Hønting hai and low
Rållså og kidsa sitter og spiller et tannlegespill på ipaden. Og jeg sliter med å konsentrere meg om skriverier når jeg hører den insisterende lyden av boret.
Jeg har ikke så mye på hjertet i dag. Jeg har skummet to artikler - den ene der man mente at 'ekspertene' burde slutte å disse dameromanene, for å lese dameromaner er bedre enn å ikke lese noe i det heletatt. Og at det som var bra med dameromanene var den gode dialogen.
Jeg er enig med det om at alt er bedre enn ikke å lese. Kioskromanene er litt for litteraturkritikerne det som vestlandsfanden er for Stein Østbø. Greit å slakte, men egentlig litt under deres verdighet.
Jeg skummet som sagt bare artikkelen, for jeg hadde to unger løse. Men jeg vet ikke om det sto noe om forfatterforeningen, som ikke tar opp medlemmer hvis de ikke skriver høyverdig litteratur, og det gjør dem i mine øyne til litteraturens svar på Mensa. Rett før jeg begynner å lese Frid Ingulstad i protest. Men jeg er nok ikke i målgruppa. Hverken for forfatterforeningen eller Ingulstad.
Den beste boka jeg har lest i det siste var Alf Prøysen's Geitekillingen som kunne telle til ti, eller først leste jeg den to ganger for ungene (fantastiske tegninger forresten), og så dramatiserte vi den, hvor jeg gjorde geitekillingen, og Endre gjorde kalven og oksen, og Ingrid gjorde kua og hesten, og den semimislykkede seilbåten som jeg ga til Morfar til jul i 1980 var seilskuta som Hanen var skipper på.
Nå ble det plutselig et slags innlegg likevel.
God helg.
Jeg har ikke så mye på hjertet i dag. Jeg har skummet to artikler - den ene der man mente at 'ekspertene' burde slutte å disse dameromanene, for å lese dameromaner er bedre enn å ikke lese noe i det heletatt. Og at det som var bra med dameromanene var den gode dialogen.
Jeg er enig med det om at alt er bedre enn ikke å lese. Kioskromanene er litt for litteraturkritikerne det som vestlandsfanden er for Stein Østbø. Greit å slakte, men egentlig litt under deres verdighet.
Jeg skummet som sagt bare artikkelen, for jeg hadde to unger løse. Men jeg vet ikke om det sto noe om forfatterforeningen, som ikke tar opp medlemmer hvis de ikke skriver høyverdig litteratur, og det gjør dem i mine øyne til litteraturens svar på Mensa. Rett før jeg begynner å lese Frid Ingulstad i protest. Men jeg er nok ikke i målgruppa. Hverken for forfatterforeningen eller Ingulstad.
Den beste boka jeg har lest i det siste var Alf Prøysen's Geitekillingen som kunne telle til ti, eller først leste jeg den to ganger for ungene (fantastiske tegninger forresten), og så dramatiserte vi den, hvor jeg gjorde geitekillingen, og Endre gjorde kalven og oksen, og Ingrid gjorde kua og hesten, og den semimislykkede seilbåten som jeg ga til Morfar til jul i 1980 var seilskuta som Hanen var skipper på.
Nå ble det plutselig et slags innlegg likevel.
God helg.
Kommentarer