Stille i fjøset

Far.
Det er gått mer enn to år siden du døde, men fortsatt tenker jeg på deg hver dag. Mest positive ting, om at jeg savner deg. At du skulle ha vært her og vært bærebjelken i tilværelsen vår, for vi er tidvis hjelpeløse uten deg.
Jeg tenker sinte ting også, at du godt kunne ha vært litt tydeligere på hvordan du ville at ting skulle være før du forlot oss..
For oss har det vært mye gjetting, og så har vi gjort så godt vi kunne. Jeg er ikke helt sikker på om det er godt nok.

Vi er på vei inn i den tiden på året som du likte best. Og jeg ser deg for meg, der du går i sauehuset og skuer utover dyrene.
De står nyklipte og lamtunge.

Jeg kan ikke helt forstå hvorfor du likte lamminga så godt. For meg var det en leksjon i utilstrekkelighet. Jeg syntes at lammene døde som fluer rundt meg. Og det gjorde meg fortvilet. Jeg ble rasende på sauer som avviste sine egne avkom.

Forstår ikke hvordan man kan banke og stange noe så uskyldig som små lam. Men så er jo ikke jeg sau heller.

Nå står sauehuset tomt, som de andre driftsbygningene, og det kjennes så utrolig feil.