Uren luren
I helgen var jeg og samboeren min på en sjelden visitt inne på øya hvor jeg vokste opp. Vi så vel for oss en laidback aften med foreldrene mine, og noen glass rødvin og en sen Søndagsfrokost, men det ble ikke helt sånn.
Storesøster Bergljot var nemlig hjemme med hele klanen sin (klanen=Mann og tre små i alderen 5 uker til 4år+).
Det ble med andre ord tjo og hei, og grining synkront og på skift, men det var likevel veldig hyggelig.
Min gamle far (som jeg respekterer, men ikke har så veldig mye til felles med) sa et par ting på Lørdagskvelden som gjorde meg glad, og ga meg fornyet respekt for den gamle. Dette visdomsordet banker de fleste sitater langt ned i støvlene: ' Jeg vil heller være litt lettlurt enn å gå igjennom livet i konstant mistenksomhet'.
Dette traff selvsagt meg midt i brystet, all den tid jeg er kongen av lettlurt, og alltid har vært det.
Likevel tror jeg at det er en luksus å kunne være lettlurt. Har man lite å rutte med så har man ikke råd til å la seg lure.
Kommentarer
Hvis det verste som kan skje meg i verden er å bli lurt tar jeg sjansen. Jeg tror også at en slik åpen innstilling til menneskene rundt meg gjør at de ikke får lyst til å lure meg. En annen leveregel: Folk gjør så godt de kan. De fleste ønsker å bli likt.