Pauserapport


'LUTON?' Sier hun.
'Luton town', presiserer jeg. 'Forrige gang 'Pool spilte mot Luton i FA-cupen ledet de 3-1 til pause. Men vi vant kampen 5-3. Alonso scoret med et langskudd fra motsatt banehalvdel.'
'Vet du hva jeg hørte nå? BLABLABLA', repliserer hun.
Kjæresten min er slightly mindre opptatt av Liverpools startellver enn meg. Hun har blant annet uttalt at fotball gjør henne 'helt død inni seg'.
Jeg synes egentlig ikke at det er noe problem, for vi har så mange andre felles interresser.

Det står nillnill til pause, i en kamp som har vært mye jevnere enn jeg ville foretrukket, mellom to lag som på papiret er så ekstremt David og Goliat.
Luton Town har kjempet oss ut av stilen. Det er en av de tingene jeg liker med engelsk fotball. De små kan vippe ut de store. Bare de ikke vipper OSS ut.
For da blir jeg zur.

Kommentarer

paaskeharen sa…
Og etter enen hvor riise scoret selvmål er jeg litt muggen.
Anonym sa…
Men jeg har jo gått i den deilige Liverpool-morgenkåpa mi i hele dag! Og dessuten vant jeg hundre kroner da vi vedda om Elvis hadde sunget "You'll never walk alone". Det hadde han jo selvsagt. Ikke si at jeg ikke har peiling på fotball, jeg har jo peiling på både supporterutstyr og supportersang...

Populære innlegg fra denne bloggen

Hits for kids.

Midt i hjerta