torsdag, november 29, 2007

You never know who your friends are.


Påskeharen er ingen unghare.
Jeg har levd i drøyt 37 år, og på den veien jeg har gått har jeg truffet mange mennesker i mange forskjellige sammenhenger.
Man 'mister' mange underveis. Klokken tikker fortere og fortere og noen ganger har det gått ti år uten at man har savnet vedkommende, og når de ti årene har gått, husker man ikke hvorfor man hang med dem i utgangspunktet. Noen ganger er det lettere å bare slippe taket.
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg er blitt mye mer kritisk til de NYE menneskene jeg treffer. Jeg har så mange bra folk i omgangskretsen min at jeg rett og slett ikke TRENGER noen nye som sier ting som irriterer meg, og som ikke er inne på FM - båndet når jeg prøver å kommunisere med dem. Man kan jo også lure på hva som gjør at enkelte sitter med ryggen til når man spiller og synger 'Hurt' for dem. Er det tilfeldig? Eller er det en slags demonstrasjon som ligger bak?
Men jeg har altså truffet en del nye folk i det siste, under Liverpool-flagget. jeg skal endatil på tur til Anfield med noen av dem. Greia er at det går greit så lenge vi snakker om fotball. Men når vi diskuterer musikk, film eller innvandringspolitikk (kanskje særlig det siste) så skjærer det seg gjerne litt. Er jeg da for faen nødt til å BANKE det inn i dere? Hvis du sier: 'I hate fucking Pakkies' er du ikke min venn. Hvis du sludrer noe om hvor takknemlige innvandrere må være for å få 'lov' til å komme til dette gudsforlatte landet, så er du på tynn is.
Under den røde trøya bør det banke et rødt hjerte også.
Syns jeg.

2 kommentarer:

BA (Bloggers Anonymous) sa...

WORD! Frekvens Modulert nok til at jeg tar in loud and clear i alle fall..

frk. Figenschou sa...

tiltredes.