I do what the fuck i want

-
Dyssilektker.
Jeg setter umåtelig pris på kommentarer og innspill jeg får til denne (nå må jeg si det igjen) bloggen. Dere må gjerne reagere på rettskrivningen, på det slette moralske innholdet- på dissing av ymse offentlige personer og fotball-lag. Det er kjempefint. Jeg tråkker mer enn gjerne på ømme tær, og hvis jeg har fornærmet noen er det bare helt knall. Når det er sagt, kan jeg vanskelig se for meg at jeg tar kritikken til etterretning- vil dere ha dvaske, feilfrie, Manchester United -befengte, USA-vennlige sider- så er jeg sikker på at dere kan finne det annensteds.
Vil dere derimot ha vindskjeve oppgulp- tilsynelatende uten mål og mening, og definitivt uten sammenheng- og med slagordet: 'Fremad! (i alle retninger)' , så heng ut med meg. Dette er min (nå må jeg si det igjen) blogg. Her gjør jeg som det passer meg.
Det er forresten fortsatt kuk i computeren min, så dette er skrevet på noen annens(takk til Runar for 'hjelpen').
Ser dere snart.

Kommentarer

Rållserau sa…
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
1:35 p.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Midt i hjerta

-
 Det er lørdag formiddag, tiende i tolvte tjuetjuetre. Jeg sitter helt inntil scenekanten på Spor 5, sammen med Anja, og cowboyene tar plass der oppe. Det er jul for cowboys, og Dag åpner på vokal, og Morten og Rune faller inn, og bandet er så samspilt at de spiller og puster som èn organisme og salen lytter andektig, og Rållså og Rållsingene sitter på første rad, og jeg har den finfine muligheten at jeg kan betrakte det musikken gjør med dem, og samtidig se dem der oppe. Og høre. Det er stor hengivenhet, og kjærlighet mellom scene og sal, og her sitter jeg, som er så heldig å få være med på, og bli kjent med disse menneskene igjennom ei hel helg. Synge èn låt på hver forestilling, og ellers bare være i det. Shane Mac Gowan's `Rainy night in Soho' er neste låt, og den blir så utrolig sterk og fin i denne versjonen, og jeg griner for første, men ikke siste gang denne dagen,  Det blei nydelig musikk, med mye gode tekster, fem fulle hus, hyggelige tilbakemeldinger, latter og en fe
Les mer