Drømmen bak drammen

Figen skrev nylig et rørende innlegg om en hun hadde møtt på toget. En som bare ville åka.
Jeg traff to selv på Søndag. Som fort kunne åkt både den ene og andre veien. På en Esso-stasjon. Begge magre- i slutten av førtiåra - med flakkende, engstelige blikk. De luktet av noe innestengt som jeg til slutt identifiserte som pipevann. Og hvis dere vet hva det er, og hva det lukter, så er det greit. Og hvis dere ikke vet, så er det også greit.
Jeg følte sympati med dem. De hadde ihvertfall hverandre, tenkte jeg.
Sympatien ble noe redusert da jeg så kamuflasjecapsene som prydet hodene deres. Jeg leste forøvrig i en nettavis som ikke var aftenbladet.no at röykere var ambisjonsløse. Men er det negativt eller positivt å være ambisjonsløs?
Selv sliter jeg vel mer med å omgås dem som er veldig ambisiøse.


Kommentarer

Bergljot sa…
Hadde du møtt meg på søndag, hadde du møtt en tilsvarende en. Jeg tror ikke jeg luktet pipevann, men jeg luktet ikke godt. Bare spør Rollså.

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta