onsdag, juni 14, 2017

Byasar og Lannasar, versjon 2.0

Rogalendingen har ikkje noko godt rykte på seg sørover; i alle høve ikkje folk frå Stavanger. Med lommane fulle av oljepengar vert dei skulda for at dei lèt Sørlandet flyta over med arroganse, dårleg smak, brautande stil, dyre bilar og tilhøyrande hasardiøs køyring. Pissemaur og Rogalandsbilistar er kallenamn som vert brukte. Det vert òg påstått at fyllearresten på danskebåten vert kalla Rogalandssuiten, utan at eg har fått dette bekrefta av meir enn ein Colorline-tilsett. I Ryfylke – der eg kjem frå – kallar vi dei byfolk, eller "byasar". Dei har gjerne kjøpt seg hytter av det meir prangande slaget; Audiane og BMW’ane deira er eigentleg for breie for vegane der inne, og dei som køyrer dei, har ofte ikkje den nødvendige fingerspitzgefühl som ein treng for å ferdast på dei smale vegane. Allslags sensorar og ryggekamera kan aldri erstatte ferdigheiter som ein berre kan tileigne seg ved hjelp av erfaring eller medfødd talent. 



Den første Haren eg skreiv for 11 år sidan, handla om skilnader på "byasar" og "lannasar", og tida er overmogen for ein versjon 2.0, eit kurs i skikk og bruk for byasar som vil tilbringa feriar og helger på verdas finaste stad. Det bur folk der frå før. Eg er klar over at Bondevennen sine lesarar primært er akkurat det: vennene til bonden, men dersom de kjenner byasar som treng ei innføring, kan de gjerne sende dei til meg. For kursing. Og konflikthandsaming:



1. Der vegen er smal (til dømes på Randøybrunå), går det ikkje an med to bilar på ein gong. Det betyr at ein lyt rygga. Som hovudregel er det den som har kome kortast over brua når han oppdagar den andre, eller er nærast ein møteplass. Ikkje still deg opp og forvent at reglane er annleis for deg. Ikkje vreng med auga eller rist på hovudet; ikkje bruk fløyta. Sett bilen i revers og rygg til næraste passeringspunkt.

2. Dersom du gjer dette – ryggar for nokon – så bør du forventa eit tydeleg nikk, eller ei helsing med handa til ruta. Dette er eit teikn på anerkjenning, respekt for at du kjenner reglane, og evnar å følgja dei.

3. Dersom nokon bakkar for deg – sjå for hekkan til å syna dei den same respekten.

4. Dersom det er sauer, kyr eller andre dyr i vegen: Held god avstand, køyr seint, og vent til du kjem til ein stad der dei kan springa til sides. For ekstra poeng: Kontakt bonden på næraste gard.

5. Aldri gå inn i fjøs eller andre livdyrrom utan å spørja om lov fyrst. 

6. Ikkje klyv på gjerda.

7. Lukk grinda etter deg.

8. Ikkje hiv flasker eller søppel rundt deg, berre fordi du kan. 

9. Hugs at det heiter ikkje Åkkse: Me seier stut, og nei, dei er ikkje farlege, men held gjerne litt avstand, og det gjeld andre typar dyr òg.

10. Når du går på butikken: Ta gjerne på deg eit t-skjorte, for sjølv om du er på landet, så er det ikkje så forferdeleg lekkert med sveitt hud som knegar seg inntil isdisken.



Det fins fleire – skrivne og uskrivne - reglar for korleis du ter deg på landet , men puggar du desse 10, så har du brukbare forutsetningar for å opphalda deg i Ryfylke til sommaren. 



Ps: Grav deg him betyr pell deg heim. Dersom eg fekk denne beskjeden, så ville eg ha vurdert å kjøpe ei hytte på Sørlandet. Eller halde meg i byen.


 

søndag, juni 04, 2017

Påskeharen tester foreldrerollen


Ett av de virkelig store valgene vi mennesker gjør i livet er om vi vil ha barn eller ikke. Det er kanskje  behov for å presisere her; Ikke alle kan gjøre dette valget. Noen gjør valget i en tilstand av amorøs akrobatikk og opphisselse, det bare blidde sånn. De valgte kanskje å droppe prevensjon, og vips! Så hadde de valgt problemstillinger som er mye mer betydningsfulle.
- Hva gjorde dere i går?
- Vi pulte laget et menneske.
Det er ironisk at i det øyeblikket  (ihvertfall mannen) er aller minst tilregnelig: Ved aktens finale - DA er det valget blir tatt.
Ganske mange har ikke noen å lage barn med, eller de har noen som ikke har det riktige forplantningsutstyret.
Noen velger kanskje å få, men så kan de ikke allikevel, så det finnes et utall av variasjoner og nyanser her. Det er det jeg prøver å si.
Dette er kanskje den ultimate testen: Foreldrerollen - bra?
Eller dårlig?
Er det noe jeg vil anbefale andre?
Du finner sjelden folk som sier at de angrer på at de fikk ungene sine. Selv blant dem som helt åpenbart  sliter med å ta vare på dem.
Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke i sitt stille sinn har tenkt tanken.
Før jeg fikk unger selv, så var jeg ikke særlig interessert i dem. Jeg syntes de var i veien, at de grein hele tida, eller tissa på seg, og så syntes jeg litt synd på dem, for en dag skulle de begynne på ungdomsskolen, og for meg var det de verste 3 årene i mitt liv.
Folk som hadde unger syntes jeg var enda verre enn ungene selv, jeg syntes de var noen lallende idioter, nevrotiske og ofte uten evne til objektivitet og normale refleksjoner.
Tilsynelatende oppegående mennesker ble forvandlet til noe ekkelt og klissete som lukta gulp og sure bleier.
Men det kanskje aller verste syndromet man ser blant foreldre er den lett nedlatende tonen de bruker mot folk som har valgt annerledes enn dem selv.
De som hadde heila vede. Jeg nærer en dyp og inderlig skepsis mot folk som har alle svarene.
Ville jeg bli en sånn?
Jeg  ytret en gang  de ikoniske ordene - akkurat ordrett sånn som dette her: Eg ska aldri ha ungar, og hvis eg ska ha, så ska eg IALLEFALL ikkje ha meir enn EIN.
Nå er mine (2) barn snart åtte år gamle.
Vi går til Wikipedias definisjon igjen:

Barn blir vanligvis fra et biologisk perspektiv definert til et menneske som befinner seg i fasen mellom fødsel og pubertet.

Definisjonen var mye lenger, men jeg har såpass mye på hjertet at jeg kutta den til et minimum.
Da jeg fikk vite at jeg skulle bli pappa, blei jeg livredd, en tilstand som varte i ukevis etter at de ble født. Kanskje i år. Vissheten om at disse to små hjelpeløse klumpene skulle være mitt ansvar RESTEN AV LIVET, gjorde meg handlingslamma.Ei klokke om hjertet.  En feil eller to fra meg ( som alltid har sett på meg selv som et dysfunksjonellt menneske, jeg som fram til beslutningen om å prøve å få barn levde under parolen Frihet uten ansvar). En feil eller to, og vips: lukt i rennesteinen.
Det finnes dem som tror de får til alt, og dem som tror de ikke får til noenting, og jeg er nærmere det siste enn det første.
Det er vel noen instinkter som blir aktivert når man har valgt barn. Beskyttelsesinstinktet. Og kjærligheten. Denne strengen som går helt inn i hjerterøttene, Som liksom er evig.
Selve veien - tilværelsen i foreldrerollen er både humpete og kronglete. Søvn kan være en mangelvare. Tålmodighet likeså. Og så lærer man å verdsette alenetid.
Man lærer kanskje en ting og to om seg selv. Om både tilstrekkelighet og begrensninger. Og for min del var det greit at det kom noe inn i livet som var større og viktigere enn meg selv. Men det har hendt: Særlig i småbarnsfasen, at jeg savna meg selv, fordi jeg liksom ikke eksisterte lenger.
Men jeg ser jo nå, at det var akkurat det. En fase, og at man gradvis finner seg selv igjen. I en mer ansvarlig utgave, kanskje.
Jeg håper ikke at jeg har blitt en sånn som gnåler høl i hodene på folk rundt meg om ungene mine. Men det kan jeg selvfølgelig ikke vite.
Jeg har fortsatt flere spørsmål enn svar. Elsker jeg barna mine? Ja, det gjør jeg. Er de bra unger? Ja, det er de. Like bra som alle andre unger. Bekymrer jeg meg mye? Ja, og det går nok ikke over.
Er det verdt alt stresset? Ja, for meg er det verdt det.
Er dette noe jeg vil anbefale andre?
Ja, det er det. Men helst må det være en plattform i bunnen. En som tåler litt sjø, og noen stormkast i ny og ne.
For meg er unger bra greier.
Terningkast 3.
(Bildet er henta frå google).






torsdag, juni 01, 2017

Påskeharen tester skoen: kan dette være noe, da?


Dagen er kommet, kjære forbrukere - vi ruller forbrukertest.
Panelet er satt sammen av Påsk. E. Haren,
Det finnes overhode ingen begrensninger på hva som kan testes. Terningen går fra 1 til 3, der 1 er drid, 2 er halvbra, og 3 er knall.
I dag tenkte jeg å teste skoen. Bra eller dårlig?
Sko finnes i et utall varianter: Sommersko, tresko, platåsko, skisko, sko med hæler, småsko og storsko og lakksko. Og tusen til.
Jeg starter testen med Wikipedias definisjon på en sko:
Sko er et lavt fottøy med såle av et fast materiale og et lettere overstykke som omslutter det meste av foten.
Det finnes mange som har sterke meninger om sko, noen elsker dem, noen har sågar fetisjer som omhandler sko. Slikke på dem eller onanere oppi dem, eller hva det nå innebærer.
Mine testsko blir verneskoene mine, men jeg føler at jeg på grunnlag av dette paret kan sette en karakter for alle sko som finnes. Er de noe tess? Klarer vi oss uten? Hva sier panelet?
Tekniske spesifikasjoner:
Vernesko, type Bata. Størrelse: 45.
Antall: 2
Pris: ja
Spikersåle? Ja
Ståltå? Ja.
Jeg spurte Endre om hva som var bra med sko, og han svarte at da slipper vi å bli våte og kalde på beina, og det syns jeg er gode poenger.
Vernesko har den ekstra fordelen at folk kan trå deg på tærne uten at du merker en dritt.
I motsetning til vannsenga, så må man anta at sko er kommet for å bli. Alternativet er barføtt eller sokkelesten.
Verneskoa mine er i følge min bedre halvdel 'stygge', en oppfatning jeg ikke deler,  men i en sånn uttalelse ligger en indikasjon på at disse skoene ikke er egna til å få oppmuntrende blikk og ja, gjøre positivt inntrykk på mennesker som er opptatt av det estetiske med sko. De er med andre ord uegna til sjekking.
Nå er mine vernesko omtrent et år gamle, så de lukter ikke så veldig godt (Men gjør egentlig noen sko det?).
Det har blitt laga mange sanger om sko, blant annet legendariske 'sko av Bare Egil Band. La oss se hva han skriver om skoen:

Skoene mine er så pene
Jeg har dem nederst på benet
Helt nede ved roten
På det det de voksne kaller foten
De er som de skal være
og det glinser veldig vakkert i overlæret
På beina har man sko
Ja jeg har faktisk to

Sko x 8

Sko kan man bruke til mye
Helt fra de er nye
Man kan løpe, gå og snike
Ingen sko er like
Noen sko er lange
Andre sko er altfor trange
Derfor er det veldig viktig kan du tro
Å kjøpe seg riktige sko

Sko x 8

Noen folk er barbeinte og
Det er de som ikke har noen sko på
Og det kan jo selvfølgelig være helt greit for noen
Men jeg for min del kan ikke unnvære skoen
Og så finnes en gruppe til forresten
Alle de som bare raver rundt i bare sokkelesten
Og de har det jo selvfølgelig ganske greit
Men de mangler no
De har jo ikke..

SKO

Sko x 43

Egil digger sko og jeg digger Egil.
3 av 3 mulige på terningen - sko : Bra greier!