Rosbevegelsen.

I går sto jeg og snudde på hjulet på radio-hodetelefonene mine og så slumpet jeg til å stanse på en kanal som hadde en gjest som hadde startet en 'bevegelse' som hadde til mål å få folk til å gi ros til dem som fortjener det.

Vedkommende mente at vi er raske til å påpeke svakheter når ting ikke fungerer - men når noen gjør en god jobb med noe holder vi fint kjeft.
Dette er en problemstilling jeg lett kan kjenne meg igjen i - helt fra de første usikre arbeidstakene - hjemme på farsgården hvor kjeft var den vanligste formen for irettesettelse - hvis noe ikke var utført på en tilfredstillende måte. Ros - eller 'skrøyd' som det heter på de kanter - var veldig uvanlig. Hovedregelen var at hvis ting gikk dårlig fikk man kjeft og hvis ting gikk bra så var selve MANGELEN på kjeft motivasjon nok i seg selv. Eller skulle ihvertfall være det.

Så hva synes jeg egentlig om denne 'rosbevegelsen'? Tja? I utgangspunktet synes jeg at hele opplegget har noe gladkristent over seg. Alt som lukter kristnas er jeg skeptisk til. Men når jeg tenker på hvor glade folk blir når de får litt skrøyd - hvordan de retter seg opp i ryggen - og selvtilliten øker så tenker jeg at kanskje det har noe for seg likevel. Å skrøyda litt. Men jeg vil faen ikke være noen del av en 'bevegelse'.

Vil benytte anledningen til å skrøyda litt over Osama Bin Laden. Makan til flink terrorist skal man lete lenge etter. Og i gjemmeleken er han nummer èn.

Kommentarer

Anonym sa…
tiss å fis!

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta