tirsdag, september 30, 2008

Fargefjernsyn


Jeg har en kompis som en gang i tiden kalte seg Svennedine Svennedane.
Onde tunger hevder at han er dobbeltgjengeren til Narit Preivik og en viss likhet finnes, det er ikke til å komme utenom.
Han er en veldig morsom fyr å henge ut med - han er grunnlegger av 'Den fjerne kjerne' - og har den vidunderlige egenskapen at han får meg til å le helt ned i bunnen av brystet.

For ti år siden hadde en felles bekjent av oss kjøpt seg nytt fjernsyn - det var av det dyre slaget - og grafikken var såpass imponerende at det fikk Svennedine til å utbryte : 'DET E FAEN' KLARARE ENN VIRKELIGHEDEN'!

De som henger på 'lyd og bilde-bølgen' har byttet fjernsyn mange ganger etter det og hvem vet? Kanskje virkeligheten fortoner seg enda mer uklar iforhold til den superhd-megapikselplasma-oppløsningen man kan få for så mange tusenlapper man vil i dag.
Selv gir jeg faen.
De gangene jeg kjøper duppeditter som koster mye penger så går jeg fort lei av å prøve og feile når jeg forsøker å få dem til å fungere.
Dessuten er jeg ikke tilhenger av å kaste ting som virker. Jeg har fått mye tyn for TV'ene jeg har hatt oppigjennom - særlig husker jeg at Åsbjønn hadde et 'dagen derpå - show' hvor han spurte et titalls ganger : 'NYE TEVE? HÆHÆHÆHÆHÆ'! Det tok jeg ikke så veldig tungt.
Jeg liker fjernsynsbildet som jeg liker virkeligheten: skjev og kornete og smått absurd.

lørdag, september 27, 2008

Ånnlain.

Omsider har jeg fått meg mobiltelefon igjen. Sjefen på jobb ga meg en lapp som bevis på at jeg kunne bruke 2500. Telefonen jeg landet på var en noikia som så ganske teit ut og hadde(ser jeg nå) alt for små taster for gorge-labbene mine. Det at den kostet bare 1500 ble kompensert for ved kjøp av en trådløst handsfree-greie. Så fikk jeg brukt alt sammen. Tidligere har jeg irritert meg over dingsen som folk har hatt hengende rundt øret. Snur de den andre siden til virker det som om de står og laller og snakker med seg selv - og så pleier de å vike med blikket hvis man prøver å få kontakt med dem på et mer direkte plan. Min trådløs-dings later til å gå en tvilsom framtid imøte. Det jeg liker soleklart best er at den nye telefonen min kan snakke. Den uttaler navnet til den som ringer meg med en flat data-stemme og det, mine kjære venner - betyr at jeg har muligheten til å lagre sjefene mine med mindre flatterende navn - slik at jeg må la telefonen ringe en del ganger og kan flire meg dønn ihjel hver gang de ringer. The sky is not the limit. Vedder forresten et tresifret beløp på at sjefens hippofon kostet mer enn to og et halvt.

fredag, september 26, 2008

Hybelliv.

Som mange av dere vet var jeg godt inne i livets indian summer før jeg sammen med rållså fikk somlet meg til å kjøpe egen bolig.
Det var et kjøp gjort med taktisk fingerspissfølelse som var en spekulant verdig - alt pekte oppover - vi kjøpte når boligprisene var på et absolutt maksnivå.
Men det er vann under broa.

Før denne investeringen har jeg til tider levd en nomadisk tilværelse i hytter og hus og på loft og i kjellere. Ofte har husvertene bodd under samme tak og dermed fått ta del i de festligheter jeg har vært med på i min femten år lange periode med utagerende festing. Det er det de kaller det i de høyere kretser. Andre kaller det forlenget russetid. Til å begynne med var hybeltilværelsen en nyvunnet frihet med stipend og sprit og studielån og blanke ark og opphavet trygt plassert på den andre siden av fjorden. Etterhvert som skolearbeidet ble ignorert tilstrekkelig lenge og alvoret sank innover en kunne det bli verre.

Utleiere er en underlig rase mennesker. Jeg husker at på den første hybelen en barndomskompis av meg disponerte - en stusselig (men billig) sak på horhaug var det forbudt å ha besøk etter klokka 2200. Hvis husverten hørte lyd etter dette tidspunktet stormet han ned trappene for å sjekke om forbudet ble brutt. En gang gjemte jeg meg under senga, en annen hoppet jeg ut vinduet. Det at verten satte opp oppslag med advarsel mot reglementsbrudd bidro til å sette sitt preg på lokalene: 'IKKJE TØM SMULAR I VASKEN!'.

Søster Bergljot og jeg bodde på Regenes - et bofellesskap som var konstruert i helvete - med husverter som låste seg inn og ut og gikk og snoket i sakene våre når vi ikke var der. Bergljot fersket en gang Fru Hengh på badevekta si en Søndag formiddag.
Nåvel, jeg håper at jeg aldrialdri må bo på hybel igjen. Knock on wood.

torsdag, september 25, 2008

Skjøna dåkke ka' an seie?


Det er noen som snakker og snakker, og så forstår man ikke et ord av hva de sier.
Det kan være fordi de snakker et annet språk eller har andre spesialfelt enn hva en har selv.
Jeg våger følgende påstand: Muggbjørn Sagland er en tåkefyrste som er fullt på høyde med popstjernen Torsten Market.
Han har vært en av landets ledende politikere i førti år, men hva har han egentlig SAGT?
Det jeg husker aller best er at han på nittitallet var æresmedlem i fotballklubben Rømsgodset fra Prammen - som er hans fødeby. Dette var på tiden da en viss fotballklubb fra Trøndelag var landets suverent beste lag og gjorde det skarpt også internasjonalt. Da står Muggbjørn fram på fjernsyn i beste sendetid med Blåsenkål-drakt og erklærer seg som svoren supporter. Det var nok mang en Godset-fan som satte ølen i vrangstrupen når de så denne reportasjen. Sagland ble kastet som æresmedlem før han kunne si 'dommerjævel'.
Ellers vil han bli husket som Norges første og eneste desimaldemokrat - og det magiske tallet 36,9.
Når han nå takker av som overhode for landets lovgivende forsamling er det for å være disponibel til et viktig internasjonalt verv.
Dette virker veldig lovende for alle oss som er glade i det absurde. På engelsk blir det enda bedre. Lykke til!

tirsdag, september 23, 2008

Å, du di(n).......

I mangel av noe ordentlig å blogge om har jeg samlet noen skjellsord som alle - på hvert sitt merksnodige vis - får meg til å trekke på smilebåndet. Håper de har samme effekt på dere:

Burugle
Pinfant
Brillejesus
Linesprins
Tåkefyrste
Sullemikkel
Balle
Tordivel

søndag, september 21, 2008

Godnatt, Norge


Dette er en hyllest til Dotte Stappel og Godnatt, Norge.
Dette fantastiske underholdningsprogrammet hvor vertinnen Dotte suger deg inn i en verden av Hollywood-glamour og realitykjendiser, hvor hun helg etter helg med fabelaktig innlevelse guider oss inn i selve kjernen - meningen ved vår eksistens.
Tusen takk, Dotte - særlig for filmanmeldelsene og de filosofiske kommentarene.
Stå på og fortsett med å være deg selv!

lørdag, september 20, 2008

Brilleslanger og Burugler


Jeg er glad for at jeg ikke måtte ha briller i oppveksten. Det tenkte jeg på i går og det tenker jeg fortsatt på.
De som brukte briller hadde alltid fett eller dugg på glassene og da så de enda mindre enn hva de gjorde fra før og det gjorde dem mer utsatt for mobbing enn andre barn. Ikke gjorde det dem attraktive for potensielle kjærester heller. Brillene etterlot gnagsår bak ørene og på neserota og de var et hinder for alt som minte om klining. Eller det forestiller jeg meg ihvertfall - klining turte jeg ikke å prøve meg på før jeg var godt oppe i tenårene.

Briller er dessuten i veien hvis man skal sloss, snyte seg, duppe av og i et utall andre situasjoner i det daglige og brilleinnehaverne er til en viss grad aldeles hjelpeløse uten.

fredag, september 19, 2008

Money for nothing

I våres spilte poporkesteret mitt på en festival. Ved slike anledninger blir det gjerne tatt noen bilder og det var også tilfelle denne gangen.
Et par av bildene ble lastet opp på internettsidene våre.
For ikke lenge siden ble vi kontaktet av fotografen og fotografens byrå med krav om penger for å bruke bildene - alternativt forlangte de at bildene måtte fjernes umiddelbart.
Med andre ord mente de at fotografen hadde opphavsretten til bildene mens motivet ikke hadde rett til noen ting.

Jeg synes dette er et godt eksempel på hvor viktig det er for folk å eie ting.
Oppdage det, plante et flagg i det, gjerde det inn. Enten det er Kontinentalsokkel eller strandlinje eller polene (de med is på) eller tilogmed månen.

Grave og bore og rote og grabbe til seg.

torsdag, september 18, 2008

Mayday.


I går mistet jeg noikiaen min.
Den skled ut av skjortelommen og falt 30 meter ned i en silo.
Og det var det siste den gjorde.
Selve telefonen var ikke noe stort tap - den begynte å skrante og jeg får en ny på jobb, men det er ganske kjipt med alle telefonnummerne som ligger lagret.
Det blir så mye pes liksom.


Den umiddelbare følelsen av å være helt alene i verden sitter fortsatt i.


Men det er jo en ting mindre å holde styr på, mobilen var en del av en grunnpakke på fire elementer som jeg til enhver tid må holde styr på - nøkler, mobil, kredittkortholder og adgangskort til jobben.
Før - når jeg var røyker - hadde jeg røyk og lighter i tillegg. Nå er jeg mer som en fjortis som kjøper tipakninger og bommer rullings av dem som røyker fast.

For kjøper man tipakninger er man festrøyker, kjøper man tjuepakninger er man i faresonen, mens badla er det endelige beviset på at man er blant de tøffe.

onsdag, september 17, 2008

Hersens glade dager.

Finansbanker i juesei går over ende så det dirrer i jorden.
Det sies at de har vært for grådige i sin jakt på profitt og lånt ut penger de ikke har hatt. Fem millioner amerikanske huseiere har mistet boligene sine i turbokapitalismens navn. De ansvarlige sjefene forlater kontorene med fallskjermer som holder dem svevende livet ut.
Nå sies det også at bankene her har lånt penger av de amerikanske igjen og at de taper penger og det skal vi betale for - i form av økte renter - vi som har lånt penger av dem igjen. Det er jo logisk. Fair enough!

Hvis antydningene om boligrente på 10-tallet slår til har jeg to valg: Jeg kan jobbe meg ihjel eller jeg kan ta med meg rållså og flytte ut i en hytte i skogen. Så kan hun flette hengekøyer i makramè og jeg kan jakte utrydningstruede dyrearter og selge dem til høystbydende på QXL. Og hvis jeg ser en økonomiekspert skal jeg slå vedkommende med en kjepp til han sier unnskyld.

tirsdag, september 16, 2008

Møøøte.

Møøøte er kjeeedelig.
Men noen ganger er det uunngåelig. Og da blir jeg fjern i hodet og slørete i blikket. Fyttigrisen men jeg er glad for at det ikke er hverdagen min.
Manuelt slavearbeid er ikke det store det heller, men langt påvei å foretrekke.
Det er en ung, chubby mekaniker her som synger salmer så det runger over hele bygget. Det er litt fint og ganske skremmende.
Eller det er ihvertfall ganske spesielt.

fredag, september 12, 2008

Finast parfymen va lokta ta olje og sjø.


Fantastisk konsert med Stonefist Big-aid i går. Kjekt å drikke øl og se og høre et så bra band.

Tre av dem har jeg spilt i band med selv og hun fine som sang på noen av sangene er jo kjæresten min.
Jeg hadde lyst til å kniba (klemme) dem alle sammen og det gjorde jeg da visst også. Jeg nekter meg ingenting.

Jeg er på jobb og akkurat nå holder vi på med å losse en båt. Det er en temmelig heavy lekkasje i transportsystemet og normalt er det min jobb å tette den, men i dag har jeg valgt strutsemetoden. Jeg later som jeg ikke har sett det og så ser jeg hvor lang tid det går før noen oppdager det. Og så satser jeg på at de tar det.

Moppasen fjusker og jeg har ikke den fjerneste anelse om hvorfor. Argh.

Og i morgen er det tid for årets hatkamp: Fissefjesene fra Manchester hjemme på Anfield. Det har gått så langt at jeg ikke orker å se dette oppgjøret sammen med noen som holder med motstanderlaget. Og hvis vi taper (noe vi nesten alltid gjør) så blir det å skru av telefonen for å hindre triumferende telefoner og tekstmeldinger fra fiendens leir. Det er tungt å være supporter.

Men ellers er det fint at det er Fredag og sol på kaien.

tirsdag, september 09, 2008

Kløyvde Ballar.

Bukser er igrunnen forferdelig upraktiske for oss av typen hannkjønn.
Særlig fordi de fleste av oss besitter to testikler pluss penis. I praksis betyr dette at testiklene plasseres på hver sin side i bukseskrittet (henholdsvis den 'himra' og 'austra'.) Det at man deretter må plassere penis på enten den ene ellerden andre siden er litt tungvint.
Det var selvsagt mye verre i puberteten nårman fikk ståas femten ganger til dagen. Da ville man vel helst ha lagt den igjen hjemme. Fenomenet kløyvde ballar var vanlig på åtti og nittitallet når buksene skulle være lange i livet, genseren oppi buksa og helst toppet med et smalt pastellfarget skinnbelte rundt livet. Heis litt og utstyret blir stilt til skue for hele verden.
Både for dem som vil se og dem som ikke vil.

mandag, september 08, 2008

Don Johanur.

Det har skjedd store ting i helgen : Frekkesen og Fredriksen har fått baby og jeg har blitt onkel for fjerde gang. Lillesøster så veldig sprek ut og ikke nevneverdig preget av ammetåke.

Gratulerer:)

Men det var ikke det jeg skulle skrive om.
I anledning Norges landskamp mot Island på Lørdag kom jeg på en Islending som gjorde seg bemerket på Hjelleland rundt 83-84.
Han gikk under kallenavnet 'Stainy' og skled rett inn i ungdomsmiljøet i Ordal og hadde Subaru 4wd og mobilt diskotek med diskokule og alt.

Hans far var en eksentrisk entepenør som gikk under tilnavnet 'Rahald Offshore' og som etter vitneutsagn var i besittelse av en liten skrivebordskanon som han fyrte av salutt med når han hadde noe å feire.
Jeg fikk et absolutt inntrykk av at Stainy var rølpa og når han spilte 'Beverly hills purk' - miksen på volum 11 - da var det 'gang' på ungdomshuset.
Han drakk mye, kjørte fortere enn de fleste og var populær blant damene - en riktig Don Johanur. Og så hadde han slik en sjarmerende islandsk aksent.

Blant mødre og fedre som hadde døtre i tenåringsskiktet var han derimot ikke så godt likt.

torsdag, september 04, 2008

Jæns og hverdagsnassene.

Vi skriver Torsdag 04.09.08 og konstaterer ypperlig mopedvær.
10 grader og pøsregn. Et aldri så lite frampeik på hva som venter oss de neste månedene.
Jæns Poltenberg gjør innstramninger i innvandringspolitikken som det lukter brune skjorter og møllkuler av. Men for Mensens Frp er det selvsagt too little too late.
De ville helst gått for de gode gamle løsningene med å sende 'dem som ikke oppfører seg' til Bjørnøya. Eller 'tilbake dit de kom fra' - selv om man ikke vet hvor det er.
I dag var det en på jobb som fortalte om et borettslag som prøvde å hindre en innvandrerfamilie i å kjøpe leilighet i sameiet. Da sa jeg at det var faen meg det drøyeste jeg har hørt og at det bor èn innvandrerfamilie i blokka vår og de er langt påvei de hyggeligste menneskene av dem alle.
Rikspolitiker Ballgeir Langemann inkludert. Og han er faktisk ikke så verst (selv om han påpekte at det ikke var lov å riste matter fra altanen her om dagen). Da sa jeg at jeg rister hva jeg vil hvor jeg vil. Nei, nå finner jeg på ting. Jeg sa at det er så mange ting som ikke er lov. Og så angret jeg litt etterpå.
For femte dag på rad jobber jeg überzeit og selv om jeg blogger med lønn er det som om hodet ikke får surstoff og bloggformen har strengt tatt vært bedre.

onsdag, september 03, 2008

Gun's 'n Moses (another emu into the oval office)

Jeg er aldeles overarbeidet for tiden. Skjør som en vase fra Pling-dynastiet for tusen år siden. Men i skikkelsen til noe søttitalls som ble vraket av fretex og lukter fiskemel og kaffi-ånde.

Det greie med å være overarbeidet er jo at tiden går ganske mye fortere. Men ønsker vi egentlig at tiden skal gå fortere atten år etter at vi har fylt tjue?


Ellers må jeg si at jeg morer meg over all galskapen som når oss fra reppenes landsmøte i Juesei. Vietnam-veteranen Mc Cain har valgt seg en kvinnelig visepresidentkandidat fra Ælaska. Som ikke er 'soft on terrorism'. Hun er garantert heller ikke 'soft on crime'. Jeg tror ikke hun er 'soft on immigration' heller, hvis jeg skal gjette.
Men i kjent Bush-ånd digger hun Jesus og er medlem av NRA (foreningen for håndvåpnenes fremme).
Det som imidlertid er aller morsomst er at hun er imot prevensjon og for Seksuell avholdenhet. Det høres så utrolig lett ut - i generasjoner har man prøvd å få sprengkåte tenåringer til å holde fingrene unna både seg selv og sine likesinnede. Strengt tatt er det det samme som å prøve å oppheve tyngdekraften.
Det eneste som er formildende med dette fruentimmeret er at hun har samme etternavn som Michael Palin. Nevnte jeg at jeg tror hun blir en glimrende visepresident?

mandag, september 01, 2008

Tilfeldig? Njaa..

Hvorfor er GT BÅDE forkortelse for det 'gamle testamentet' OG den populære alkoholholdige leskedrikken Gin Tonic?
KAN GT ha blitt skrevet i GT-rus?
Det ville ihvertfall forklare enheldel.