Jeg har ingen bondegård

Våkna i morges til Endre's lystige plystring. Han satt på rommet sitt i boxeren og bygget på noe duplo. Han enset meg nesten ikke.
Jeg gikk ut på badet, der mengden vann på gulvet tydet på at han hadde vært på do OG vasket hendene etterpå.
Jeg klemte ham flere ganger før jeg gikk på jobb. Fining.

Jeg forbanner dem som stjal sykkelen min hver dag. Jeg kommer nesten alltid såvidt for seint. Jeg hater å komme for seint. For da er dagen liksom ute av fasong og rytme.
Det eneste som er positivt med å gå - kontra å sykle - er at man er tettere innpå alt som vokser i hagene til folk. På denne årstiden blomstrer alskens busker : Hegg, klegg, syriner, rondorondo, rogn og så bortetter. Det er fint.
Jeg gikk og tenkte på det, at det er ingenting som vekker minnet  på en så sterk måte som lukt.
Det er nesten sterkere enn musikk.

Jeg savner lukta av nyslått, syrebehandlet gress. Av dyr på beite. Av skåret furuplank på naboens sag. Og iso-cornox fra ryggsprøyta. Men det går jo over.

Endre sier at han skal ha en bondegård når han blir stor. Men jeg er ikke så sikker. Bare det at han kaller det bondegård tyder på noe annet.
Ø

Kommentarer

Duften av syriner er helt underbar, jeg pleier å stikke nesen i en blomst å dra inn så langt jeg kan, fluer i lungene spiller ingen rolle!

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta