fredag, april 28, 2017

Et farvel til Slaskamarkå



Saxamarkå er den beste plassen jeg har bodd - med et mulig unntak av Snoppaland i Årdal - den perioden Runar bodde hos meg.
Jeg elsker Saxamarkå. Det fins kanskje ikke så mange hippe kafeer og spisesteder som i Stavanger Øst, når jeg tenker meg om, så fins det ingen, hvis man ikke regner med Konditoriet i Svend Foyns gate, men det er strengt tatt ikke en spiseplass, med sine to bord under markisene, ut mot Bekkefaret kirke. Når jeg tenker meg om, så er det strengt tatt ikke i Saxamarkå heller, men i Bekkefaret.
Så der røk den.
Saxamarkå har Prixen, og i samme bygg ligger en frisørsalong som heter Saxen, og begge steder er det framifrå service og god høyde under taket.
En jeg kjenner - en som har gått av med pensjon - sier at i dette området pleide det å ligge to fantastisk fine gårder - før de bygde blokker og rekkehus og motorvei.
Det er vanskelig å forestille seg nå
Slaskamarkå jeg er glad i deg
Og din motorvei - som skapt for siddiser på vei til og fra
Men snart må vi dra
I Saxamarkå har vi ikke kontorfellesskap med kreative unge mennesker som skal redde verden og gjøre den grønnere (eller økoføkks som de kalles), men vi har en kolonihage på den andre siden av motorveien, hvor folk i mange tiår har hatt parseller der de dyrker alskens greier, og folk står med krumme nakker over sitt stykke jord og svetter når det er sol, men det er det ikke så ofte. Regner det, så er det også greit, for da sitter de kanskje innendørs med litt brunt brennevin i en kopp, og hører regnet tromme mot taket.
På Søndagene selger de rømmevafler og kaffe oppe i hovedhuset.
Når sant skal sies, så heter kolonihagen Våland kolonihage, så den ligger strengt tatt ikke i
Saxamarkå. Heller
Slaskamarkå jeg er glad deg
Uten økoføkks,- uten hipsterskjegg
Er du helt okei
Men nå må vi dra
I Saxamarkå kan du gå i joggedress hvis du vil. Det er ingen som skuler på deg av den grunn. Stedet er som skapt for sånne som snobber nedover. Sånne som meg. I Saxamarkå er du velkommen som du er, og her har du kjernen, og det jeg liker aller best - plassen er fullstendig upretensiøs - ingen krever noe av deg, du får være i fred hvis det er det du vil.
Og vil du ikke være i fred, så kan du gå bort til Prixen, og derfra går Firebussen - Fire ganger i timen, og på et kvarters tid er du inne i sentrum, og den stopper nede i Klubbgata, og et halvslakt steinkast oppe i gata, begynner Pedersgata - gateway to funkis og loppis og Michelinstjerner, og et spennende internasjonalt kulinarisk miljø. Og øl så eksklusivt at det bare er fantasien som setter begrensninger.
Hvis det er deg.
I går var jeg på Siffen - og så min nevø sitt Havdur (gutter 14) knuse SIF. Siffen ligger faktisk i Saxamarkå. Kids springer rundt der nede, med guts i blikket og svette i luggen. Hver kveld.
De gyver løs over kunstgresset, lengter etter å treffe ballen - og bare BANKE den opp i vinkelen og feire med innøvde moves - akkurat som stjernene i Premier League gjør.
Normalt hører jeg bare støyen fra Siffen under flomlyset. Men i dag har jeg sett det på nært hold.
Det er fint.
Klubbhuset til SIF heter SIF-brakkå.
Over Brakkå er det en undergang, og der ligger Mosvangen Camping. Og Mosvannet som vi deler med dem fra Eiganes og Tjensvoll og Våland, og der kommer nye gamlingen - utendørs svømmebasseng - som åpner om en måneds tid.
Det kan godt hende at jeg er upresis når jeg insinuerer at hvor man bosetter seg har noe med identitet å gjøre. Det som er et faktum er at ikke alle har råd til å bo overalt. Eiganes, Stokka, og deler av Våland var helt utenfor vår rekkevidde. Så huspriser skaper skiller mellom mennesker i denne byen, og der pengene er, der er også makta. Det betyr ikke at det er dårlige mennesker som bor der, men bredden er mindre. Her i Saxamarkå er boligprisene lavere, og det er ikke til å unnslå at de fleste ikke velger å bo kloss inntil motorveien - i hvert fall velger de ikke å bo der fordi det er nærme motorveien. Svevestøvet og støyen er reservert for dem som har minst å rutte med.
I blokka vår, og i de fleste blokkene i området, eier kommunen flere av leilighetene, og  det synes jeg er en fin ting, det blir en bekreftelse på det jeg har sagt tidligere: her er du velkommen sånn noenlunde som du er.
Det hender at buss-sjåførene ikke gidder å kjøre rundt rundkjøringen i Saxamarkå. Noen ganger kjører de rett over. Som om de ikke kan komme seg ut fort nok. Men området på andre siden av veien kalles Spritslettå på folkemunne.
Selv om den egentlig heter Solsletta.
Jeg kommer til å savne Saxamarkå, vi flytter ikke langt - bare opp på Tjensvoll - som kan skilte med fasiliteter som Tjensvollsenteret og Brustadbua; og lavblokker og rekkehus, og en ganske laidback, men litt streitere sosial profil.
Men det blir nok bra. Det også.
Peace and Love.


















Ingen kommentarer: