søndag, juni 16, 2013

Flymonologene

Jeg satt sammen med Rållså på flyet til Oslo.
Å fly er på utsiden av alt, sa hun, og satte seg til å lese i jane Austen's Mansfield Park.
Jeg hadde setet i midten, og mot midtgangen til venstre satt en distrè mann, som etter å ha pløyd seg igjennom både DN og VG, satte seg til å lese i ei Dan Brown-bok (hver sin smak).
Sidemannen min irriterte meg ikke så mye.

Bak meg satt en snakkesalig dame som jeg tippet til å være i midten av sekstiåra. Hun holdt monolog i ørene mine i samfulle femti minutter.

Jeg beundret pusteteknikken. Ja, eg lige så godt bussturar eg. I sjuogåtti va me på tur te Berlin, men vett du, når me kom ijønå muren der, og såg dei triste fjeså, og dei stengde bygningane, då sa me det at derte ska me aldri meir dra, men når me kom tebage igjen, te vest, te sentrum der, så såg me kor ualminneligt velkledde folk va, så det va kjekt å sjå. Du vett, eg liga så godt å sykla eg, haha, ja og så har eg fått sligein elektriske sykkel, jah, an kosta ti tusen, men eg fekk an for sju, så nå tege eg aldri bussen meir. Eg liga så godt å lesa sligne bøger om om gamle kongar å sånt, Jah, kong Sverre, han kom frå Island, Jah.

Vi stopper der. På mindre enn en time hadde jeg fått vite alt som var verdt å vite om dette mennesket,   And Then Some.

Å fly er både på innsiden og utsiden av alt. Jeg var glad for at vi ikke skulle krysse Atlanteren sammen. Kunne blitt stygt.

3 kommentarer:

Osloskånskan sa...

Ørepropper. Et must.

Anonym sa...

EGEN selvvalgt BOK OG Ipod på ørene med EGEN selvvalgt MUSIKK eller monolog - så vet du det til neste flytur ;) I :)

MM sa...

Shit, det er jo som å høre multebærninjaen. Bare at hun sniker inn noen spørsmål innimellom. Jeg er hun sære naboen som står på toppen av trappa og lytter for å være sikker på å ikke møte noen i gangen på vei ned. Det er så godt jeg liker naboene mine.

Forøvrig er jeg hjertens enig med Anonym.