Indianarane kjem!

-

Jeg har ved flere anledninger hørt hasjrøykere titulere se selv som 'indianere'(ikke ALLE som liker eventyrblanding, bare de mest selvhøytidelige). Jeg antar at det er 'fredspipa' som er linken her, for ellers kan jeg ikke se et eneste likhetstrekk mellom gjennomsnitts-hasjrøykeren og indianere.
Den Amerikanske ur-innvåneren skal-i sine velmaktsdager ha vært stolte og frilufts-interreserte, og jaktet store dyr med pil og bue, de skal ha vært høyreiste og senesterke og alvorlige. Average hasjrøykeren framstår for meg som kritthvit, lutrygget, fnisende, og med en sterk forkjærlighet for søte saker og playstation. Jadajada, selvfølgelig er ikke alle like, men å kalle seg indianere? Våkn opp og kjenn lukta av det sure pipevannet.

Kommentarer

Frk. Frekkesen sa…
Hva er dette? Har du begynt å omorganisere innleggene for å slippe å skrive nye?
9:08 p.m.
Rållserau sa…
Den hadde havnet på feil sted, langt nede på bloggen så jeg tok ansvar som webmaster og flytta den fram:)
12:26 a.m.
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

-
I MIDDELHAVET SARDINER SVØMMER - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTE DER SVØMMER DU - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MIDDELHAVSKI SARDINSKI SVIMMSKI - Å PUSKIDUSKI - Å PUSKIDU - MEN I MITT HJERTSKI DER SVIMSKI DUSKI - Å PUSKIDUSKI Å PUSKIDU. IN MITTELHAVET SARDINEN SCHWIMMEN - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU - ABER IN MEIN HERTZ SCHWIMMST JA DU - ACH PUSKIDUSKI ACH PUSKIDU. IN MIDDELOCEAN SARDINES ARE SWIMMING - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU - BUT IN MY HEART ARE SWIMMING YOU - OH PUSKIDUSKI OH PUSKIDU. Dette er Endre og Ingrid's soleklare favorittsang om dagen. Rållsings svinger på armene deres og ser dem inn i de bittesmå ansiktene mens hun synger og det synes de er så gøy at de knegger høyt.
Les mer

Løa i Tønnevik

-
Bilde
 Det er søndag kveld, finalen på ei hendelsesrik helg er på trappene. Jeg er i trappene jeg også, skulder til skulder med Jon Evil. Det er Sentrum scene i hovedstaden, lyset slukkes, Inn på scenen tusler 5-6 musikere og en mann i svart dress med skulderlangt grått hår og en naturlig autoritet. Det er Blixa Bargeld og hans Einstürzende Neubeuten. Det er kjærlighet mellom scene og sal. En kan merke sånt etter 40 år med konserter. Dette har hendt: Lørdag ettermiddag pakker vi instrumenter og utstyr i bil og tilhenger, og kjørt den drøye timen det tar å komme seg til Tønnevik, på Fister, i Hjelmeland kommune. Løa i Tønnevik er en relativt ny scene, plassert i naturskjønne omgivelser, et reint idealistisk prosjekt. Fantastiske folk, nydelige lokaler, med gode lydforhold.  Vi får hjelp til alt vi trenger og enda litt til, det er en lun stemning, mildt hektisk for alle utenom meg, som bare prøver å være tilgjengelig og ute av veien mellom ledninger, forsterkere, høyttalere og instrum...
Les mer