Knausing


Jah. Så har jeg skifta til hvit bakgrunn - slik som et par av mine lesere har anmodet om - ikke spør meg hvordan.Det bare blidde sånn.
Jeg kjenner at jeg savner den gamle.
Jeg går på jobb. Leser Knausgård. Jeg er ikke sikker på om det heter 'å knause' lenger, eller om det bare var før.
Det kan forsåvidt være det samme. Jeg tenker på Jesus når jeg leser Min Kamp. Jeg tenker at så ærlig litteratur har jeg aldri lest før, og jeg vet at det ble ballade i slekta hans da han utleverte de innerste familiehemmelighetene uten filter, at de som ble nevnt var sinte fordi han hadde delt noe som var privat, noe som ikke hører til i det offentlige rom, og jeg forstår det, men jeg mener det kan forsvares, det er tross alt stor kunst det er snakk om her - ikke fyllebilder på internett.
Det er seg selv han utleverer. Usminka.

Jeg skal gladelig innrømme at jeg styrte unna da hypen var på sitt heftigste, jeg gjør alltid det, jeg prøver ikke lenger å være i takt med det nyeste og mest populære på kulturfronten. For hele tiden går det sånne bølger som drar folk med seg. Jeg vet ikke om jeg kan lese ting eller høre musikk 100% hvis det er for sterkt farget av andres oppfatninger. At det på en måte lager forventninger til opplevelsen jeg skal få av det. Jeg vet ikke.

Det eneste jeg fikk med meg da det storma som verst om Knaus, det eneste jeg gadd å lese helt - var dette - overraskede surmaga oppstøtet fra Gert Nygårdshaug i Dagbladet
:http://www.dagbladet.no/2010/08/20/kultur/debatt/debattinnlegg/kronikk/kommentar/13034191/

Han mener at Knausgård burde bruke det litterære talentet sitt på noe annet enn å skrive om seg selv, og dessuten: Hvis Han selv: Selveste Gert Nygårdshaug skulle skrevet en bok om seg selv - så hadde det blitt 12 bind! 12! og ikke stusselige 6!  Dessuten ramser han opp hvor mange kvinner han har ligget med - hele 400 - horer ikke medregnet - og hvor mange land han har vært i. Hm.

 Jeg har lest ei bok av Nygårdshaug, den med sommerfuglen, og den var fin. Men han burde kanskje holde seg til å skrive bøker.
400 Nygårdshaug-samleier i 74 land (pluss horene) over 12 bind - det tror jeg ikke jeg hadde gidda å lese - det hadde blitt for mye.

Den kritikken han retter klarer ikke å skjule det som ligger i bånn - misunnelsen - og da blir det bare trist.
Men jeg har fortsatt 2500 sider igjen, og 5 bind av Min Kamp, og hvis jeg klarer å legge mobilen fra meg, så skal det være overkommelig.




Kommentarer

Hurra for hvit bakgrunn, svart bunn er forferdelig! Sånn, da var det sagt.

Knausgård har jeg ikke giddi å lese, viker unna sånn populistisk litteratur. Med ett stort unntak; Jo Nedbø. Der er jeg svak.

En av de siste leste: "Bikubesong" av Frode Grytten. Den er på nynorsk. Tenkte bare nevne det. Å lese på nynorsk er utfordrende for en jente fra Oslo øst, men den boka var fin.
Øh, NESBØ! Feite fingre på mobilen.
Linda sa…
Vil bare si at jeg liker veldig godt det du skriver.
Linda
paaskeharen sa…
Bikubesong er fin.

Tusen takk, Linda:) Det var hyggelig å høre.

Populære innlegg fra denne bloggen

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Lagelig til for høgg

Om mørke