mandag, april 15, 2013

Promises

I dag har jeg bakt Ingrid Espelids grove rundstykker sammen med Ingrid og Endre,

Oh, how the mighty have fallen.

Gjærbakst er ikke akkurat mi greie,  men hvis man lover noe så må man prøve å holde det. Det er slett ikke umulig at de ville ha glemt det. Særlig siden de ikke vet forskjell på begrepene 'i går' og 'i mårå', eller ihvertfall ikke hundre prosent.

Jeg er jævlig dårlig til å lære meg nye ting, det gjør meg irritabel. Ikke et ideelt utgangspunkt når man  skal ha to assistenter på tre år med seg. Og det skal helst være koselig, men mens jeg står og slopser med gjæren i ei gryte med melk, og søler over plata, slik at det begynner å ose, med en finger nedi for  å anslå temperaturen, og ungene har hver sin tøydokke : høna Turi og kaninen Lulla, og alle fire vil være midt oppi der det skjer, og det er de også, da frynses jeg i kanten og snakker med streng stemme, og jeg høres akkurat ut som far, selv om far aldri bakte et rundstykke i sitt liv, da føler jeg meg som en dust, og er det også, og jeg skal be om unnskyldning, bare jeg får rørt isammen melet og saltet og melkeblandingen, slik at det ligner på en deig, og så skal det settes til heving, og på dette tidspunktet ser kjøkkenet ut som Pearl Harbour, det ryker fra ruinene og gråtes i krokene, og jeg er slett ikke sikker på om at jeg får faenskapet til å heve.

Da tenker jeg at jeg må slutte å love så mye. Enten det, eller så må jeg begynne å lyve mer.


2 kommentarer:

Anonym sa...

Velkjent velkjent - you are not alone... :) prøv muffinsmix neste gang I :)

Hustvedts sa...

Aiai! Takk for at du minner meg på hvorfor jeg så sjelden bakte med barna til stede da de var mindre. Jeg har jo lurt på hvorfor jeg ikke var ei bedre mor og gjorde det ofte. Men nå kom jeg altså på hvorfor ... (Men jeg KAN bake altså, bare ikke med småbarnshender som skal hjelpe! Litt lettere nå når de er 9 g 12, men det skjer fortsatt ikke ofte!)