Det var altfor seint og jeg var brisen

Jeg var på sportscafeen igjen i går. Det ble en ellevill fotballkamp som endte 2-2. Top of the league. Men det var ikke akkurat mestertakter det de røde viste i går.
Jeg bestemte meg for å gå hjem igjennom høstmørket. Kryssa over torget. Kielland sto på sokkelen sin med dueskit på hatten. Jeg innbilte meg at han hadde ett øye ned i lysløypa og Beverly 'fun' pub. Etablissementet som selger mest øl pr. Kvadratmeter i hele Norges land. Der kan du altså stå trangt og drikke tynn øl og høre Creedence hver dag. Hele året. Gledespikene fra et eller annet afrikansk land så ut som de frøs i nordavinden. For et liv. Jeg gikk langs Breiavannet, og i det jeg tok av opp mot  Kannik, kom det tre beduggede unge menn gående i motsatt retning fra jernbanestasjonen. De var høylytte. Jeg økte farten, men en av dem så at jeg røykte og brølte etter meg:

Hei du! Om du har lighter?

Nei. 

NEI, TAKK SKA DU FAEN MEG HA, FOR AT DU GADD Å SVARA!  Din JÆVLA kødd!

Revolvermann-versjonen av meg selv ville ha funnet glede i å knuse trynet hans. Men jeg har ikke sloss siden jeg var fjorten år. Jeg fortsatte (tilsynelatende) uanfektet.
Det var en fin kveldstur. Lysene i Vålandsskogen var slått av. Jeg kjente mørket feste seg i brystet. Det var bare meg og lyden av skoene mine som halvt skrapte mot Grusen. Og suset fra bilene på motorveien. Bildekk i hundre mot våt asfalt.
Det var alt for seint og jeg var brisen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta