onsdag, mai 08, 2013

Pennen og Sverdet


I dag har jeg tenkt masse på musikk og kvalitet. Eller kultur og kredibilitet.
Eller begge deler.

Jeg minnes for noen år tilbake, at en gråtkvalt Reidar Vestlandsfanden Brendeland gikk til krig mot terningtrillerne i hipsterpressen i hovedstaden fordi de hadde gitt den siste plata hans ett øye på terningen og 'spissformulert' det slik som bare akkurat den gjengen kan og kalt det 'søppel' eller 'musikk for fulle folk og bønder' eller noe i den leia der.
For mange er det en jævlig personlig ting å lage musikk, det er gjerne noe man prøver å si, man prøver å 'nå' folk med det man skriver, og man ønsker at folk skal like det man lager.

De som triller viser ikke alltid like stor respekt for det de anmelder, for det arbeidet som er lagt ned - den enorme påkjenningen det kan være å drive med skapende kunst, og slett ikke for det kjernepublikummet en del av de uhippe artistene har, og det Brendeland sa var dette, på klingende Sauda-dialekt: Det e folk som har sendt brev te meg frå sjukehuset, som har hatt dødsfall i familien som seie : den sangen der, Reidar - uten den sangen så vett eg ikkje om eg hadde klart å takla det.

Det kan ikke herske noen tvil om at Brendis har et godt poeng. Hadde. Det er heller ikke noen tvil om at det for mange av dem som lyttet til diskusjonen kunne virke som om han bare var en halvdårlig musiker som var misfornøyd med at noen ikke likte plata hans. Noen som tilfeldigvis var Stein Østbø eller noe.

Det finnes et segment i den norske befolkningen som er så gjennomført skeptisk til alt det som kommer fra Oslo at de gjør det stikk motsatte av det de får beskjed om. Vi har vel alle sovnet til Dansebandsvisj en eller annen gang i vår tid som drukkenbolter, en mellomlanding mellom drosjen og soverommet. Sett båten fra Stena Line stryke over skjermen mens slagerne har pumpet ut. Alle disse dansebandene som sikkert selger tusenvis av kassetter, og som helt sikkert når noen.

Jeg vet ikke om Dansbandsvisj eksisterer lenger, men jeg husker at man kunne chatte med mobiltelefon, og denne meldingen var rimelig klar - fra sønn til Mor - MAMMA! SKRU AV DRITTMUSIKKEN OG GÅ OG LEGG DEG!

Slik kan det også sies.



2 kommentarer:

Fergie time sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
paaskeharen sa...

Spamspamspam