Og litt til

Barndommens somre. De er meislet inn i oss. Som en lengsel eller tapt kjærlighet. Som en forunderlig verden under lysegrønt løvtak. En sykkeltur på en grusvei uten mål eller mening. En hoggorm i grøfta. Sol mot gjennomsiktig hud. En Asterix-is i kiosken. Hager og hekker og gressplener. Det er nesten ikke mennesker der, når jeg minnes bardommens somre. Lukta av asfalt etter et regnskyll. Barndommens somre er nesten en tilstand eller en følelse. Som en mild vind igjennom rom hvor alle dører er åpne. En tilværelse helt uten krav eller bekymringer. Jeg vet ikke hvordan barn av i dag opplever sommeren. Jeg håper det er fint der. Det er alt jeg kan si.

Det er en del tema som går igjen her hos meg. Døden. Livet. Rølpet. Byasar. Lannasar. Det er over tusen poster. 10 år. Det at tingene eier oss er et annet som jeg med ujevne mellomrom vender tilbake til. Kan ting ha sjel? Nei. Eller ja. Jeg leste et stykke om en Nederlender som hadde funnet ei ekstremt gammel skinnskrape på Hardangervidda for ti år siden. Han visste riktignok ikke at det hadde vært ei skinnskrape, men så at det var noe spesielt med den. Tok den med seg hjem, stua den på et  loft, og antagelig glemte han hele greia, før han fant den (sikkert mellom alskens annen rabe), og bestemte seg for å finne ut hva det var for noe. Han ble deretter bøtelagt for brudd på kulturminneloven. Ei slik skinnskrape tror jeg har sjel. Eller mer presist: Jeg tror bildene vi får i hodet når vi holder i den, og kunnskapen om hva den ble brukt til tilsammen gjør den til mer enn en gjenstand. Fars klokke og ringer. Jeg ser dem på hendene hans når jeg lukke øynene, ...

Etter tre uker ferie er det fint å komme hjem. Over fjernsynet vårt i Slaskamarkå henger et skap, og inni det skapet står restene av DVD-samlingene våre. Mye har blitt kasta eller gitt bort i kjølvannet av Rållså sine rydde/systematiserings/utvelgelsesraid. Man kan gjerne si at det som er igjen er indrefileten av hjemmeunderholdning. Det er Sopranos, The Wire, Wild at Heart, Lost Highway, Fargo, Riget,  Weeds, Lord of the Rings, Pulp Fiction,  (Love actually), (About a boy). De to siste titlene har forøvrig ikke så mye med indrefilet å gjøre, etter min smak, men det er ikke jeg som rydder eller systematiserer. Eller velger. Det er en del annet også oppi skapet. Noe Bergman, og en hel del Jane Austen-orientert ¨'kjolefilm'. David Lynch, Harry Potter. Og så bortetter. På Søndag åpna vi skapet og tok ut Twin Peaks. La første plata oppi spilleren og ramla hodestups inn i et univers som har klang helt tilbake til 1990, da denne serien rulla over norske fjernsynsskjerm...

Noen få dager etter at mor hadde gått bort var jeg på et samvær hos Arnstein. Han hadde sagt at det ikke var invitert så mange, og da tenkte jeg 5-6, men så ble det sikkert nærmere 20, og det var jeg ikke forberedt på, og så spurte alle hvordan jeg hadde det, og så ble det liksom til å snakke om sykdom og død halve kvelden, med folk jeg kjente mer eller mindre godt. Jeg angra ikke på at jeg hadde gått ut. Det var koselig, det var bare annerledes enn hva jeg hadde sett for meg på forhånd. Da jeg vandra hjemover - rundt halv to på natta - kjente jeg et stikk i brystet. Var det feil at jeg gikk på fest nå? Burde jeg ha sørga mer enn jeg har gjort? Jeg kryssa over Storhaug. litt berusa, men ikke kanakkas. Røyka rullings. I de fleste husene var lyset slukket. Jeg var helt knust da far døde. Lenge etterpå. Men det var helt forskjellig. Han var plutselig borte. Mor hadde visna vekk over flere år. I noen hus var det TV-skjermer som kasta blålig lys mot rutene. Jeg pakka skjerfet tettere...

Som siste ledd i prosessen etter salget av farsgarden har bror min og eg rydda ut av ‘gamla løå’. Det ein gong så staselege bygget med skifer på taket, som var hovedbygg fram til 1961, som har vore fjøs og låve, stall, grishus og sauaavdeling ber preg av alder og manglande vedlikehald, det regner igjennom taket og malinga flassar på veggane. Det er låvedelen me har rydda ut av, staden der tre generasjonar bønder har stua inn utstyr som har gått ut på dato, rabe som ein berre har villa ha ut or vegen og ein heil del papir og   gamle   skulebøker i nedstøva øskjer.   E det R-A-B-E – RABE? Spør Onkel Kjell. Me har sortert papirene nokonlunde. Kjørt vekk det som tilhøyrer tante Marit, delt ut mjølkespann med produksjonsnummer 1519 (dei eldste står det 519 på). Eg er freista til å svare ja. Me lastar opp gamle makketne fjøler og køyrer vekk lass etter lass. Lør opp fleire konteinerar . I følge Buddhismen er det slik at dersom du eig meir enn fem ting, så er de...