torsdag, juni 21, 2012

Så kan vi ta det rolig de neste hundre år

En trenger ikke være Einstein for å fastslå at Blogging ikke har hatt høy prioritet hos meg i det siste.

Hva skal man si? Det er EM.

Steven Gerrard storspiller.

Krysser fingerene for England. Selv om det ikke er direkte vakkert å se på.

Til helga reiser vi på ferie til Danmark.

Jeg liker at danskene kaller motorsyklister for Rockere. Selv kaller jeg dem for tjukkaser. Men bare her hvor jeg kan være anonym.

Og aldri feis tu feis.

Vel er mange av dem tjukke, men det trenger ikke å bety at de ikke kjenner noen som springer fortere enn deg.

Det skal bli deilig med litt luftforandring. Og så skal vi flytte etterpå. Det blir fint det også, etterpå at vi har flytta.

Rållså truer med alskens maling og tapetsering og gulvpussing, og jeg gjør mitt beste for å ikke være negativ.

Vi Dvergbøyer er ikke så flinke til å holde munn.

Jeg håper å kunne oppdatere bittelitt oftere framover.

God sommer.

Håskeparen

fredag, juni 15, 2012

Synonymer

Ryfylkske synonymer for redskap brukt til nebbing.

Nebbet
Snuden
Truden
Tranten
Kjeften
Kjeftamanget
Moen
Onnelippå
Mulen
Snakketøyet

Som enkelte vel er klar over, så har jeg vokst opp i en relativt verbal familie.

Min kjære far - som jeg savner veldig og tenker på hver dag - har brukt samtlige av disse på meg.

Men oftere på søstrene frekkesen. Som er frekkere enn meg.







torsdag, juni 07, 2012

Seks år på pur hekkan

Da jeg gikk på videregående hadde min gode venn Runar en hettegenser - ganske stygg - men med påskriften 'Blitz - ti år på pur faen.
Det var omtrent så tøft og provoserende som det kunne bli i Fyfylke i 1992.

Jeg syntes den var drittøff.

Det har blitt noen år til. Nå skulle jeg lage en snasen overgang til dagens tema som egentlig er to dager for seint ute, men denne bloggen har altså eksistert i seks år og to dager.

Mot alle odds. Seks år på pur hekkan. Og to dager.

Jeg har bladd litt i arkivene, og kommet til at det slenger gullkorn. Det har vært relativt jevnlige oppdateringer, og innimellom har jeg klart å skape engasjement. Hos meg selv i det minste.

Men det er mye påbegynt som ikke er fullført. 'De tre kvinnene i mitt liv'-trilogien er et eksempel på det.

'Eg grue meg te du ska skriva om meg', sa Rållså.

'Kadåfor?'

'Jo, for du må ver ærlige'.

Det vet jeg ikke om jeg kan. Ikke på dette forumet. Vel har jeg ikke så mange lesere, og vel har jeg vært selvutleverende før, men prestasjonsangsten ble for stor.

Det ligger en del direkte dårlig også, i arkivene.

Det er sjelden at jeg jobber noe særlig med teksten før jeg publiserer den.

Det er deilig å tenke på at jeg bare kan slutte midt i en