søndag, mai 12, 2013

Humlesurr

Første gang jeg ble servert alkohol av en voksen var av Mormor. Jeg var fjorten eller femten og hadde tatt en pause i hekkeklippingen.
Hun hadde lang hekk, mormor. Den strakte seg rundt hele tomta.
Det var høysommer, varmt. Lufta sto nesten stille, og støv og ruskrask fra raklehekken klødde på de bare armene mine. Hun hadde rigget bord og stoler i sterke farger i det skyggefulle hjørnet av hagen på forsiden av huset.

Foran meg satte hun en iskald flaske pils fra EC.Dahls bryggeri i Trondheim.

No altså, har du gjort dæ fortjent te ei flask øl i varmin.

Jeg tok måpende i mot glasset og drakk forsiktig fra det. Det var nok ikke det beste jeg hadde smakt.

Mormors filosofi var at hvis jeg var voksen nok til å klippe hekk, så var jeg voksen nok til å drikke øl også.
Det var fint å sitte med mormor og drikke pils. Kjenne meg voksen. Bli behandlet som en.

Det var for all del ikke første gang jeg drakk. Eller lesket meg, som far kalte det. Det var noe om ei flaske Glenlivet som forsvant på mystisk vis fra skapet i stua hjemme (den smakte helt forjævlig blandet med champagnebrus) og så dukket opp igjen på like mystisk vis. Ikke ulikt Jesus.

Og så var det å drikke mest mulig øl når anledningen bød seg, og sjansen for å bli tatt ikke var alt for stor.

Jeg skjemmet meg ikke ut for mormor. Jeg klippet muligens av ledningen til hekksaksa en gang eller to, men det hadde ingenting med ølet å gjøre.

Det sies at Nordmenn (særlig menn) trenger alkohol for å kunne tre ut av skilpaddeskallet sitt. Fordi de fleste av oss er så redde for å vise hvem vi egentlig er. At det åpner dører og gjør det lettere å snakke. Gjør oss mer selvsikre.
Jeg har tidligere uttalt at hvis jeg fikk en samling av de flaueste tingene jeg har gjort i fylla presentert på en skjerm, så hadde jeg muligens aldri kommet til å røre alkohol igjen.
Er man edru selv, så fremstår overstadig fulle mennesker usannsynlig stupide. Alt for trege, alt for sippete, alt for kåte, alt for hissige, alt for voldelige, alt for bråkete, alt for kørka.

Men hvis vi snur på flisa, og sier at noen kunne vist en matinè med høydepunkter fra drikking, så ville jeg kanskje aldri ha sluppet meg edru. Ihvertfall ikke hvis jeg hadde fått følelsen av beruselse på kjøpet.
Can't beat the feeling.

Men denne første offisielle pilsen sammen med mormor mens det var høysommer og humla bokstavelig talt suste, er et fint minne.

2 kommentarer:

klappa slange sa...

Dette innlegget var kjekt og klokt. Kjenner i gjen din beskrivelse av høydepunkter og idioti.

paaskeharen sa...

Takk, klappaslange.