Sankthans 2013

Vi måtte ut.
Ungene hadde en høylydt krangel om hvilken farge Jerry skulle ha i Tom&Jerry-tegneboka til Endre. Det endte med at de tegnet hverandre hardt i ansiktet isteden.
Mens de skreik hedersbetegnelser.( DUMMING!  Nei! DU E DUMME!)

Det var med andre ord tid for å komme seg ut. Det er jo ingen hemmelighet for de av dere som kjenner til vestlandets klimatiske sjarme at regn er en del av pakka, og nesten bankers når det er St.Hans.

Gårsdagen var intet unntak i så måte, men vi hadde lovet ungene pølser og bål, og peilet oss inn på et arrangement lokalt.
Vi kom til åstdetet seks, og hadde som vanlig misforstått greia, for arrangøren tok inngangspenger, og hadde gjerdet inn en snutt av skogen med rødoghvit-stripete sperrebånd i plast. I et hjørne sto en lastebil med den ene veggen tatt ut. Den var fylt opp med høyttalere og monitorer. I et annet hjørne var det et paviljongtelt hvor de solgte pølser og is. Rållså måtte hente penger, men ungene og jeg fikk allernådigst entre området på hennes ærlige åsyn, så skulle hun betale for oss alle når hun kom tilbake.

Det var jo en hel del folk der. Mest familier med unger. Ingrid og Endre og jeg ruslet litt rundt, og så ville de prøve en slags slengtau festet til ei line som gikk nedover en slak bakke, men som ga god fart. Det var en haug med unger der, men de hadde orget køen ganske fint, og mine stilte seg i kø bak de andre, og jeg ble så glad for å se at de tok sin plass med en slik selvfølgelighet. De fleste ungene var eldre enn dem. De fleste ungene virket som om de var flinkere sosialt enn jeg noengang kommer til å bli. Nå e det hans tur! Hu kan gå før meg.
Jeg har klokketro på neste generasjon.

De prøvde hver sin gang, de ville selvsagt mer, og nå var køen enda lenger, og så hørtes ei stortromme oppi lia, og jeg fikk overtalt Ingrid og Endre til å rusle ned og se hva dette kunne være. Stortromme betyr som regel korps, og igjennom den regnvåte skogen kom en liten avdeling av noe som måtte være et slags skolekorps. Marsjering i skog ser litt teitt ut. Men så er ikke jeg noen fan heller - hverken av korpsmusikk - eller marsjering.
Gardens drillkorps er foreksempel noe av det aller dummeste jeg vet - det er faen meg dressurridning med tinnsoldater -  men disse fikk meg til å tenke på ærverdige Pister skolekorps på syttitallet. Tifeldig i høyde, vekt og alder.Og hultertilbulter. Overfor ungene var jeg kjempepositiv: Hørr på stortrommå!  Det varte heldigvis ikke så lenge.

Vi fant en plass å sitte på gresset foran lastebilscenen. Flere andre hadde gjort det samme. Så kom Rållså og der satt vi på liggeunderlaget vårt og spiste pøser, og så kom underholdningen. Det var en trubadur. Jeg vet ikke hvor de hadde funnet ham, men tipper han har spilt på gladmaten. For å si det sånn.

For det første spilte han høyt, for det andre sang han surt, for det tredje, så serverte han denne her av Bjørn Eidsvåg:

Nå henge månen lavt øve fjorden

går'an lenger ner nå blir han våt

den andre gjesten e foren

og du spele ein eggande låt, eg e så tent

Du e forbuden frukt det gjør meg så vondt

det sprenge sånn på at eg snart går i sunt

eng har lyst, men eg e redd, nå går allting rundt

eg trur eg blir galen.


En skikkelig kåteprest-slager klokka halv sju på en Sankthansaften. Den teksten alene er grunn nok til at Eidsvåg ikke har noe på Rogaland XO å gjøre.

Kall meg gjerne snerpete, men har den sangen noe å gjøre på et familiearrangement? Jeg ventet i spenning på om han skulle dra HIV Positiv av Ingenting også, men det gjorde han ikke. Men han spilte opptil flere av Mods, og den der grusomme Postgirobygget-sommerhiten, og i det hele tatt gjorde han så livet så surt for oss som han kunne, (sikkert ikke for vilje, men likevel) - etter en stund med himling med øynene pagg vi bort til slengtauet igjen.

Endre traff en kompis fra barnehagen, og så kom syndfloden. Ei monsterbyge som jaget Trubadurix av scenen, og vi begynte å bli klar for å pakke oss hjem igjen, men så hadde vi jo lovet bål, men så skulle de ikke tenne det før klokka halv ni, og halv ni er altfor jævla seint, så vi bryter løftet vårt og vi pakker oss hjem igjennom skogen som lukter friskt av sommer, og når vi kommer opp til bilen hører vi at Trubadurix har starta igjen, og at han drar en Lille Petter Edderkopp, og jeg tenker at det kunne du gjort før, din løk. Eller Brannmann Sam, tilogmed, eller Politimester Bastian.

Eller så kunne du bare trubadurt for noen andre.




Kommentarer

Sicken bobbe! (inte positivt)
Anonym sa…
Fliiiir!! :)
Bergljot sa…
Dere skulle vært hos oss! Frammøte fem, båltenning seks - og gratis!!!
paaskeharen sa…
Neste gang, Bergljot. Det hørtes mye bedre ut enn det vi gikk på.
beelzebub sa…
Arrangementet på Landa var også topp!
beelzebub sa…
Arrangementet på Landa var også topp!
paaskeharen sa…
mumlemumle.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta