegitarar eller andrestemmar. Eller eg klarte ikk…

Er nå stemmerett for alle så lurt?

Eg prøver ut eit nytt konsept: Eg bloggar på nynorsk i protest mot stortingsvalet. Mot Siv Jensen som berre har ei utdanningspolitisk fanesak: Å fjerne nynorskfaget frå skulen.
Og sjølv om Erna Solberg er ei lita tøysejente, så veit eg at hennar parti har ein liknande agenda. Meir fokus på blåruss-faga, meir karakterar, mindre rålls.  Venstre stoler eg ikkje på. Og Krf trur eg dykk veit kva eg tykkjer om.
Eg er litt enig med litlesøster Frekkesen: Eg er ikkje sikker på om stemmerett til alle er så lurt. Når ein ser kor mange som har stemt Høgre, Venstre og Krf og dermed Frp fordi dei er 'lei' av Stoltenberg. Landet med verdas beste økonomi, verdas beste levestandard. Vi set JENSEN i posisjon fordi vi er lei av Stoltenberg.
Eg veit ikkje om eg skal le eller grine.

Føkk bussen

Me lyt byggja meir veg sa dei.
Det er ikkje plass. Det er så trangt når me skal køyra på ein gong.
Me har ikkje tid til å stå i kø. Eller lyst.
Dessutan har klimafanatikarane gått av hengslene.
Bussen seier du?
Kva med bussen?
Nei.
Me vil heller køyra ein og ein.
Me lyt byggja meir veg.

Det var altfor seint og jeg var brisen

Jeg var på sportscafeen igjen i går. Det ble en ellevill fotballkamp som endte 2-2. Top of the league. Men det var ikke akkurat mestertakter det de røde viste i går.
Jeg bestemte meg for å gå hjem igjennom høstmørket. Kryssa over torget. Kielland sto på sokkelen sin med dueskit på hatten. Jeg innbilte meg at han hadde ett øye ned i lysløypa og Beverly 'fun' pub. Etablissementet som selger mest øl pr. Kvadratmeter i hele Norges land. Der kan du altså stå trangt og drikke tynn øl og høre Creedence hver dag. Hele året. Gledespikene fra et eller annet afrikansk land så ut som de frøs i nordavinden. For et liv. Jeg gikk langs Breiavannet, og i det jeg tok av opp mot  Kannik, kom det tre beduggede unge menn gående i motsatt retning fra jernbanestasjonen. De var høylytte. Jeg økte farten, men en av dem så at jeg røykte og brølte etter meg:

Hei du! Om du har lighter?

Nei. 

NEI, TAKK SKA DU FAEN MEG HA, FOR AT DU GADD Å SVARA!  Din JÆVLA kødd!

Revolvermann-versjonen av meg selv ville ha f…

Kulturloddet

Jeg kan på det varmeste anbefale Fruen fra havet.

Selv om det er Ibsen. Ibsen er så ruvende. Så autoritær at  alle vi andre blir små i sammenligning.
Jeg kjente ikke stykket på forhånd. Jeg kjenner det iogforseg ikke nå heller, for den oppsetningen som går på Rogaland Teater velger nye veier for å sprite opp og aktualisere tematikken.

Alle som har spilt metal liker røykmaskiner. Skuespillerne er fabelaktige alle sammen og kanskje særlig Nina Ellen Ødegård, som det gnistrer av.

Jeg vil råde dere til å komme dere på teateret før Frp får de skitne pølsefingrene sine på Kulturminister-taburetten og legger ned hele greia.

Kultur som ikke går i pluss kan drives på dugnad.

PS: Ta dere en tur på bibloteket også, mens det ennå er gratis.

Fint

Det er årevis siden sist jeg var på teater. Hvis jeg ikke teller med Karius og Baktus som vi har sett to ganger på tre måneder, og som er så fantastisk for Ingrid at hun har omdøpt hele den store grå bygningen som huser Rogaland Teater til Kariusåbaktustiateret.
Hver gang vi kjører forbi roper hun ut: DER E KARIUSÅBAKTUSTIATERET!

Jeg er veldig glad i teater. Mer enn kino, hvis man skal sammenligne. Jeg har som regel alltid fått noe ut av det jeg har sett.
En gang i tiden ville jeg bli skuespiller. Uten at det framsto som noe kall fra høyere makter. Jeg har alltid vært bedre på fantasi enn virkelighet. Bedre på å flyte med enn å ro motstrøms.

Men nå roter jeg til min egen tankerekke.  Jeg liker teater. Jeg liker den høytidelige stemningen i foajeen før det starter, jeg liker å drikke vin og smile til kjæresten min mens vi venter på at dørene skal åpnes. Jeg liker den dempede, forventningsfulle mumlingen i salen før lysene dimmes og teppet dras opp, og scenen drar oss inn, jeg liker de …

Siste dans med Kaizers Orchestra - og takk for det.

Jeg fikk en telefon fra Einstein i halv åttetida i går kveld.

Var me på Kaizers? Sol stakk te Nordsjøen, så eg har ein ekstra billett.

-Njaa

Hvis ikkje må eg hiva'n.

-Okeidå.

Hvis jeg skal avklare mitt forhold til bandet Kaizers Orchestra først: Jeg har sett dem live et tosifret antall ganger. Jeg var blodfan av første plata, kunne alle sangene på rams og sang med. De er et sinnsykt bra liveband  i følge vokalisten  kanskje universets beste. Elvis er visstnok blodfan (selv om han døde i 1977) Jeg kommer tilbake til vokalisten senere.

Den mest imponerende konserten jeg har sett dem gjøre var på Orange Scene på Roskilde i 2006. Hypen var over, de skulle spille midt på lyse dagen. Åpne på hovedscenen, og jeg tenkte at dette kommer til å gå til helvete. De klarer ALDRI å få gang på dette publikummet.
De gjorde alle mine forventninger til skamme. De jobba og kjørte på så svetten silte og kubeina åt seg inn i  oljetønnene så malinga skvatt, og i løpet av den lille timen de spilte hadde de …

Det er flaut å være blakk

Jeg registrerer at Honda Fitte og Ford Kuga - som er et innlegg fra mange år tilbake - topper leserlisten (blant mine poster) på blogger.
Alien Cowfuck fra 2006 er en annen slager.

Så hvem er det som påstår at folk bruker nettet for å søke bare på porr og griseri?

Nok om det. Jeg har talt litt på knappene om hvorvidt jeg skulle skrive om en hendelse som fant sted i går ettermiddag.

Jeg hopper i det.

Det står en mann i kassen på Coop i Brekkefaret. Med seg har han to unger på fire år som kommenterer alt de ser, klatrer i hyllene, forlanger is, kjeks, bringebær og annet snadder som vitterlig finnes tilgjengelig for den som har midler.

Mannen følger spent med på tallene på kasseapparatet som tilslutt stopper på 174 kroner. Han lukker øynene, dytter inn kortet og slår koden ####...Kortet avvist står det i displayet.
Han prøver det andre kortet med samme resultat. Køen hoper seg opp bak ham. Eg må bare sedda di her, sier han lavt sjekka någe. Kassakisen nikker diskret.

Han setter posen i…

Aldri et godt tegn

Bilde
Satt oppe til kvart over ti for å følge valget.

Det gikk den veien høna sparker, men da jeg sjekka nettavisene i morges, fikk jeg se dette bildet HER:

Aldri et godt tegn at mannen til venstre er så blid.

Bildet har jeg lånt av Dagbladet.no

Nytt lavmål?

Man burde kanskje si noe om valget, men det er nok av dem som gjør det, som har mer greie på det enn meg, men jeg vil gjerne komme med prevensjonsveiledning for å minne dere på sammenhengen mellom handling og konsekvens.

Bruk kondom - det blir født en Høiremann hver dag.

Kanskje litt plumpt, men jeg er ute av trening. Siden det er hemmelig valg og jeg er semianonym, så kan jeg få opplyse dere om at min stemme går til SV i stedenfor Rødt, på grunn av Hallgeir Langeland. Han er visstnok på vippen. Han hilser ikke på meg lenger i køen på Coopen, men det er nok fordi jeg - i motsetning til han - har klippet håret.

Nå gjenstår det å se hvor mye skade en blåblå regjering klarer å gjøre på en fireårsperiode.

Godt valg.

PS: En kollega av meg kaller Stoltenberg for Stoltendrolten, så det er folk som legger lista for debatten lavere enn meg.

Påskeharen logistics

Ja, jeg har vel sagt noe om et fagbrev i logistikk i den ikke altfor fjerne fortid? Hvordan skal jeg ellers forklare alle mailene og tekstmeldingene om ønsker om nye opplysninger om temaet?  Ja, noen FORLANGER å få vite hvordan det går. Mange.
Det er helt CRAZY!

Kødda. Like smult som vanlig.

Logistikk er verdens kjedeligste fag. Denne uka (etter to års utsettelser, unnskyldninger og fortrengninger) har Lars Magnus, Candy og jeg tatt fagprøven. Jeg er for gammel. Too old for this shit på de fleste tenkelige måter.
Jeg har vært så stressa for eksamensdelen at jeg ikke har sovet mer enn seks timer på ei natt siden Fredag. (den ene natta fikk jeg riktignok hjelp av Endre, som la seg på tvers i senga og sparket meg i rompa fra klokka to og utover).

Men hadde jeg visst det var så lett med eksamen så skulle jeg gjort meg ferdig før.

Det va nå me sko hatt to dagars fest med øl og FIFA, sa jeg til Lars Magnus, som var enig.

Men Rållså er på kurs, så jeg har ungene alene fram til Søndag. Det er…

Jepp

Det er Søndag ettermiddag, jeg kikker inn på ungenes lekerom og oppdager en av Endres boxere som ligger på gulvet.
Jeg blir usikker på om det:

A: Er en brukt boxer som skulle ha vært i skittentøyet

ELLER

B: En ren som kan legges inn i klesskapet igjen.

Jeg spør Endre: Den boxeren som ligge på golvet i legerommet - va det den du hadde på deg før i dag?

Endre: NEI! I MÅRÅ!


E du sikker på det?


JEPP!