torsdag, september 18, 2008

Mayday.


I går mistet jeg noikiaen min.
Den skled ut av skjortelommen og falt 30 meter ned i en silo.
Og det var det siste den gjorde.
Selve telefonen var ikke noe stort tap - den begynte å skrante og jeg får en ny på jobb, men det er ganske kjipt med alle telefonnummerne som ligger lagret.
Det blir så mye pes liksom.


Den umiddelbare følelsen av å være helt alene i verden sitter fortsatt i.


Men det er jo en ting mindre å holde styr på, mobilen var en del av en grunnpakke på fire elementer som jeg til enhver tid må holde styr på - nøkler, mobil, kredittkortholder og adgangskort til jobben.
Før - når jeg var røyker - hadde jeg røyk og lighter i tillegg. Nå er jeg mer som en fjortis som kjøper tipakninger og bommer rullings av dem som røyker fast.

For kjøper man tipakninger er man festrøyker, kjøper man tjuepakninger er man i faresonen, mens badla er det endelige beviset på at man er blant de tøffe.

2 kommentarer:

Trønderbarten sa...

Stakkars, nå er du helt alene i verden.
Sitter helt alene på øya di og har ingen å bomme sigaretter av etter tipakningen er tom.

paaskeharen sa...

U said it.