torsdag, januar 17, 2008

Easterbunnies and dafodils.


Det er ingenting tristere enn blomster som henger med hodet.
Det er så lett å se hva planter føler: Strutter de og er sterke og friske i fargen så har de det helt knall. Henger de derimot ned og er blasse og misfargede trives de ikke noe særlig.
Det er strengt tatt på grensen til sjølskryt at jeg oppnevner meg selv til plante-forståsegpåer. De fleste planter som har levd under min beskyttelse har måttet bøte med livet. Selv de som i utgangspunktet skulle være seiglivede.
Jeg tror tilogmed jeg klarte å drepe en plastblomst en gang.

Ingen kommentarer: