torsdag, juni 20, 2013

Nei, de har gått hjem

Det er rart med rutiner.
De er på mange måter skjelettet i tilværelsen. Ihvertfall for oss som har unger. Det er ikke veldig forskjellig fra å stelle i fjøset.
Jage inn fra beite, måking, fôring, kos, legging, måking, fôring, kos, legging.

En av de mer kuriose rutinene vi har, ungene og jeg, er at de gjemmer seg (bak den samme hylla), og så spør jeg om hvor de er, og da svarer de andre ungene at nei de har gått hjem (de tok bussen) og så skal jeg bli lei meg eller overrasket, og da hopper de frem fra gjemmestedet bak hylla og så ler vi over hvor grundig jeg ble lurt.
Det har hendt at jeg har kommet uforvarende på dem, men da har jeg blitt jaget ut slik at de kan gjemme seg(bak den samme hylla, selvsagt).  Rett skal tross alt være rett.
De andre ungene i barnehagen foretar også 'nei, de har gått hjem-manøveren' med sine foreldre. Dette har pågått siden påske, og de synes ikke å gå lei. Jeg vil nesten si tvert imot.

Ingen kommentarer: