Femte bud: Gi pogerne plass, det er vår

Etter at Endre blei Hardcorepønkevokalist har jeg vært publikum på konserter jeg har liten eller ingen erfaring med fra tidligere.

Jeg har fått nærkontakt med personer som bedriver noe som kalles moshing. Jeg har ikke noe godt ord for det på norsk. Elting? Poging? Halvslåsting?

Wikipedia:  Moshing (also known as slam dancing or simply slamming) [1] is an extreme style of dancing in which participants push or slam into each other.

Opp og ned til musikken. Det er jo ikke for gamle folk, det der (hvis man da ikke er fan av gladvold, eller har evne og vilje til å sleppe seg løs på denne uhemmede måten).

Jeg har sett sønnen kaste seg ut fra scenen underveis og dyttet i de ivrigste der fremme, mens foreldregenerasjonen skrekkslagne har trukket bak og ut til siden for å unngå knekte lårhalser eller lignende, eller kanskje i frykt for å falle over ende og ikke klare å reise seg opp igjen.

Det skaper unektelig en deilig energi, men det er litt som med strippeklubber: Ikke for alle.

Mitt klare råd da er at man stiller seg litt i utkanten FØR det braker løs. Da kan man drikke øl også.

Det snakkes forøvrig om en knekt nese på under 18- konserten til Autonomie nå i høst. Knekt nese er et adelstegn blant de unge metalheadsene.

Så det blir femte bud, som egentlig er mer et råd

: Er du på konsert av det hardere slaget, og IKKE liker å hoppe eller skumpe eller moshe - still deg gjerne et stykke bak.