Small talk med Per(ifer)

Metallica ga sin nye bassist en million dollar for å motivere han for oppgaven.

Da vi rekrutterte vår gjorde han en turnè med rause tusen spenn pr.show. Dette var raust fordi det var tusen kroner mer enn hva vi andre fikk.

Så gjorde vi ham til fast medlem og nå får han det samme som oss andre.

Slik er demokratiet. Nådeløst.

Måler man suksess i penger er man på ville veier men når man snakker med utenforstående later det til å være det eneste de kan relatere seg til.

Det og hvor mange mennesker vi har spilt for.

Hvilkensomhelst samtale med hvilkensomhelst perifer kollega på jobb:

Per(ifer) JAVEL, PÅSKEHARE - E DU UDE Å SPELE NÅGE FOR TIÅ ELLE?

P(åskeharen) (vrir seg litt for han vet hva som kommer) Jodå, me va akkurat i latinamerika (ramser opp land og byer).

Per(ifer) KOR MANGE KOMME DÅR I SNITT NÅR DÅKK E UDE Å SPELE DÅ?

Haren: Tja, på Latinamerika-turen hadde vi kanskje to hundre i snitt.

Perifer: DET VA JO IKKJE MANGE.

Slike 'samtaler' har jeg hele tiden - ikke bare med perifere kolleger - men med andre perifere mennesker også. 'Kor mange plader selle dåkk?' 'Koffår lage dåkk ikkje sånn musikk så di spele på radioen?'.

Noen ganger er det vanskelig å være høflig.

Kommentarer

hahaha! du har tegningen av harekyllingen på profilen din!
paaskeharen sa…
Jess:) Den er ikke direkte prangende, men jeg synes den funker.
Bergljot sa…
Når noen spør meg om hvor store dere er, pleier jeg å si at dere er big in Japan og at dere spiller for tusener på tusener.
Vær en mann - lyg så det renner av deg - si at det kommer tusenvis på konsertene, og at du har kjøpt en del aksjer i Aker nå som penga renner inn.

Og dessuten - et par hundre er jo dødsmange!!! Det kommer ingen og ser på meg. Men bare vent. EN dag, det sier jeg deg - en dag!

Populære innlegg fra denne bloggen

Lagelig til for høgg

Anarkistiske Barnesanger Volum 1

Om mørke