torsdag, mai 29, 2008

I syvende himmel.


De siste tre ukene har jeg sammen med mine medsammensvorne i dansebandet flydd 15 turer med passasjerfly. I lys av dette har jeg gjort noen betraktninger vedrørende klassesystemet det opereres med i de store flyselskapene.

Første klasse vet jeg ingenting om, jeg har bare sett den brede trappen som leder opp til gemakkene. Jeg forestiller meg gratis sjampanje og kaviar og kabaret og himmelsenger.
Passasjerene på business-class har jeg derimot sett mer en nok av. Disse slipper å stå i kø ved boarding, de har brede stoler og separate entertainment-sentere. De har fotplass. De ønskes spesielt velkomne via speaker-anlegget før avgang.
Jeg antar at de serveres mer og bedre mat og at de tas bedre vare på enn de vanlige reisende bak i fjøset. I fjøset sitter man sild i tønne. Setene er ikke konstruert for mennesker som rager over 160 centimeter. Er man riktig heldig er passasjeren i setet foran av typen som insisterer på å ha setet lagt helt tilbake, slik at man har ham i fanget hele turen. Deilig.

Det er ikke så forferdelig mange år siden at raseskillet ble avskaffet i de amerikanske sørstatene. Da måtte de fargede sitte bakerst i bussen med 'sine', mens de fremste plassene var forbeholdt dem med mindre pigmenter og bredere aksent. '

Det er ikke så veldig langt derfra til dagens klassesystem på fly. Forskjellen er selvsagt at alle kan sitte på businessclass hvis de har råd til å betale billetten. Sosialisten i meg er likevel sterk motstander av denne typen segregering. Og jadajada 'blablabla..jantelov..blablabla..misunnelse..blabla..smålighet'..
De aller fleste flygningene vi foretok oss de foregående ukene var helt ok. Flyvertnnene var hyggelige og ga oss så mye alkohol vi ville ha. Det er uansett ikke deres feil at systemet er som det er. Og med nok pils og Harry Potter på lydbok vil man sovne før eller senere.
En generell trøst vil det nok også være at hvis skiten styrter er det de som sitter fremme som stryker med først.

mandag, mai 19, 2008

Brazil-Chile

I Santiago er det hoest, og hotellet ligger i et stroek som ser ut som om det kunne vaere alle andre steder enn akkurat Soer Amerika. Hadde jeg vaert fullere enn jeg var naar vi kom hit i gaar, ville jeg ha gjettet Brussel.
Lufta er klar og kald, og traerne feller gule blader.
Vi har det veldig fint. Samholdet er saa utrolig viktig naar man er paa turné. Viktigst av alt, nesten. Avskallingen har vaert saa stor de siste aarene i dette orkesteret, at jeg var spent paa om vi hadde klart aa bevare grunnfoelelsen. Grunnfoelelsen bestaar av fire soyler: Samhold, Musikk, roelp og humor. (Ikke ulikt alla de fyra elementerna som er jord, eld, luft och vatten).
De nye reservelagsspillerne har dessuten bragt med seg nye dimensjoner som blander seg med de gamle, og det kjennes riktig.
Det var ikke saa lett aa skrive dette. Det er som om det er enn hinne mellom oss, men det betyr ikke at jeg ikke tenker paa dere. Om en ukes tid er vi tilbake i gamlelandet, og sitter hver for oss og lurer paa hva som egentlig hendte.
Men til da: Knib fra harepus.

onsdag, mai 14, 2008

Argentina.

Saa er vi altsaa i Argentina. Etter aa ha flydd og flakset fra kontinent til kontinent til kontinent. Sprengt opp igjennom tidssoner og spraak og valuta og kulturer. I gaar spilte vi for fem hundre entusiastiske fans i et gammelt teater.
Full pupp i 90 samfulle minutter. 'Jeg maa innroemme at dette gir en fin boost til selvtilliten min'sa Dole naar han sto utenfor hotellet og skrev autografer.
Selv foeler jeg det ikke saann. Egentlig foeler jeg meg mer som en gorilla i bur i slike situasjoner. Og saa blir man liksom ydmyk ogsaa, saa tar man seg litt tid til aa prate paa broken english, ta noen bilder, og saa tenker man at verden er sannelig en snodig plass aa vaere i.
Og saa ble vi invitert paa aftershow-party hos Whitesnake, man da var jeg troett og slet med aa faa masken til aa henge i de rette foldene.
Om en liten time reiser vi til Brasil for aa spille to konserter.
Hasta la vista, babies.

lørdag, mai 10, 2008

Veiv Gaazzig treffen

I gaar spilte vi paa en skikkelig gothefestival i Leipzig.
'Hva er egentlig forskjellen paa goth og emo'? spurte Dole, og da ble jeg jammen svar skyldig. Kanskje det er haaret og stripene. Men de er ikke saa veldig happy, liksom. Noen av dem. Det er mye sminke og flosshatter og spaserstokker med slangehoder og nettingstroemper og denslags. Mye flaggermuser og flagrende gevanter.
Jeg holdt paa aa smelle til en braakete tysk forretningsmann paa flyet i gaar morges. Han fortalte vitser paa tysk og lo kjempehoeyt av dem. Denslags gjoer man ikke klokken seks om morgenen. Det var rett foer at jeg maattte minne han paa at de tross alt tapte krigen, saa hva faen var det han var saa jaevla happy for?
Men det er virkelig schoent her nede. Prima vaer og gode venner og day off.
Knib og sieg fra paaskeharen.

torsdag, mai 08, 2008

Ut på tur

Jeg driver og pakker og forbereder meg til en lengre utenlandstur.
Tyskland-Argentina-Brasil-Chile-Mexico på toogenhalv uke.
Det blir litt rock og litt ferie og en hel del venting. Det blir flyplasser på ukristelige tider, crazy latino-gothere, intervjuer med perifere metal-blekker på broken english og hotellrom med eller uten minibar. Det blir minibusser i hundre og femti kilometer i timen med sjåfører som er overbevist om at de kan ta igjen forsinkelsene men det kan de aldri.
Det blir atlanterhavsflight med seter som er designet for mennesker som er halvparten av min størrelse. Det blir rumpesvette, mr.Bean i reprise på den lille skjermen, Bridget jones i reprise på den lille skjermen. Forbannelse over den lille skjermen. Og den selvfølgelige rettferdige harmen overfor rikingene som sitter og breier seg på business-class. Det blir Harry Potter på lydbok og Peter Høeg på vanlig. Det blir gjensyn med gamle venner. Det blir fint.
Jeg kunne ha foreslått for dere å oppdatere om hva som skjer på turen, men jeg kan ikke love noe. For turnering er å bo inne i en boble med resten av bandet. Turnering er intern humor. Turnering er å stille krav til seg selv og prestere når det gjelder. Turnering er å ikke være alt for full og aldri være edru. Turnering er å unngå å ødelegge seg selv når ting ikke går så bra. Turnering er å savne kjæresten. Turnering er å prøve å ikke være sur når noe vil ta bilde sammen med en. Skrive autografer uten å vise at man ikke fordrar det.
Turnering er et komplekst parallellt univers. Hvis jeg klarer å bryte ut av boblen skal jeg prøve å blogge litt. Men jeg lover ingenting.
See you in a few weeks. Og så får jeg ha god tur

mandag, mai 05, 2008

Camping


'Berusede Rogalendinger sover ute - godværet må ta skylda'.
Dette var nyhetsoverskrift i en lokal avis på Lørdag.
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
Sssslemme godværet!