Ho klynga seg til meg, som var eg eit tre ho kunne klyva i.
Som om eg kunne gje henne utsyn over heile kommunen.
Kan hende tenkte ho byggja ei hytte i meg,
og slå seg til der for store delar av sommaren.
Det var då eg skjøna at eg hadde sett røter
Hva med dette?
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
-
Denne posten blir litt intern, men: Er det flere enn meg som synes at disse to er veldig like Pål Øystein og Arnfinn?
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
Kommentarer
pål øystein sa…
Glad for at jeg ikke er lik han tykke med den svarte trøyen.
Det er fint å skrive blogg. Det er som om jeg og dere har en konstant diskusjon gående. Men så er det jeg som bestemmer hva vi skal snakke om. Ikke ulikt når jeg er på fest. Som regel vil jeg bare fortelle de samme anekdotene omogomogomigjen. Ganske likt når jeg er på fest det også. Jeg tror at dette er noe jeg har etter min far. Jeg kan altså ikke klandres ettersom jeg er genetisk belastet. Far har hatt det samme repertoaret av vitser de siste 40 årene, og så husker han ikke alltid hvem han har fortalt dem til før. Mor har hørt de fleste, for å si det sånn. Og så snakker vi ganske høyt. Men det er ikke fordi vi er tunghørte, men fordi det er den eneste måten å være sikker på å bli hørt. Men som regel er det ikke vondt ment.
Kommentarer