Åtte potter rømme - fire potter smør
Jeg var nylig på et miniforedrag om unger og motorikk og utvikling og kosthold. Blant annet.
Det var i regi av barnehagen og skulle være inspirerende og lærerikt, og få oss foreldre til å forstå hva som skulle til for å optimalisere våre barn. Slik at de kunne bli vinnere, sosialt og på arbeidsmarkedet.
Det var de ordene han brukte, foredragsholderen. Han var ung og kjekk, og hadde småbarnsmødrene i sin hule hånd helt fra begynnelsen.
Det var selvsagt mest mødre. Det er de som bekymrer seg mest. Jeg tror alle som var der først og fremst var der for å få bekreftet at deres unger var normale, og at de selv gjorde en god jobb med sine respektive unger.
Selve fremføringen var relativt klam. Eksperten hadde et powerpointshow hvor han siterte seg selv i skriftlig form, noe som han selv sikkert syntes var optimalt.
Det meste han kunne fortelle var ting som Rållså har fortalt meg før. Men deler syntes jeg var interressant. At hjernen utvikler seg sammen med resten av kroppen (var det ikke det han sa, da?) , men at det siste som er 'ferdig' i utviklingen er evnen til å forstå konsekvensen av sine handlinger.
Denne forståelsen inntreffer ikke før i begynnelsen av tyveårene. Hos noen kanskje aldri.
Det er derfor vi er så teite når vi er tenåringer. Vi er som en rennebil på vei ned en stupbratt bakke. Vi har alt bortsett fra bremser.
Det er kanskje den følelsen vi prøver å gjenskape når vi drikker. Slakke bremser.
Det var i regi av barnehagen og skulle være inspirerende og lærerikt, og få oss foreldre til å forstå hva som skulle til for å optimalisere våre barn. Slik at de kunne bli vinnere, sosialt og på arbeidsmarkedet.
Det var de ordene han brukte, foredragsholderen. Han var ung og kjekk, og hadde småbarnsmødrene i sin hule hånd helt fra begynnelsen.
Det var selvsagt mest mødre. Det er de som bekymrer seg mest. Jeg tror alle som var der først og fremst var der for å få bekreftet at deres unger var normale, og at de selv gjorde en god jobb med sine respektive unger.
Selve fremføringen var relativt klam. Eksperten hadde et powerpointshow hvor han siterte seg selv i skriftlig form, noe som han selv sikkert syntes var optimalt.
Det meste han kunne fortelle var ting som Rållså har fortalt meg før. Men deler syntes jeg var interressant. At hjernen utvikler seg sammen med resten av kroppen (var det ikke det han sa, da?) , men at det siste som er 'ferdig' i utviklingen er evnen til å forstå konsekvensen av sine handlinger.
Denne forståelsen inntreffer ikke før i begynnelsen av tyveårene. Hos noen kanskje aldri.
Det er derfor vi er så teite når vi er tenåringer. Vi er som en rennebil på vei ned en stupbratt bakke. Vi har alt bortsett fra bremser.
Det er kanskje den følelsen vi prøver å gjenskape når vi drikker. Slakke bremser.
Kommentarer
Og du er en drivandes god destructor- Beelsebub og undertegnede bukker i støvet for innsatsen!