tirsdag, mars 19, 2013

Morning has broken


Di som ska i jordå, di komme te himmelen.

Det er min tre år gamle sønn Endre, som ligger på armen min som ytrer disse ordene. Han sier dem som en forenklet sannhet, en sannhet som noen andre har forelagt ham, og han venter halvt på en bekreftelse fra meg. En bekreftelse jeg ikke kan gi ham.

Klokka er kvart på seks en Tirsdags morgen. Det er for tidlig å ta den diskusjonen.

For tidlig på alle måter.

Selv om det var mangt jeg kunne sagt om den saken.

Endre er en fin fyr. En time senere hadde han 'Fantorangen på glattisen-show' for Ingrid og meg.

Den boblende latteren til Ingrid fylte hele leiligheten.

6 kommentarer:

Rållså sa...

Jaja, det er ikke jeg som har lært ham om himmelen. Men jeg HAR syntes litt synd på ham når han prøver å forstå døden kun ved å se for seg at noen sovner og må ligge helt stille nedi den kalde jorda. Himmelen er helt ok. Men det betinger også et helvete. Lurer på når XX vil begynne å fortelle ham om det?

Bergljot sa...

Jeg synes ikke at man trenger å introdusere et helvete bare fordi man har himmel. Ytterlighetene kan være himmel på den ene siden - og ikke himmel på den andre. Her i huset er Kostas skeptisk, Vilikke troende og Vilhellerikke, hun er troende til hva som helst. Og så går hun på barnegospel på bedehuset.

paaskeharen sa...

'Gud har skapt meg, kem har skapt deg, Pappa?' Farmor og Farfar.

frk. Figenschou sa...

"jesus, var det han som gikk til seters for å gjøre seg fet?" yngste figenschou, 3 år. Vi ble aldri introdusert for himmelen, men for de evige jaktmarker. Fungerte fint, ingen "evige ørken" nødvendig for balanseringen.

MM sa...

Her i huset blir vi til blomster og trær når vi dør. Fint i massevis, synes jeg. Og til og med sant.

paaskeharen sa...

Sannere enn himmelen, ihvertfall. Og veldig fint. Evige jaktmarker ville ikke fungert her.