tirsdag, juli 26, 2016

Det er alt jeg kan si

Barndommens somre.
De er meislet inn i oss. Som en lengsel eller tapt kjærlighet.
Som en forunderlig verden under lysegrønt løvtak.
En sykkeltur på en grusvei uten mål eller mening.
En hoggorm i grøfta. Sol mot gjennomsiktig hud.
En Asterix-is i kiosken.
Hager og hekker og gressplener.
Det er nesten ikke mennesker der, når jeg minnes bardommens somre.
Lukta av asfalt etter et regnskyll.
Barndommens somre er nesten en tilstand eller en følelse.
Som en mild vind igjennom rom hvor alle dører er åpne.
En tilværelse helt uten krav eller bekymringer.


Jeg vet ikke hvordan barn av i dag opplever sommeren.
Jeg håper det er fint der.
Det er alt jeg kan si.

Ingen kommentarer: