fredag, juni 28, 2013

Hoderulling

Hvem har tyvt hodet til Tom Lund? Det dreier seg om hodet til Tom Lund sin statue. Det må presiseres.
Enkelte har tatt til orde for dødsstraff til synderen. Ivar Hoff.
Det finnes dem som er veldigVELDIG sinte
Selv er jeg bare sånn passe. Jeg syns det er rart, men jeg synes ikke det er en forbrytelse. Ikke vandalisme engang.
Jeg synes foreksempel ar det er en mye større forbrytelse å stjele en damesykkel med korg utenfor en barnehage (som tilfeldigvis er en kirke også) midt på blankeste formiddagen.

Tom Lund, ja. Han er vel det nærmeste man kommer en Lillestrøm-legende. Det sies at han er livredd for å fly.

Han er også berømt for å være mannen som ble felt av Phil 'Gris' Neal den gangen i 1982.

http://www.youtube.com/watch?v=HSfXPiQ2XAU

Vel verdt en kikk.

Tafsenfri

Det har vel kommet fram - uten at jeg husker konkret når - at jeg er medlem i et Mattislaug.

Vi er fire faste. Lars Magnus, Lingling, Pål Øystein og jeg. (Karl Alfred, Fridtjof Andersson - och jag.)
Og så har vi to vikarer som stepper inn når Pål Øystein ikke kan.
Og det er ganske ofte.

Også har vi Trøndelagsdegosen som arrangerer årlige treningsleirer i Trondheim, men som bare har hangaround - status her hos oss.

Trondheim er Mattislaugets Mekka. Det er dit vi snur oss når vi skal be - Pompen mot sør - snytebrynet mot nord - albuene mot langfjellene i øst og nordsjøen i vest.

Men det er santåsi ikke så ofte vi ber.

I går ble det såpass seint at jeg så meg nødt til å overnatte hos Lars Magnus. Jeg så fort hvilken vei det bar, for å si det sånn.

Sendte denne tekstmeldingen til Rållså:

Sove hos Lars

Hun svarte :

OK! Ikkje någe Tafsing!

-OK.







torsdag, juni 27, 2013

Jesusgreier

Jeg er en god del inne på The Guardian sine nettsider, fordi det er gøy, og i går var det denne artige saken her:

http://www.guardian.co.uk/books/2013/jun/26/frontman-bono-harry-browne-review

Som vanlig er kommentarfeltet minst like bra som artikkelen over.

Og så kom jeg på at det var så lenge siden jeg hadde hetset Bono at jeg måtte henge meg på med denne kjempemorsomme vitsen: Hva er forskjellen på gud og bono?  Gud sprader ikke rundt i Dublin og tror han er bono.

onsdag, juni 26, 2013

Mål og formening - dødt løp.

En oppsumering : Hadde det vært valg i dag, så hadde mine to aktive lesere donert sine stemmer til henholdsvis Rødt og MPDG. MPDG forsto jeg først ikke hva betydde, men så var det Rållså som tippet det til å være en forkortelse for MiljøPartietDeGrønne.
Gudene vet hva jeg har gjort for å fortjene en så smart kjæreste.

Blant leserne er det altså dødt løp mellom to mikropartier som etter alle solemerker ikke har sjans til å springe opp løvebakken med det første.

Jeg kjenner at jeg liker det veldig godt.

Til slutt (før jeg springer ut og arbeider  i reserfart) vil jeg anbefale en blogg for dere

http://www.antibloggeren.com/



Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig med alt hun skriver, men på grunn av hennes evne til å gjøre folk så sinte.

Det liker jeg godt.



tirsdag, juni 25, 2013

Running up that hill

Tok meg en tur i http://www.nrk.no/valg2013/valgomat/ om dagen.

For å se om noe hadde endret seg på den fronten de siste to årene, men det hadde det altså ikke.
Jeg ender fortsatt opp helt ute på ytterste venstre fløy. Jeg håper ikke at det supre overvåkningspolitiet er på sporet av meg, de har alltid vært mest skeptisk til venstresiden. Kanskje fordi mange av dem tilhører den motsatte siden selv?
Far's definisjon på en sosialist (som han riktignok ikke hadde funnet på selv) var Ein som injenting har - og som gjedna vil dela det med andre. Og så pleide han å le høyt.

Dette året stemmer jeg ikke på deg, Hallgeir.  Jeg tipper at mange i partiet ditt er såre både her og der etter åtte år i seng med Jens og gjengen.
Jeg er skuffa.

Oppfordrer alle mine lesere til å klikke innom valgomaten, og gjerne dele med oss andre hvor de hører hjemme.

Entusiastiske lesere




(Bildet har jeg lånt på aftenposten.no)

mandag, juni 24, 2013

Sankthans 2013

Vi måtte ut.
Ungene hadde en høylydt krangel om hvilken farge Jerry skulle ha i Tom&Jerry-tegneboka til Endre. Det endte med at de tegnet hverandre hardt i ansiktet isteden.
Mens de skreik hedersbetegnelser.( DUMMING!  Nei! DU E DUMME!)

Det var med andre ord tid for å komme seg ut. Det er jo ingen hemmelighet for de av dere som kjenner til vestlandets klimatiske sjarme at regn er en del av pakka, og nesten bankers når det er St.Hans.

Gårsdagen var intet unntak i så måte, men vi hadde lovet ungene pølser og bål, og peilet oss inn på et arrangement lokalt.
Vi kom til åstdetet seks, og hadde som vanlig misforstått greia, for arrangøren tok inngangspenger, og hadde gjerdet inn en snutt av skogen med rødoghvit-stripete sperrebånd i plast. I et hjørne sto en lastebil med den ene veggen tatt ut. Den var fylt opp med høyttalere og monitorer. I et annet hjørne var det et paviljongtelt hvor de solgte pølser og is. Rållså måtte hente penger, men ungene og jeg fikk allernådigst entre området på hennes ærlige åsyn, så skulle hun betale for oss alle når hun kom tilbake.

Det var jo en hel del folk der. Mest familier med unger. Ingrid og Endre og jeg ruslet litt rundt, og så ville de prøve en slags slengtau festet til ei line som gikk nedover en slak bakke, men som ga god fart. Det var en haug med unger der, men de hadde orget køen ganske fint, og mine stilte seg i kø bak de andre, og jeg ble så glad for å se at de tok sin plass med en slik selvfølgelighet. De fleste ungene var eldre enn dem. De fleste ungene virket som om de var flinkere sosialt enn jeg noengang kommer til å bli. Nå e det hans tur! Hu kan gå før meg.
Jeg har klokketro på neste generasjon.

De prøvde hver sin gang, de ville selvsagt mer, og nå var køen enda lenger, og så hørtes ei stortromme oppi lia, og jeg fikk overtalt Ingrid og Endre til å rusle ned og se hva dette kunne være. Stortromme betyr som regel korps, og igjennom den regnvåte skogen kom en liten avdeling av noe som måtte være et slags skolekorps. Marsjering i skog ser litt teitt ut. Men så er ikke jeg noen fan heller - hverken av korpsmusikk - eller marsjering.
Gardens drillkorps er foreksempel noe av det aller dummeste jeg vet - det er faen meg dressurridning med tinnsoldater -  men disse fikk meg til å tenke på ærverdige Pister skolekorps på syttitallet. Tifeldig i høyde, vekt og alder.Og hultertilbulter. Overfor ungene var jeg kjempepositiv: Hørr på stortrommå!  Det varte heldigvis ikke så lenge.

Vi fant en plass å sitte på gresset foran lastebilscenen. Flere andre hadde gjort det samme. Så kom Rållså og der satt vi på liggeunderlaget vårt og spiste pøser, og så kom underholdningen. Det var en trubadur. Jeg vet ikke hvor de hadde funnet ham, men tipper han har spilt på gladmaten. For å si det sånn.

For det første spilte han høyt, for det andre sang han surt, for det tredje, så serverte han denne her av Bjørn Eidsvåg:

Nå henge månen lavt øve fjorden

går'an lenger ner nå blir han våt

den andre gjesten e foren

og du spele ein eggande låt, eg e så tent

Du e forbuden frukt det gjør meg så vondt

det sprenge sånn på at eg snart går i sunt

eng har lyst, men eg e redd, nå går allting rundt

eg trur eg blir galen.


En skikkelig kåteprest-slager klokka halv sju på en Sankthansaften. Den teksten alene er grunn nok til at Eidsvåg ikke har noe på Rogaland XO å gjøre.

Kall meg gjerne snerpete, men har den sangen noe å gjøre på et familiearrangement? Jeg ventet i spenning på om han skulle dra HIV Positiv av Ingenting også, men det gjorde han ikke. Men han spilte opptil flere av Mods, og den der grusomme Postgirobygget-sommerhiten, og i det hele tatt gjorde han så livet så surt for oss som han kunne, (sikkert ikke for vilje, men likevel) - etter en stund med himling med øynene pagg vi bort til slengtauet igjen.

Endre traff en kompis fra barnehagen, og så kom syndfloden. Ei monsterbyge som jaget Trubadurix av scenen, og vi begynte å bli klar for å pakke oss hjem igjen, men så hadde vi jo lovet bål, men så skulle de ikke tenne det før klokka halv ni, og halv ni er altfor jævla seint, så vi bryter løftet vårt og vi pakker oss hjem igjennom skogen som lukter friskt av sommer, og når vi kommer opp til bilen hører vi at Trubadurix har starta igjen, og at han drar en Lille Petter Edderkopp, og jeg tenker at det kunne du gjort før, din løk. Eller Brannmann Sam, tilogmed, eller Politimester Bastian.

Eller så kunne du bare trubadurt for noen andre.




fredag, juni 21, 2013

Smalltalk i Rushen

Etter at sykkelen min ble tyvt har hverdagen min 
blitt mer komplisert. Det er visst ikke så lenge siden 
jeg nevnte det. Jeg går til jobb. 
Men ofte haiker jeg en del av hjemveien med Polly Jean 
som er en kollega. Da pleier vi ofte å snakke om løst og fast. 
Ikke sjelden om hvor mange idioter det er der ute i trafikken. 
Det hender at jeg tilbyr meg å dele ut langfingre til 
våre medtrafikanter, men som regel blir jeg nedstemt. 
En jeg kjenner ble forfulgt av en gal mann med Rambo-kniv 
etter en slik gest. 
Sånn apropos. 
Det kan være like greit å styre seg. 
Men noen ganger snakker vi om andre ting. 
Polly Jean pusser opp. Riktignok bare ett rom, men likevel. 
Det snakket vi om heromdagen - oppussing - og mens vi gjorde det 
kjørte hun forbi der hvor jeg skulle av, med kurs for motorvegen. 
NÅ KAN DU SLEPPA MEG AV - NYTTE IKKJE Å KIDNAPPA MEG -
DU FÅR MEG KJE TE Å MALA LIGAVEL - RÅLLSÅ HAR PRØVD I ÅRAVIS. 
Sa jeg. 
ÅH, NÅ KJENNE EG AT EG BLIR IRRITERTE PÅ DEG. Sa Polly. 
Da lo jeg godt.

torsdag, juni 20, 2013

R.I.P James Gandolfini




James Gandolfini døde i går.
Er det absurd at jeg er lei meg?
Fantastisk bra skuespiller i verdens beste TV-serie.
Du vil bli savnet.

(Bildet er knabba fra Google som vanlig.)

Nei, de har gått hjem

Det er rart med rutiner.
De er på mange måter skjelettet i tilværelsen. Ihvertfall for oss som har unger. Det er ikke veldig forskjellig fra å stelle i fjøset.
Jage inn fra beite, måking, fôring, kos, legging, måking, fôring, kos, legging.

En av de mer kuriose rutinene vi har, ungene og jeg, er at de gjemmer seg (bak den samme hylla), og så spør jeg om hvor de er, og da svarer de andre ungene at nei de har gått hjem (de tok bussen) og så skal jeg bli lei meg eller overrasket, og da hopper de frem fra gjemmestedet bak hylla og så ler vi over hvor grundig jeg ble lurt.
Det har hendt at jeg har kommet uforvarende på dem, men da har jeg blitt jaget ut slik at de kan gjemme seg(bak den samme hylla, selvsagt).  Rett skal tross alt være rett.
De andre ungene i barnehagen foretar også 'nei, de har gått hjem-manøveren' med sine foreldre. Dette har pågått siden påske, og de synes ikke å gå lei. Jeg vil nesten si tvert imot.

onsdag, juni 19, 2013

Good shit


Jeg har det så travelt på jobb om dagen - drengen er på meg som en klegg - og vil ha meg til å jobbe hele tiden.

Det er derfor jeg ikke fikk blogga i dag, men les denne rasende festlige kronikken som plaster på det imaginære skrubbsåret.

Beste jeg har lest på lenge!


http://www.nrk.no/ytring/pa-vinnerlaget-1.11080571



tirsdag, juni 18, 2013

Laget

Sven Egil Omdal
Per Fugelli
Per Inge Torkelsen
Frode Froddi Rønli
Aslak Sira Myhre
Nina Ellen Ødegård
Bjarte Tjøstheim
Tønes
Frøken Frekkesen
Arnstein
Jan Egeland
Bjørn Bønna Eidsvåg
Sigvart Nok e nokDagsland
Susanne Sundfør
Mia Gundersen
Tommy Høiland
Erik Thorstvedt
Kristian Valen
Jan Ove Oh, what a big rockstar I am Ottesen
Ole Klemaua Klemetsen



   Som dere ser så går jeg for en 4-4-1-1 -variant, med stor rutine i flere ledd



                                     Frøken Frekkesen (keeper)


Nina Ellen Ødegård   -   Aslak Sira Myhre   -   Arnstein - Per Inge Torkelsen





Tønes      -    Per Fugelli    -    Sven Egil Omdal    -    Jan Egeland





                                            Bjarte Tjøstheim


                                                                  Froddi




                                           
                                              

mandag, juni 17, 2013

Frognerflusser

Belzebub hadde booket hotell til oss - rett bak slottet - på beste - og mest obskure vestkant.

Det er rart å tenke på at det finnes et slikt parallelt univers der oppe, hvor seilermoten lever i beste velgående. Jeg burde kanskje ha visst det fra før - min relativt høye alder tatt i betraktning - dessuten har jeg jo vært på selve festivalen, som visserligen også foregår på eller i eller ved frogner ved en tidligere anledning, men kanskje jeg var for full til å se noe annet enn bob hund (jeg husket faktisk ikke at det var dem som var øverst den gangen, jeg måtte sjekke med trøndelagsdegosen).

Jeg kommer nok ikke til å glemme headlinerkonserten dette året så lett.

Men, altså: Et par linjer til Frogner.

Frogner-din maritime stil
og Blendahvite smil var rart å se

Frogner - du var for dyr for meg -
for blank og hvit og sleip,
men duften av syrin var helt okei.

søndag, juni 16, 2013

Flymonologene

Jeg satt sammen med Rållså på flyet til Oslo.
Å fly er på utsiden av alt, sa hun, og satte seg til å lese i jane Austen's Mansfield Park.
Jeg hadde setet i midten, og mot midtgangen til venstre satt en distrè mann, som etter å ha pløyd seg igjennom både DN og VG, satte seg til å lese i ei Dan Brown-bok (hver sin smak).
Sidemannen min irriterte meg ikke så mye.

Bak meg satt en snakkesalig dame som jeg tippet til å være i midten av sekstiåra. Hun holdt monolog i ørene mine i samfulle femti minutter.

Jeg beundret pusteteknikken. Ja, eg lige så godt bussturar eg. I sjuogåtti va me på tur te Berlin, men vett du, når me kom ijønå muren der, og såg dei triste fjeså, og dei stengde bygningane, då sa me det at derte ska me aldri meir dra, men når me kom tebage igjen, te vest, te sentrum der, så såg me kor ualminneligt velkledde folk va, så det va kjekt å sjå. Du vett, eg liga så godt å sykla eg, haha, ja og så har eg fått sligein elektriske sykkel, jah, an kosta ti tusen, men eg fekk an for sju, så nå tege eg aldri bussen meir. Eg liga så godt å lesa sligne bøger om om gamle kongar å sånt, Jah, kong Sverre, han kom frå Island, Jah.

Vi stopper der. På mindre enn en time hadde jeg fått vite alt som var verdt å vite om dette mennesket,   And Then Some.

Å fly er både på innsiden og utsiden av alt. Jeg var glad for at vi ikke skulle krysse Atlanteren sammen. Kunne blitt stygt.

onsdag, juni 12, 2013

Invitasjon

Jeg holder på å sette opp et lag med bra samfylkinger. I mangel på noe dypere og mer kreativt å skrive om. Og for å motbevise at jeg er bare misfornøyd med ting og klager på altmulig.

Fra før har jeg Per Fugelli og Frode 'Froddi' Rønli. En tenker og en villbasse. Fugelli får kapteinsbindet og er tiltenkt en kreativ rolle på midten, der han kan sette opp medspillerne sine eller selv gå på løp.

Fugelli er en slags Xabi Alonso på laget som ikke har fått noe navn ennå. Han har også ansvaret for den mentale treningen.

Å det va ein.

Froddien er en helt annen type, en Tevez eller Suarez. Kraft, fart, galskap. Han får den ene spissrollen. Brøler ballen i mål.

Å det va to.

Nå tar jeg gjerne imot innspill fra leserne på kandidater til laget. Jeg trenger ni til, og har et par ideèr.

Dere må gjerne begrunne forslagene deres. Gjør det.

Kristian Valen er forresten ikke aktuell.


tirsdag, juni 11, 2013

Skam

DIREKTE: Jens mot Jensen

Det går ofte skeis når jeg går politisk. Fordi jeg først og fremst er et følemenneske og bare antogfremst et tenkemenneske. Selv om jeg tenker rett som det er.

Det er jo valg til Høsten og sånt, og jeg stemmer alltid ved valg, og som regel stemmer jeg på Hallgeir Langeland. Han er en utopist etter mitt hjerte.

Men jeg begriper ikke hvordan partiet hans kan sitte åtte år i regjering og ja, bare SITTE der mens Arbeiderpartiet strammer innvandringspolitikken så jævlig inn at selveste Fremskrittspartiet ikke kunne gjort det styggere.

I natt kom politiet på døra og tok tolv år gamle Neda Ibrahim og hennes familie for å tvangsutsende dem.

Dette er henne som på klingende Sandnes-dialekt uttalte de så berømte ordene eg like Norge, men Norge like ikkje meg.

Jeg syns det er en skam.

(bildet har jeg tyvt fra Dagbladet).

Jeg har ingen bondegård

Våkna i morges til Endre's lystige plystring. Han satt på rommet sitt i boxeren og bygget på noe duplo. Han enset meg nesten ikke.
Jeg gikk ut på badet, der mengden vann på gulvet tydet på at han hadde vært på do OG vasket hendene etterpå.
Jeg klemte ham flere ganger før jeg gikk på jobb. Fining.

Jeg forbanner dem som stjal sykkelen min hver dag. Jeg kommer nesten alltid såvidt for seint. Jeg hater å komme for seint. For da er dagen liksom ute av fasong og rytme.
Det eneste som er positivt med å gå - kontra å sykle - er at man er tettere innpå alt som vokser i hagene til folk. På denne årstiden blomstrer alskens busker : Hegg, klegg, syriner, rondorondo, rogn og så bortetter. Det er fint.
Jeg gikk og tenkte på det, at det er ingenting som vekker minnet  på en så sterk måte som lukt.
Det er nesten sterkere enn musikk.

Jeg savner lukta av nyslått, syrebehandlet gress. Av dyr på beite. Av skåret furuplank på naboens sag. Og iso-cornox fra ryggsprøyta. Men det går jo over.

Endre sier at han skal ha en bondegård når han blir stor. Men jeg er ikke så sikker. Bare det at han kaller det bondegård tyder på noe annet.
Ø

søndag, juni 09, 2013

Sign o the times

Jeg må si at jeg synes det er et dårlig tegn når min datter (som fyller fire om et par måneder) får et raserianfall med tilhørende krokodilletårer fordi hun ikke har noe å ha på seg.

Ikke er det sant heller.

fredag, juni 07, 2013

Verdensberømte Harer

1. Snurre Sprett aka: Bugs Bunny




2. Roger Rabbitt aka Roger Rabbit


3. Rabbit aka Sprett

4. Hare Krishna




Det er ikke mine bilder, jeg har tyvt dem på nettet


onsdag, juni 05, 2013

For mye å ta tak i

Jeg tror jeg er disponert. For spillegalskap. Og det tror nok Rållså også. Det var nok grunnen til at hun slettet hayday fra ipaden etter å ha observert mitt glassmanet-aktige blikk.
Hun visste at jeg var for lat til å laste det inn igjen. Det tar uansett lista for sjofle handlinger i samboerskapet vårt til nye høyder.

Jeg hadde en tremenning i oppveksten. Dvs. Jeg har ham ennå, men jeg har ikke snakket med ham i dette årtusenet. Han bodde to kilometer fra meg - et kvarters gange - og fra jeg var tolv til jeg ble tyve var han en av mine beste venner. Han hadde en commodore 64 press play on turbotape pilL. Jeg var på besøk hver eneste søndag fra 82 til 86. Han hadde (har) andre kvaliteter også. Han var morsom. Vi gjorde pubertetsrelaterte ting sammen, sprang etter jentene, testet ut alkohol, kjederøykte sigaretter, lå og dreiv på sjøen, stjal en gang en båt fra en islending, eller tjuvlånte, egentlig. Digget AC/DC og Guns 'n Roses, hadde hockeyhår og steinvaska dongeribukser. Bodde på hybel i samme by og gjorde kompis-ting. Frem til jeg ble støttemedlem av Fjells Angels.
Men altså, denne commodoren på Søndags ettermiddag, som brukte et kvarter på å laste inn et spill. To stive par øyne på en stor tv-skjerm. I mange timer. Det eneste spillet jeg husker navnet på er Blue Max, nei vent, det var et som het pitstop med reserbiler, og commando 4. Førstepersons skytespill. Firkantet kladeis med gevær. Pangpang du er død.
Heldigvis var det ikke noe gehør hjemme for å få hjemmedata - selv om Bergljot hadde en, så fikk hun aldri kassettspiller eller diskettstasjon som gjorde at den kunne brukes til noe.
Den var fire tusen ut vinduet.
Jeg har hatt perioder da jeg har blitt hekta senere også. På Doom, på Hjerter, på alskens mobilspill. Og dette ble et kjemperart innlegg, men vet dere hva? Han tremenningen så jeg igjen på Søndag. For første gang på skitlenge.
Han hadde hentet foreldrene sine på ferjeterminalen. Jeg hadde hentet ungene. Jeg glodde, men gikk ikke bort for å hilse. Det er for mye å ta tak i. Vekta av 20-vis av år.

tirsdag, juni 04, 2013

Live Seeds

Neste uke skal vi i Frognerbadet og se Nick Cave og de dårlige frøene.

Det er helt ubegripelig at det er 20 år siden jeg var på min første Cave-konsert, da var han trøtt og sur og stein og ba vaktene og lydmannen og alle (utenom en kvinnelig publikummer som han flørtet med) om å dra til helvete. For lyden var shait og pianoet virket ikke (så han kastet det til helvete bak i teltet) og vakten som passet på at ikke publikum skulle hoppe opp på scenen var en goddamn nazi. Og han forkynte at han aldri i livet skulle ut og turnere mer. Han skulle skrive ei bok. Rock var drit.

Når det er sagt, så var det den siste konserten han gjorde på en veldig lang turnè, og de rusmidlene han inntok på den tiden gjorde ikke akkurat reising og turnering til noen enkel sak.

Jeg syntes han var så ufattelig tøff, og det var vel de største rockstar-nykkene jeg har sett på en konsert.

Og Kalvøya-festivalen eksisterer ikke mer, men det gjør Nick og frøene og Norwegian Wood og fine sommer-Oslo og dit skal Rållså og jeg og herr og fru Beelzebub og det kan bare bli fantastisk fint, og nå ble dette plutselig en gladblogg, og det tar jeg selvkritikk for.

mandag, juni 03, 2013

Lost Highway

Kan du åbne den porten slik at drosjen kan kjøre igjennom?

Det er en eldre dame med sydenbrunt, læraktig fjes som henvender seg til meg. Jeg har aldri sett henne før. Hun sier 'kan du', men hele kroppsspråket hennes sier 'se til helvete å'.

Hæ?  (Snakker du til meg? Har jeg tjener-uniform på meg?)

Kan du åbne den porten sånn at drosjen kan kjøre igjennom? Nå er hun tydelig irritert. Snurper på munnen.

Porten skal vær igjen,( E39 e der borte.) Sier jeg og peker. Jeg har en kampanje på gang når det gjelder å lukke porten. Jeg lukker den hver gang jeg går forbi. For å begrense trafikken. Ungene leker ofte utenfor.

Ja, det er greit at den skal vêr igjen, men drosjen må få komme igjennom, for det e en gammel mann som ikke kan gå der borte.

Der spilte hun trumfesset rett i fleisen på meg. Gamling i rullestol trumfer lekende unger.

Javel (men sei ver så snill neste gang)

Jeg er lei av folk som tror de kan herse med andre fordi de er gamle. Hvorfor skal ikke vanlig folkeskikk gjelde for dem?  Var det ikke dem som fant opp folkeskikken?  (Jo, men det var dem som fant opp atombomben også, og Kullkraft).

Så det.


søndag, juni 02, 2013

Henry's Drøm

Hans navn er Henry.
Han jobber helst Søndag.
Han spiser sokker, Lego, hårspenner, strikker, ørepropper, knapper, smuler, hybelkaniner og alt annet som kommer i hans vei.
Han er kalt opp etter Nick Cave's mesterverk Henry's Dream. Henry jobber mer enn gjerne til musikk fra Nick Cave. Han er også kalt opp etter en annen Henry, en som var ansatt på en turne'buss i 2001, hyret inn av en autoritær og bittelitt forfylla buss-sjåfør fra England.

I want to inroduce you to someone. His name is Henry. He eats socks. Metalbuss-Henry spiste ølkorker også.

Vår er en Miele.

lørdag, juni 01, 2013

TyvenTyven

Det sies at det norske samfunnet er basert på tillit mennesker imellom.
Og slik bør det være. Der jeg kommer fra låste vi ikke ytterdøra om natta. Vi tok ikke nøklene ut av bilen eller traktoren heller.
Og det gikk helt fint.
Disse verdiene tok jeg med meg da jeg flyttet til byen også. Enkelte vil kanskje forveksle det med naivitet.

Men altså - her om dagen ble jeg straffa, så dette er meldingen til dere som stjal sykkelen min utenfor barnehagen på Fredag. Det skal vel noe til at de knappe hundre leserne jeg har skal ha hatt noen befatning med dette, men jeg har et visst behov for å få det ut.

HØR HER, JÆVLA SYKKELTJUVER! SELV OM EN SYKKEL IKKE ER LÅST, SÅ BETYR DET FAEN IKKE AT DEN ER DERES. DRITFOLK.

Sånn. Det var godt å få det ut. Hvem er det forresten som kan finne på å stjele en damesykkel med korg på en Fredags ettermiddag? Utenfor en barnehage! Hvor jævla lavt går det an å synke?

Det kjipeste er selvsagt at jeg må stå opp 20 minutter tidligere for å komme meg på jobb. Men tiltroen til mine medmennesker har fått seg en kraftig knekk.