Innlegg

Fantastic = Okay

-
Bilde
  Det er snart to veker sidan Dublin, og hoi som tida går. Sist innlegg var gamaltestamentlig i form (og farge). Orsak. Me har kome til det som ofte er høgdepunktet når ein reiser til utlandet og spelar konsert, men det hender at det er omvendt. The Soundhouse ligg ei gate opp frå elva, veldig sentralt i Dublin. Då me kom dit, med pikkpakket vårt, for å ha lydprøve, verka heile staden dau, og ikkje skjøna me kor me skulle gå inn, men til slutt fekk me fatt på arrangørane, The Nosferatu hadde rangen på lydprøve, og dei var etter skjema, noko som betydde at me var etter skjema me og, og då me kom opp i lokalet, hadde dei ikkje byrja på stortromma enno, og me tenkte vårt. Etablissementet haldt god Britisk standard, med tepper i trappene, gongar bak toalettet, og golv som var så impregnert i øl at sandalane hang litt igjen, og laga ein slurpeaktig lyd når eg forflytta meg frå A til B. Alt var med andre ord slik det skulle vera. Klubben er ikkje særskilt stor, eit smalt, men ganske longt lo
Legg inn en kommentar
Les mer

Screwdriving

-
Og dei vakna klokka 0400 om morgonen av ein voldsom varme, og Arni fiksa Airconditionanlegget, og dei la seg til å sova igjen, og det var godt. Og dei vakna såpass tidleg igjen at dei kunne rekka frokosten, og Arni spurte Øystein om dei skulle ta ein dram før eller etter, og Øystein sa før og etter, og dei lo, og slik vart det, og det var godt. Dei gjekk ned i frokostsalen, der det var båe egg, champignon, tomatbøner og bacon, og dei åt og drakk i vrimmelen av røyster frå fjerne land som Italia, Spania og Nordland, og dei drakk kaffi og røykte utanfor, der det såg ut til å vera ein slags fristad på ei lita løkkje av grus, der festen var i gong alt, og det var rett ved eit gudshus som kanskje var ein moskè. Og dei tykte at det var meinsleg at dei måtte byta hotell, og etter kvart fekk dei tak i Tommy og Yevheenia, som hadde gjort turistting og vore på museum og sett Book of Kells, som er ei særs gamal bok. Dei dreiv nedover byen, mot elva, og med eitt kom det ein parade som feira eller
Legg inn en kommentar
Les mer

Dubliners

-
Bilde
 Det har blitt som ein tradisjon å skriva turnèdagbok her. Heilt sidan Søramerikaturen med Tristania i totusen og.. seks? Åtte? Noko der omkring. For ei drøy veke sidan var vi ute og lufta oss med Long Night.  Flyet frå Sola til Gardermoen gjekk så tidleg på fredagen, at flybussen ikkje hadde byrja å gå enno, og Arni og eg hadde tenkt å dela ein drosje, men så vart Rållså redninga. Ja vel då, for faen i helvete. Kvart over fem var ikkje så uvanleg for ti-tolv år sidan. Men no er det jo pissetidleg. Me køyrde ut til Forus, henta Mr. lead guitar, og køyrde ut til flyplassen, der me møtte Mr. og Mrs. Lead composer. Og det vanlege styret med pakking og ompakking og kven tek CDane, og kablane, og har nokon plass til Helixen, boardingkort og remser til å henga på handtaka til bagasjen som skulle sendast. Eg hugser lite frå flyturen, utanom at eg sette meg feil to gonger før purseren (som var svensk) fekk geleida meg til setet mitt. Eg var raud i kinna, var kledd i shorts og sandaler, og kjen
Legg inn en kommentar
Les mer

Felt O og den burtkomne sonen

-
Bilde
  De som har fulgt meg opp igjennom årene kjenner kanskje til mitt ambivalente forhold til fotballaget Viking. Det er ei blandet greie, det er gammelt agg i forhold til arroganse som har blitt utvist mot 'mindre' klubber i regionen, den underlige jappe/blåruss/VIP - kulturen som blei dyrka så heftig i en periode, merkelig behandling av unge spillere som gjorde feil, salg av stadionnavnet og den grunnleggende negative stemningen som har vært på kampene når det har butta i mot ute på kunstgresset, som i perioder må ha fungert som en slipestein om halsen på de elleve på banen. Det har jo likevel vært Viking som er laget, selv om jeg på ingen måte har vært blant de trofaste som har stått der i medgang og motgang, Og særlig ikke i motgang, da. Og motgang har det jo ikke manglet på, sånn sportslig sett. Javel, det er en skam der. If you can't support us when we lose, don't bother to support us when we win, som det heter i et Liverpool- fan meme. Det er selvsagt mye artigere å
Legg inn en kommentar
Les mer

Aktuell Rapport

-
  Ingen er så kjent på Stokka Sånn som Endrasen og Pappa Kan du tro det? Kan du se det? De vet øvre De vet nedre Det må me vel sei e 9,5 av 10, Pappa! Det er Endre som seier det, som oftast på mitt lag, enn så lenge, den finingen. Me sit i lånt bil, lånt av Storhaugdegosen. Me svinger av mot Nedre Stokka for tredje gong. Me var her på torsdag for å sjå på hagemøbler, for fem minutt sidan for å hente dei same hagemøblene, og no - for å hente putene som me gløymde då me var her for fem minutt sidan. Ellers kan ein med stor sikkerheit seie at dette er det einaste eg har skrive på rim på aldri den tid, heile sommaren i alle høve. Syng han gjerne til melodien av 'Ingen er så trygg i fare'. Teksten er femti prosent rålls, femti prosent sjølvironi, og femti prosent feil. Me veit ingenting om Øvre Stokka. Me har vore to veker på Randøy, med 10 dagar regn, lågterskel ferie. Bøker og filmar og  xbox og gamle bilete. Gildt besøk frå the Steinstøs. Ein oppvasmaskin som ikkje virka.  Siste
Legg inn en kommentar
Les mer

Me som bygde landet

-
  Ein klok mann eg kjenner sa ein gong: Ungar er fremskrittspartistar når dei vert fødde, og det er vår jobb som foreldre å oppdra dei til å verta gode sosialdemokratar. Det er godt sagt. Det var Arnstein som sa det. Mange sosialdemokratar vert forøvrig fremskrittspartistar når dei vert gamle igjen, tenkjer eg. Berre ein obsevasjon, Mi erfaring er at vi vert testa på korleis det står til med moralen vår kvar dag, om vi gir plass til andre på bussen, eller juksar på skatten, snik i køen, karrar til oss litt meir enn det som eigentleg høyrer oss til. Brukar olbogar for å koma oss fram på bekostning av andre. I ein episode av Norsken, Svensken og Dansken i vår refererte programleiar Hilde Sandvik til ei undersøkjing der foreldre i ulike land vart spurt om ulike sider ved barneoppdraging. Det eine spørsmålet var omtrent slik som dette: Kor viktig er det for deg å oppdra dine born til å ta hensyn til andre? Berre 22 prosent av dei norske foreldra som var med svarte at det var viktig for dei
Legg inn en kommentar
Les mer

DET E TOM WAITS!

-
Bilde
  Ungene blir overøst av kultur, av filmer og serier, av musikk og plater og musikaler, og bøker og barnetv, og slik har det vært helt siden de var små, og hørte Roald Dahl og Anne-Cath Vestly og Torbjørn Egner og Alf Prøysen Dizzie Tunes og what not, på repeat nonstop. Da de var fire eller fem spilte de hele scener fra Hakkebakkeskogen, Ingrid klatra opp i grana i Slaskamarka og var Klatremus, og Endre var Mikkel Rev som truet og lokket (men til slutt sovnet da Klatremus sang en godnattsang om en 'Revefyr'). Kanskje du vil ha ei lita kongle å vente med så lenge? Vi var nokså tidlige til å pushe Lord of The Rings og Harry Potter, vi må ha sett alt sammen et tosifra antall ganger, og alle har likt det like godt, tror jeg. Mange av de andre greiene - som vi syntes var fantastiske da vi var barn - har ikke helt tålt tidens tann. Goonies  gadd de ikke se hele av en gang. Nylig så vi den første Indiana Jones-filmen (De fordømtes tempel) fra 1984.  De skurkane e litt sånn som lego-sk
Legg inn en kommentar
Les mer